noen dager føler jeg meg verken forelsket eller at jeg elsker ham

[Gjest jente27]

Vi har vært sammen i to og et halvt år nå. Noen dager, som idag og igår, føler jeg ikke at jeg verken elsker ham eller er forelsket i ham. Jeg blir irritert på ham og vil helst bare være alene.

Og så går det over. Det kommer og går.

Dette er mitt første ordentlige forhold.

Har dere det på samme måten? At noen dager er det som om du ikke bryr deg om kjæresten og nesten kunne tenke deg å gjøre det slutt??? Det skal sies at disse følelsene kun oppstår (eller forsvinner) dersom jeg føler at han ikke tar hensyn til meg, bryr seg om meg etc.

Er det vanlig å ha dager hvor man absolutt ikke er forelsket og nesten ikke vil være med personen?

Takker for alle svar.

[Gjest LanaLane]

Går du på p-piller?

[Gjest ts]

Går du på p-piller?

Ja, men det har jeg gjort i over ti år så tror ikke det har noe med saken å gjøre

[Gjest LanaLane]

Ja, men det har jeg gjort i over ti år så tror ikke det har noe med saken å gjøre

Tja, kroppen din forandrer seg og man må ofte bytte prevensjonsmiddel (ifølge min lege).

Eller kanskje du trenger en liten ferie fra din kjære? Jeg hadde det slik jeg også, men p-pillebytte fiksa det for min del.

[attegløyma]

Eg gjekk på p-pillar i over 10 år, og då eg slutta med dei fekk eg eit heilt nytt liv for å vere ærleg. Skal aldri ta i ein p-pille igjen! Men ja, ein går jo ikkje rundt og er forelska heile tida gjennom eit heilt forhold. Det trur eg ikkje er vanleg. Det går opp og ned. Og så lenge ein ikkje tykkjer partneren er dum eller kjedeleg eller teit osv, så skal du ta dei innfalla av forelskelse som ein gave, og kose deg med ein kjekk kar resten av tida

[Lumsk]

Jeg kan også føle det sånn, men det varer heldigvis aldri lenge Det er ofte et tegn på at vi har vært for mye sammen i en periode og trenger litt pusterom. Viktig med et par timer for seg selv i ny og ned, hos oss merker jeg forskjell når han har treningsfri. De få timene i uka han har fotballtrening er min alenetid Ei helg fra hverandre kan også gjøre godt, da får jeg tid til å kjenne etter hvor viktig han er for meg og savne han.

[Gjest ts]

Jeg kan også føle det sånn, men det varer heldigvis aldri lenge Det er ofte et tegn på at vi har vært for mye sammen i en periode og trenger litt pusterom. Viktig med et par timer for seg selv i ny og ned, hos oss merker jeg forskjell når han har treningsfri. De få timene i uka han har fotballtrening er min alenetid Ei helg fra hverandre kan også gjøre godt, da får jeg tid til å kjenne etter hvor viktig han er for meg og savne han.

Jeg er litt motsatt.... Får disse følelsene når han prioriterer andre ting over en kortere periode, og vi ikke gjør noe spesielt sammen annet enn å legge oss og spise middag sammen. Har fått høre at jeg er kravstor

[Karry]

Vi har vært sammen i to og et halvt år nå. Noen dager, som idag og igår, føler jeg ikke at jeg verken elsker ham eller er forelsket i ham. Jeg blir irritert på ham og vil helst bare være alene.

Og så går det over. Det kommer og går.

Dette er mitt første ordentlige forhold.

Har dere det på samme måten? At noen dager er det som om du ikke bryr deg om kjæresten og nesten kunne tenke deg å gjøre det slutt??? Det skal sies at disse følelsene kun oppstår (eller forsvinner) dersom jeg føler at han ikke tar hensyn til meg, bryr seg om meg etc.

Er det vanlig å ha dager hvor man absolutt ikke er forelsket og nesten ikke vil være med personen?

Takker for alle svar.

Det er nok ingen som går rundt og er forelsket hele tiden, og gjennom et langt liv så blir det litt slitsomt om man skal gå rundt og vurdere hvordan man har det til stadighet.

Jeg har nok vært litt som deg, hatt et sterkt behov for samhold/nærhet/tilstedeværelse. Blir dette behovet for høyt kan virke litt klengete og uselvstendig. Kanskje du skal prøve å frigjøre deg litt fra han som eneste kilde til din lykke og følelselsmessige tilfredshet? Hva med andre venner, aktiviteter mm som også er hyggelig og hvor han ikke trenger å stå i fokus. Det kan både føles litt pressende og slitsomt for han hvis hans innsats kontinuerlig blir målt og veid?

[Gjest ts]

Det er nok ingen som går rundt og er forelsket hele tiden, og gjennom et langt liv så blir det litt slitsomt om man skal gå rundt og vurdere hvordan man har det til stadighet.

Jeg har nok vært litt som deg, hatt et sterkt behov for samhold/nærhet/tilstedeværelse. Blir dette behovet for høyt kan virke litt klengete og uselvstendig. Kanskje du skal prøve å frigjøre deg litt fra han som eneste kilde til din lykke og følelselsmessige tilfredshet? Hva med andre venner, aktiviteter mm som også er hyggelig og hvor han ikke trenger å stå i fokus. Det kan både føles litt pressende og slitsomt for han hvis hans innsats kontinuerlig blir målt og veid?

Jeg skjønner hva du mener. Nå er jeg mye mer sosial enn hva han er, og driver med egne aktiviteter. Men jeg kan gjerne ha ham med, det synes jeg bare er gøy. Når jeg da får følelsen av at han ikke vil ha meg der,, så kan jeg bli lei. Vil for all del ikke være med ham hele døgnet, det er ikke det. Men for meg så er det ikke slitsomt å ha ham i nærheten, og det er dette jeg kan føle han til tider synes er slitsomt; å ha meg i nærheten. Som da igjen forandrer mine følelser for ham. At jeg igjen ikke vil være med ham. På samme måte som at hvis vi ikke har sex på flere dager, så kan det nesten kjennes ut som om følelsene mine for ham kjølner. Kan hende det bare er en forsvarsmekanisme, at jeg frykter at jeg elsker ham mer etc., og derfor slår jeg (ubevisst) av følelsene mine?

[LilleCanCan]

Det kan virke som en forsvarsmekanisme mtp det du skriver om at han "ikke vil ha deg i nærheten".

Jeg har og mine dager med sambo, hvor jeg blir irritert og lei av han, men dette går fort over, og faktisk var jeg verre slik i begynnelsen av vårt forhold. Mye fordi jeg var redd for å bli sviktet så klart.

Nå når jeg vet at han sannsynligvis ikke vil svikte meg, så merker jeg at jeg bryr meg mer om han, og forholdet vårt også.

Men hvordan er han når han "ikke vil ha deg i nærheten"?

Apropo p-piller. Jeg ble faktisk "mer" glad i han, og følte virkelig kjærlighet når jeg sluttet med disse pillene.

[Gjest ts]

Det kan virke som en forsvarsmekanisme mtp det du skriver om at han "ikke vil ha deg i nærheten".

Jeg har og mine dager med sambo, hvor jeg blir irritert og lei av han, men dette går fort over, og faktisk var jeg verre slik i begynnelsen av vårt forhold. Mye fordi jeg var redd for å bli sviktet så klart.

Nå når jeg vet at han sannsynligvis ikke vil svikte meg, så merker jeg at jeg bryr meg mer om han, og forholdet vårt også.

Men hvordan er han når han "ikke vil ha deg i nærheten"?

Apropo p-piller. Jeg ble faktisk "mer" glad i han, og følte virkelig kjærlighet når jeg sluttet med disse pillene.

Hei og takker for svar.

Når han ikke vil ha meg i nærheten så går han ut og gjør sine ting uten å invitere meg med, det kan være flere dager på rad, og ting som jeg anser som "kjæresteting" å gjøre. Eller så holder han seg stort sett for seg selv, og, og dette er vel det største problemet mitt, han prater til meg som om jeg er en kompis, veldig lite romanse eller seksuelle undertoner eller hva det måtte være. Kan hende det er slik det er meningen at det er i forhold som har vart en stund. Er ikke helt sikker på hvordan jeg forventer at det skal være. Han sier selv at noen ganger så får han nok av meg, men jeg synes ikke at jeg er in his face hele tiden heller da. Forrige gang han var "lei" av meg så hadde jeg vært bortreist i en uke, og trodde alt skulle være fryd da jeg kom tilbake.

Og det et disse periodene som gjør at jeg mister alt av sommerfugler i magen og har egentlig lyst til å dra på ferie med venninner og være borte i lengre tid.

Men så går det da over etter noen dager. Det har ihvertfall gjort det tidligere.

