Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2009 #1 Skrevet 26. juni 2009 Det er vel normalt å tenke slik! Men jeg synes seriøst at babyen min er den nydeligste babyen jeg noen gang har sett! Han er så søt og fin, og så utrolig nydelig. Men så tenkte jeg det her.. jeg vet jo ikke hvordan andre folk ser babyen min! Fordi jeg kan jo se babyer, å tenke at noen er litt søtere enn andre. Jeg synes selvfølgelig min er den søteste, men det synes vel alle andre mødre også. Det er vanskelig å se det med øyne "utenfra" synes jeg! Så.. alle dere andre mødre, synes dere babyen deres er den søteste, mest perfekte babyen dere noen gang har sett?
Gjest emmahjort Skrevet 26. juni 2009 #2 Skrevet 26. juni 2009 Min sønn er stygg som bare det. 3 mnd er han, og det ser ut som om noen har omøblert trynet hans. venninnen min sin sønn er skjønn. skulle ønske vi kunne bytte.
Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2009 #3 Skrevet 26. juni 2009 Jeg synes gutten min er den peneste gutten jeg noen gang har sett. Rett og slett perfekt. :rødme: Min venninne sier at hun synes sønnen min er skjønnere enn de andre i barselgruppa inkludert hennes egen datter. Men ellers tror jeg de fleste mødre er ganske inhabile ja...
Mirabella76 Skrevet 26. juni 2009 #4 Skrevet 26. juni 2009 (endret) Håpar virkelig dette er eit tullesvar. Viss ikkje, så synst eg virkelig synd på gutten din som har deg som mamma. (Gløymte å signera svaret ditt, emmahjort - men det var sjølvsagt ditt innlegg eg sikta til). Endret 26. juni 2009 av Mirabella76
Gjest anonymus Skrevet 26. juni 2009 #5 Skrevet 26. juni 2009 Man blir jo rett og slett forelsket i babyen. Det samme skjer kjemisk i hjernen som ved en forelskelse i en mann/dame. En morsom ting som skjer ved forelskelse er jo at man mister dømmekraften og personen framstår gjerne som perfekt. Det samme gjelder selvfølgelig for babyen! Jeg kan selv med hånden på hjertet si at jeg oppriktig synes at min baby på 4 måneder er verdens vakreste, søteste, flinkeste og mest perfekte unge. Hørte om et ekstremt eksempel på en mamma som var så forelsket i babyen sin at hun ikke greide å dra på barseltreff og slikt, i frykt for å se at også andre babyer var søte. (Dette førte til at hun ble veldig isolert i permisjonstiden ... ).
Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2009 #6 Skrevet 26. juni 2009 Det er et helt vanlig fenomen at nybakte mødre (og kanskje fedre også?) synes synd på andre foreldre fordi de ikke har like søte babyer som de selv har. Enkelte er også overbevist om at den ualminnelig vakre babyen deres er samtaletema på vaktrommet på barsel. Og ja, min baby er også den nydeligste av dem alle :D
Gjest imli Skrevet 26. juni 2009 #7 Skrevet 26. juni 2009 Synes barnet mitt er det vakreste i verden ja Ser jo på andre unger, at noen er penere enn andre, men jeg synes ingen er penere enn ham. Hvis jeg prøver å være objektiv, må jeg si jeg faktisk synes han er en spesielt pen gutt
Malama Skrevet 26. juni 2009 #8 Skrevet 26. juni 2009 Synes barnet mitt er det vakreste i verden ja Ser jo på andre unger, at noen er penere enn andre, men jeg synes ingen er penere enn ham. Hvis jeg prøver å være objektiv, må jeg si jeg faktisk synes han er en spesielt pen gutt Jepp, absolutt enig. Om MIN sønn altså. (Regner med at alle andre, det være seg kolleger, helsesøster, jordmora på hs, slekt og venner og andre bekjente som sier at han er en særdeles skjønn utgave, antakelig sier det om de fleste babyer da, men han ER jo det, likevel )
Gjest imli Skrevet 26. juni 2009 #9 Skrevet 26. juni 2009 Man sier jo liksom at alle unger er skjønne... Og for så vidt er jo alle babyer søte på hver sin måte. Men noen er definitivt penere enn andre... Godt vi alltid synes vår egen er en av de "heldige"
Malama Skrevet 26. juni 2009 #10 Skrevet 26. juni 2009 Ja, man sier jo at alle babyer er pene. Med hånda på hjertet, jeg har egentlig bare sett en baby som IKKE var pen. Men hun vokste meg smeget pen i løpet av det første året eller to da Men vi sa vel til foreldrene hennes også at de hadde et pent barn, og foreldrene syntes det helt sikkert
Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2009 #11 Skrevet 26. juni 2009 Når det gjelder andres barn som jeg ikke har noe forhold til så ser jeg jo klart at noen er mindre "heldig" enn andre når det gjelder utseende. Det finnes ikke stygge barn etter min mening, men søte og litt mindre søte Når det gjelder min egen så synes jeg jo han er utrolig herlig og søtest i verden (som alle andre synes om sine). Men har jo tenkt at det ikke er slik alle andre utenforstående ser på han. Men skal innrømme at jeg sammenlikner litt og prøver så godt det lar seg gjøre å se objektivt på det. likevel ender jeg opp med den konklusjonen at min er søtest
Gjest Flode Skrevet 26. juni 2009 #12 Skrevet 26. juni 2009 Man blir jo rett og slett forelsket i babyen. Det samme skjer kjemisk i hjernen som ved en forelskelse i en mann/dame. En morsom ting som skjer ved forelskelse er jo at man mister dømmekraften og personen framstår gjerne som perfekt. Det samme gjelder selvfølgelig for babyen! Jeg kan selv med hånden på hjertet si at jeg oppriktig synes at min baby på 4 måneder er verdens vakreste, søteste, flinkeste og mest perfekte unge. Hørte om et ekstremt eksempel på en mamma som var så forelsket i babyen sin at hun ikke greide å dra på barseltreff og slikt, i frykt for å se at også andre babyer var søte. (Dette førte til at hun ble veldig isolert i permisjonstiden ... ). He he, det er nok noe i dette ja. Har ikke barn selv, men jeg er sikker på at den lille i magen min blir den peneste babyen i verden... :rødme: Har en eks som jeg da syns var nydeligst i hele verden, han var på ingen måte billedskjønn, men alt ved han gjorde han bare helt utrolig fantastisk herlig!! Når jeg ser han i dag er han en helt helt vanlig gutt, som selvfølgelig har sin sjarme, men som på ingen måte er noe finere enn noen andre... Gudskjelov går aldri denne "forelsken" over med sitt eget barn...
Arkana Skrevet 26. juni 2009 #13 Skrevet 26. juni 2009 Ja, det er rart med det. Jeg kan godt se at andre babyer er pene, eller mindre pene, og jeg har ennå ikke sett en baby som er penere enn min. Han er rett og slett den vakreste i hele verden, og sånn tenker nok alle mødre.
Strix Skrevet 26. juni 2009 #15 Skrevet 26. juni 2009 Man sier jo liksom at alle unger er skjønne... Og for så vidt er jo alle babyer søte på hver sin måte. Men noen er definitivt penere enn andre... Godt vi alltid synes vår egen er en av de "heldige" Jeg syns ikke alle unger er skjønne Men jeg holder heller kjeft enn å si det til foreldrene da såklart!
Gjest MåneSkygge Skrevet 26. juni 2009 #16 Skrevet 26. juni 2009 Synes barnet mitt er det vakreste i verden ja Ser jo på andre unger, at noen er penere enn andre, men jeg synes ingen er penere enn ham. Hvis jeg prøver å være objektiv, må jeg si jeg faktisk synes han er en spesielt pen gutt Jeg har det sånn jeg også
skoeska Skrevet 26. juni 2009 #17 Skrevet 26. juni 2009 Babyen min er seriøst den vakreste, nydeligste, søteste gutten! Håpte jo på en søt baby før jeg fikk han, men at han skulle være SÅ vakker var jeg ikke klar over
Gjest Gjest Skrevet 26. juni 2009 #18 Skrevet 26. juni 2009 Er nå 8 uker på vei. Ett par mnd før jeg ble gravid hadde jeg en drøm om at jeg satt i sofaen med det lille nurket i armene.Jeg hadde ei venninne på besøk. Jeg så ned på barnet mitt og sa til venninna mi at jeg vet at han ikke er særlig vakker,men han er min og jeg er glad i han.Venninna mi må jo bare nikke så ærlig som hun er. Hjelpes meg.Håper ikke denne drømmen er sanndrømt Jeg har nemlig en tendens til og være sanndrømt til tider.
DDuck Skrevet 26. juni 2009 #19 Skrevet 26. juni 2009 "Det finnes bare et perfekt barn i verden, og hver eneste mor har det."
Gjest P2K Skrevet 26. juni 2009 #20 Skrevet 26. juni 2009 Å herre min skaper!! Er ikke meningen å være frekk her, men jeg blir altså så utrolig kvalm av sånne folk som dere. Å babyen min ditt, ååå babyen min datt. En baby er en hårløs, liten person, som stort sett er prikk lik alle andre babyer i hele verden. Herregud, les hva dere selv skriver her da mennesker! Det er greit at man liker ungen sin, men jeg håper dere faktisk blir litt uvel selv av å se hvor sukkersøtt og kvalmende det skrives her. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner, i sær, går fra å være normale mennesker til å høres ut som ensporete babymaskiner, som strør sukker på virkeligheten og får en mental sperre for all annen virkelighet enn den lille kladden dere akkurat har produsert. Som Bill Hicks poengterer: "Your child isn't special" Selv om dere er gamle nok til å ha fått barn og med det skulle kunne gå under kategorien "voksen", må jeg få legge til: Grow up!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå