Stakk på jentetur uten forloveren

[Gjest Gjest_utlogga_*]

Hei,

Jeg har fått i oppdrag å være forlover til ei venninne som bor en annen plass i landet enn meg.

Har hatt kontakt med flere av hennes venninner og jenter vi kjenner godt begge to om utdrikningslaget.

Fant nettopp ut tilfeldigvis at flere av disse jentene og brura hadde vært på "jentetur" til storby - hørte ikke et kvidder om dette av de andre jentene da vi like før dette pratet om utdrikningslaget.

Vet ikke om dette er noe de hadde avtalt på forhånd, men det var ikke noe intim gjeng, de var 6-7 stykker.

Føler meg uttafor her... all lyst til å gjøre forloverting forsvant. Er det ikke vanlig at man tar med seg forloveren sin når man finner på ting bare måneder til et halvt år før bryllupet?

Har lyst til å drite i hele opplegget, legger jo masse gratistimer ned i dette her. Har jo en jobb og et hus å passe på vedsiden av...

Synes dere dette var rart? Ville dere følt dere utenfor?

[Gjest Gjest]

Nei, ærlig talt. Mener du virkelig at siden du er forlover så skal bruden inkludere deg i alt moro hun foretar seg helt frem til bryllupet? Det blir bare for dumt og barneskoleaktig.

[Gjest utlogget]

Nei, ærlig talt. Mener du virkelig at siden du er forlover så skal bruden inkludere deg i alt moro hun foretar seg helt frem til bryllupet? Det blir bare for dumt og barneskoleaktig.

Se det for deg selv. Du legger ned masse timer i et arbeid for en venninne, og "takken" er at du ikke blir spurt om å få være med på tur. Du er åpenbart blitt elegant forbisett. Hadde det ikke gjort deg litt nedfor?

Jeg er altså en av dem som forventer meg litt tilbake her i livet, fordi om man ikke ber om noe, får man aldri noe. Jeg synes det er dårlig gjort å forvente at folk skal jobbe for deg gratis og så ikke gidde inkludere dem i planene dine en gang.

[Rosalie]

Åvære forlover inkluderer strengt tatt ikke mer jobb enn å skrive under forlovererklæringen. Alt annet du hjelper bruden med ifm. bryllupet gjør du av egen fri vilje.

Og nei - jeg ser virkelig ikke problemet i at hun reiste på jentetur med en gjeng du ikke er en del av.

[Gjest utlogget]

Åvære forlover inkluderer strengt tatt ikke mer jobb enn å skrive under forlovererklæringen. Alt annet du hjelper bruden med ifm. bryllupet gjør du av egen fri vilje.

Og nei - jeg ser virkelig ikke problemet i at hun reiste på jentetur med en gjeng du ikke er en del av.

"Har hatt kontakt med flere av hennes venninner og jenter vi kjenner godt begge to om utdrikningslaget."

Jeg kjenner tre av dem godt og resten har jeg møtt flere ganger.

Hvordan kan man si at det er "frivillig"? Det forventes jo både det ene og det andre, og sier man nei til å være forlover, blir jo vedkommende sikkert fornærma. Hvordan takker man nei liksom?? Er ikke det som å si fra seg vennskapet? Eller? Jeg klarer ikke sånne uskrevne regler-drit... det er ganske tydelig at bryllup er en chick-sak. Har såvidt satt foten inn i den verdenen og føler meg allerede som ei sladderkjerring

Skjønner nå at jeg burde sagt nei til å i det hele tatt være forlover.

[Eplefe]

Da hadde du sikkert fornærmet henne.

Men! Jeg har en vill idé.

Hva med å: (drumroll) snakke med venninnen din og spørre hvorfor de dro uten deg? Ja, sjansen for at du høres ut som en småtragisk sutrekjerring er der, men det er den når du starter en tråd på KG og.

[Gjest Miley]

Jeg skal være så ærlig å si at jeg hadde nok blitt litt lei meg. Ikke nok lei meg til å droppe hele forloverrollen, men nok til at jeg hadde blitt litt stuss og trist.

[Gjest Gjest]

Føler meg uttafor her... all lyst til å gjøre forloverting forsvant. Er det ikke vanlig at man tar med seg forloveren sin når man finner på ting bare måneder til et halvt år før bryllupet?