Forhåpentligvis er dette normalt?

Det ble litt sånn at jeg tenkte at siden folk skiller seg og går fra hverandre rett som det er, kan det være i perioder som dette, at man blir "lei" personen og ikke føler man får det man ønsker, selv om det kun er over en kortere periode. Men nå orker jeg ikke å vurdere å forlate ham heller pga en småting som dette, selv om jeg ikke vet om det er vanlig eller ei. Nå skriver jeg bare surr.

[Solskinnsbolla]

Tja, kroppen din forandrer seg og man må ofte bytte prevensjonsmiddel (ifølge min lege).

Eller kanskje du trenger en liten ferie fra din kjære? Jeg hadde det slik jeg også, men p-pillebytte fiksa det for min del.

Du opplevde det nok som reelt, men herregud hør på deg selv da: Det er p-pillene sin skyld at jeg begynte å føle annerledes for kjæresten min. Jeg tror nok heller at det handler om mer dyptgripende ting enn det. Hva skjer neste gang du ikke er tent på han lenger, går du til legen og får lagt inn spiral?

Men til trådstarter: Du sier at det oppstår når han har skuffer deg, og da er det jo en helt vanlig reaksjon at du på en måte trekker dine følelser tilbake i redsel for å bli "utslettet"-du tar ubevisst vare på deg selv.

[Gjest brutal_mann]

Helt normalt og ikke noe å bekymre seg for. Noen dager er til for å være fri, andre dager er for å være avhengige av hverandre. Variasjon er sundt!

[Lunamamma]

Hei og takker for svar.

Når han ikke vil ha meg i nærheten så går han ut og gjør sine ting uten å invitere meg med, det kan være flere dager på rad, og ting som jeg anser som "kjæresteting" å gjøre. Eller så holder han seg stort sett for seg selv, og, og dette er vel det største problemet mitt, han prater til meg som om jeg er en kompis, veldig lite romanse eller seksuelle undertoner eller hva det måtte være. Kan hende det er slik det er meningen at det er i forhold som har vart en stund. Er ikke helt sikker på hvordan jeg forventer at det skal være. Han sier selv at noen ganger så får han nok av meg, men jeg synes ikke at jeg er in his face hele tiden heller da. Forrige gang han var "lei" av meg så hadde jeg vært bortreist i en uke, og trodde alt skulle være fryd da jeg kom tilbake.

Og det et disse periodene som gjør at jeg mister alt av sommerfugler i magen og har egentlig lyst til å dra på ferie med venninner og være borte i lengre tid.

Men så går det da over etter noen dager. Det har ihvertfall gjort det tidligere.

Forhåpentligvis er dette normalt?

Det ble litt sånn at jeg tenkte at siden folk skiller seg og går fra hverandre rett som det er, kan det være i perioder som dette, at man blir "lei" personen og ikke føler man får det man ønsker, selv om det kun er over en kortere periode. Men nå orker jeg ikke å vurdere å forlate ham heller pga en småting som dette, selv om jeg ikke vet om det er vanlig eller ei. Nå skriver jeg bare surr.

Dette kan være normalt, eller det kan være et hint om at dere bør gå videre.

Jeg føler innimellom at jeg heller burde være alene/han er så teit osv, og som du ser på signaturen min så gifter jeg meg med ham om 1 uke.

Vi er et godt team og gode foreldre hele tida, vi krangler litt, er noen ganger forelsket, men stort sett er vi bare glade i hverandre. Dette perspektivet tror jeg er viktig å ha for at et forhold skal overleve. Forelskelsen varer ikke, den kommer i drypp når en av dere gjør noe hyggelig for den andre, eller en krangel åpner øynene deres.

I ditt tilfelle kan det være vanskelig å se hva det kan være. Det du i alle fall må gjøre, er å prate med ham om det. Hvis dere over lengre tid føler at dere ikke savner hverandre selv om dere er borte fra hverandre, er det et tegn på at dere enten må jobbe med å komme tilbake til hverandre, eller dere må gå ut av forholdet. For å finne ut av dette må dere ha en god dialog, og dere må være ærlige overfor både dere selv og den andre om hva dere selv vil.

Ikke så mye jeg kan hjelpe med, dessverre. Men en prat er i mine øyne løsningen på alt. Er han ikke interessert i å snakke ut om et tilsynelatende så stort problem som det dere har nå, så er det vel ikke stort håp for at han vil løse andre kommende problemer med hjelp av dialog, heller.

Lykke til!