Barn og musikk

[Gjest Gjest_Bjørn_*]

Jeg er glad i Heavy metal og Black metal,og spiller dette hjemme og i bilen sammen med mine to gutter på 2 og 4 år.

En veninne av meg reagerte sterkt på dette og mente det var uansvarlig av meg å utsette de for den slags musikk.

Jeg ser ikke helt problemet,spiller ikke så høyt at det skader hørselen deres og det

"tvilsomme" innholdet i teksten skjønner de ikke noe av allikevel.

Har hun rett tilå kritisere meg for å spille black metal for mine to gutter når de selv sier de liker det og gjerne vil høre mer?

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke helt problemet så lenge du ikke spiller for høyt. I mine øyne er det bedre at du lar barna vokse opp med "skikkelig" musikk, enn diverse listepop der puppedamer gjør sitt beste for å vrikke seg ut av bikinien.

[Gjest Purple Haze]

Flott at du spiller den musikken du liker sammen med barna dine Hvorfor bry seg om hva andre mener om dette?

Jeg har alltid spilt rock for mine barn, helt fra de var små, og nå har jeg to meget habile gitaristsønner

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er helt riktig å vise barn ulike musikksjangre, ikke bare barnemusikk. Vi prøvde oss på det samme, men det viser seg at mitt barn faktisk liker barnemusikk... Vi får prøve med vår musikk litt senere.

[Mamma1]

Her er det Coldplay som er favoritten, den nyeste plata og "Mine fineste vuggeviser". Så lenge man ikke spiller for høyt er det da ikke noe problem.

Har ei jente jeg alltid spilte "min" musikk til; U2, Metallica, Pink Floyd osv, i dag er hun, til min store fortvilelse, listepopfan, og en svoren Hannah Montana-tilhenger....

[Gjest Glør]

I mine øyne er det bedre at du lar barna vokse opp med "skikkelig" musikk, enn diverse listepop der puppedamer gjør sitt beste for å vrikke seg ut av bikinien.

Enig. De fleste av vennene mine spiller slik rosk/metal hjemme, og ser ikke ut som ungene tar noen skade av det. Foreldrene mine spilte også mye skikkelig musikk hjemme da jeg var liten, noe jeg er veldig glad for i etterkant, siden det gjorde at jeg holdt meg unna de dårlige 80-talls-hitene de fleste på min alder likte.

[Gjest Purple Haze]

Her er det Coldplay som er favoritten, den nyeste plata og "Mine fineste vuggeviser". Så lenge man ikke spiller for høyt er det da ikke noe problem.

Har ei jente jeg alltid spilte "min" musikk til; U2, Metallica, Pink Floyd osv, i dag er hun, til min store fortvilelse, listepopfan, og en svoren Hannah Montana-tilhenger....

Akkurat det går nok over Hvert fall Hanna Montana....

Mine var også listepopfans en periode da de var 8-12 år. Nå hører de på alt mulig, bortsett fra nettopp listepop

[Mamma1]

Godt å høre. Jenta mi er ni år, så da er det håp. Sønnen min er 13, og litt for påvirket av pappaen, bare sånn møl som vassendgutane o.l.

[Leifr]

Pjokken vår er 11 måneder, og vi har i det siste begynt å spille CDer for ham. Holder oss for det meste til klassikerne, dvs. det går litt om hverandre i Ole Brumm, Knutsen og Ludvigsen, gammel Metallica og Iron Maiden, osv.

Alt tyder på at han ikke synes det er noe skummelt med litt grov vokal, og i hvert fall er det kult med musikk som har litt tempo og melodi, for det kan man sprelle til, så alle de gamle thrash-skivene fra åttitallet er fine å ha. Mistenker at en del doom og litt seigere black metal sannsynligvis ville blitt for kjedelig for ham.

Endret 27. juni 2009 av Leifr

[Brunhilde]

Alt folk skal bry seg om!

Jeg syns du skal spille den musikken som gir deg glede, det vil smitte over på barna. Når de begynner å utvikle egen smak er jeg sikker på at du vil ha rom for dette også, ergo ikke noe problem.

[Gjest Gjest]

Hehe... jeg ble oppflaska med nordisk county og western- musikk av ypperste kvalitet (Bjøro Håland, Kikki Danielson osv) - og Svensktoppar med selveste Vikingarna i spissen. I tillegg husker jeg godt eldre søsken som spilte slegere fra bl. a. ABBA, Boney M, Åge Aleksandersen, Terje Tysland og ho som "vil være sola di"... og Rotmo...og sikkert mye mer. JEG endte med å like helt annen musikk enn mine jevnaldrende- spilte helst U2 og Pink Floyd eller Elvis, noe heavy metal og noe blues og jazz mm. istedet for listepopen andre likte. Dette har forøvrig fortsatt.... Tror neppe dette har mye med mine foreldres musikksmak å gjøre, men heller AT de spilte musikk! Og at radioen ofte sto på- og jeg hørte mye forskjellig der også. Klassisk musikk (spes. symfonier) minner meg ennå om da jeg lå hjemme og var sjuk- og mamma styra rundt i heimen mens radioen stod på og jeg lå i sofaen.. et hyggelig minne.

Jeg tror på å spille variert musikk til småttingene, f.eks. musikk som kan roe en ned, gi energi, altså ulike stemninger for å kalle det det- er lurt- musikk er jo følesler...og da er genren ikke så nøye forsåvidt...!

[Gjest Gjest_Kaja_*]

Våre unger har ihvertfall ikke arvet vår musikksmak, ei heller har jeg og mannen arvet våre foreldres smak når det gjelder musikk.

Sønnene mine elsker musikk - eldstemann lager endel musikk selv, spiller og synger, og liker igrunnen det meste av musikk. Han har jobbet som dj i radio og har massevis av musikk hjemme. Yngstesønnen er en hip-hop-gutt i motsetning til broren.

Mannen min elsker Rolling Stones og eldre rock - mens jeg elsker musikk med fin rytme som jeg danser til, trener til eller hører på i bilen - så hos oss er vi 4 forskjellige musikktyper - og ingen tar etter sine foreldre.