Hjelpeløs

[Gjest Gjest_pute_*]

Jeg skriver det her bare for min egen del, for å få sortert ut litt hva som skjer. Men jeg setter også pris på råd og gode ord..

Jeg møtte kjæresten i russetiden, det var magisk. Det sa klikk med en gang og vi hadde det utrolig morsomt og fint sammen. Vi elsket hverandre og følte oss utrolig heldige begge to.

Kjæresten dro på klassetur til Romania, jeg savna ham enormt. Så ble pappa syk. Han fikk hjerteinfarkt og havnet på sykehuset, samme dag som jeg hadde sangeksamen. Eksamen gikk dårlig. Jeg fikk 3.

Ting ble bedre. Jeg kom over karakterskuffelsen, jeg gledet meg til kjæresten skulle komme hjem og det så ut til å gå bra med pappa. Så fikk vi vite at hjertet hans hadde blitt så svekket av infarktet at han trengte å få operert inn en hjertestarter. Den dagen hadde jeg en dårlig følelse i magen. Dagen etter ringte kjæresten. Han hadde fått vite dagen før at en av hans beste venner hadde tatt selvmord. Han hadde ikke taklet nyheten, felte ikke en tåre, men reagerte med å drikke selv sørpe full og havna til sengs med en jente i klassen sin. Jeg tilga ham, men han tilga ikke seg selv.

Onkelen min har hatt kreft en stund. Her om dagen orka han ikke mer, og døde. Pappa ble kjørt med ambulanse til Rikshospitalet for å få operert inn hjertestarteren. Der får han vite at alle legene som er kvalifiserte til den operasjonen, har sommerferie. Han blir kjørt i ambulanse tilbake og må vente 2 uker til før han får operasjonen.

Kjæresten har bestemt seg for at han trenger tid for seg selv for å tenke. Han vil ikke ha støtte og hjelp, og jeg må bare vente til han er ferdig. Det er ikke så lett å være meg akkurat nå.

[I Grosny]

Jeg skriver det her bare for min egen del, for å få sortert ut litt hva som skjer. Men jeg setter også pris på råd og gode ord..

Jeg møtte kjæresten i russetiden, det var magisk. Det sa klikk med en gang og vi hadde det utrolig morsomt og fint sammen. Vi elsket hverandre og følte oss utrolig heldige begge to.

Kjæresten dro på klassetur til Romania, jeg savna ham enormt. Så ble pappa syk. Han fikk hjerteinfarkt og havnet på sykehuset, samme dag som jeg hadde sangeksamen. Eksamen gikk dårlig. Jeg fikk 3.

Ting ble bedre. Jeg kom over karakterskuffelsen, jeg gledet meg til kjæresten skulle komme hjem og det så ut til å gå bra med pappa. Så fikk vi vite at hjertet hans hadde blitt så svekket av infarktet at han trengte å få operert inn en hjertestarter. Den dagen hadde jeg en dårlig følelse i magen. Dagen etter ringte kjæresten. Han hadde fått vite dagen før at en av hans beste venner hadde tatt selvmord. Han hadde ikke taklet nyheten, felte ikke en tåre, men reagerte med å drikke selv sørpe full og havna til sengs med en jente i klassen sin. Jeg tilga ham, men han tilga ikke seg selv.

Onkelen min har hatt kreft en stund. Her om dagen orka han ikke mer, og døde. Pappa ble kjørt med ambulanse til Rikshospitalet for å få operert inn hjertestarteren. Der får han vite at alle legene som er kvalifiserte til den operasjonen, har sommerferie. Han blir kjørt i ambulanse tilbake og må vente 2 uker til før han får operasjonen.

Kjæresten har bestemt seg for at han trenger tid for seg selv for å tenke. Han vil ikke ha støtte og hjelp, og jeg må bare vente til han er ferdig. Det er ikke så lett å være meg akkurat nå.

Jeg kan ikke gi noe godt svar nå, men du fortjener et svar. Jeg vil bare si at jeg ønsker deg godt. Husk at du selv er frisk og sprek og har en god framtid. Har du ei god vennine? Kan du ta med henne på badestranda? Jeg håper du får en fin sommer, og nå er sola på sitt blideste.

Endret 25. juni 2009 av I Grosny

[Sheenaca]

Dette var fælt å lese, jeg har virkelig medfølelse med deg. Jeg håper du har en god venn du kan dele dette med, og som kan gi deg støtte og medfølelse og mange gode klemmer, eventuelt at familien din har omsorg til overs for deg også. Og samtidig, forsøk å vise omsorg for din familie.

Det høres ikke ut som du kan gjøre stort annet enn å vente å se hva som skjer. Men forsøk å finne på noe, være sammen med venner, være ute i solen, trene, holde deg i aktivitet. Det er lov å forsøke å kose seg selv om faren din er syk.

Endret 25. juni 2009 av Sheenaca

[Gjest Gjest]

Samme hva som foregår med faren din, så gjør det ham bra å se at du har det bra. Så mitt råd til deg er å gjøre noe som føles bra, noe som gjør deg glad, selv om det bare er for en liten stund.

[Breakeven]

Dette var trist å lese, sender noen varme tanker og håper at alt ordner seg for deg.