Eh,... nei? Skal hun fortelle deg alt hun foretar seg det siste halve året før bryllupet, bare fordi du er forlover? Må visst begynne å tenke meg om neste gang jeg bestiller en tur, kanskje det sitter masse folk rundt omkring og er sure for at de ikke fikk bli med? :gjeiper:

[Lilly-L]

Jeg synes også dette var litt rart. For meg er min forlover en av de som kjenner meg aller best, og som er en veldig god venninne. At du da ikke har hørt noe i det hele tatt om dette her, det hadde jeg stusset litt over ja.

Er du den eneste av venninnegjengen som bor et annet sted i landet enn de andre jentene? Kan det ha vært en "siste-liten"-tur? Jeg ville rådet deg til å snakke med bruden, jeg. Dumt hvis du skal gå og gnage på dette.

[Gjest Marillia]

Jeg har flere venner som kjenner hverandre, men som ikke omgåes. Jeg kunne glatt dratt på tur med syklubben min, eller rødvinsklubben - og ikke invitert med forloveren min. Nå er det himla mange år siden jeg giftet meg da, men jeg stort sett samme vennene, og forloveren min (som også bor på en annen kant av landet) hadde ikke blitt (i dag) invitert med på klubbtur.

Om forloveren var en del av venninnegjengen, og disse dro uten henne - så er det rart...

[Gjest Gjest]

Se det for deg selv. Du legger ned masse timer i et arbeid for en venninne, og "takken" er at du ikke blir spurt om å få være med på tur. Du er åpenbart blitt elegant forbisett. Hadde det ikke gjort deg litt nedfor?

Jeg er altså en av dem som forventer meg litt tilbake her i livet, fordi om man ikke ber om noe, får man aldri noe. Jeg synes det er dårlig gjort å forvente at folk skal jobbe for deg gratis og så ikke gidde inkludere dem i planene dine en gang.

Jeg ser virkelig ikke problemet. At du hjelper henne med bryllupet betyr ikke at du har rett til å elge deg innpå henne helt frem til bryllupet. Hun har lov til å finne på kjekke ting med andre venninner, uten å invitere deg. Det er slett ikke venninnen din som er urimelig her.

Hun har bedt deg om å være forlover. Du sa helt frivillig ja. Hun ba deg om en tjeneste. Du forlanger i ettertid lønn i form av at hun ikke skal finne på noe gøy uten at du også skal få være med. Forlanger du alltid betaling for å hjelpe vennene dine? Det gjør ikke jeg. Og tror du ikke hun er takknemlig for hjelpen du gir? Er ikke det at hun er takknemlig nok for deg?

[Gjest utlogget]

Er du den eneste av venninnegjengen som bor et annet sted i landet enn de andre jentene? Kan det ha vært en "siste-liten"-tur?

Hehe, nei. En av dem bor i samme by som meg. Og siden hun ene bor i utlandet vil jeg tro det var nøye planlagt.

Forlanger du alltid betaling for å hjelpe vennene dine? Det gjør ikke jeg. Og tror du ikke hun er takknemlig for hjelpen du gir? Er ikke det at hun er takknemlig nok for deg?

Dette var fine og store ord, og jeg skulle ønske jeg kunne tenke så moralsk hele tiden.

Men denne takknemligheten du prater om, hvordan viser hun den? Noen ganger vil man ha handling, ikke ord. Akkurat som med mannfolk. Jeg kommer til å få skryt for utdrikningslaget (DERSOM bruden er fornøyd) og for talen i bryllupet (DERSOM bruden er fornøyd), og takknemmelig er hun DERSOM hun er fornøyd, men et "takk for at du tar på deg dette arbeidet" hadde kanskje vært ok?

Hvordan uttrykker DU takknemlighet ovenfor dine venner i hverdagen? Er du sikker på at noen av dem ikke sitter igjen med en følelse av at du tar dem for gitt?

Jeg ble altså jævli skuffa... hadde trodd dette var en slik ting hun hadde invitert meg med på. Hvertfall når hun vet at ikke er omsvermet med venner akkurat her jeg bor nå. Men mest sannsynlig har hun huet fullt av bryllupsplaner og nok med sist, og tenkte nok ikke over at det kunne såre.

Dessuten er det vel som mange sier her, jeg er vel kanskje _egentlig_ ikke i den samme gjengen selv om jeg kjenner mange av dem. Men tenkte da altså forloverpasset ville gi meg innslipp, for jeg hadde elsket å blitt invitert. Nuvel. Jeg får bare svelge kamelen og kjøre på videre.

Det er bare veldig sårt å stå utenfor noen ganger.

[frk.strøken]

jeg skjønner veldig godt at du ble skuffa og lei deg.

Jeg hadde følt det på akkurat samme måten.

[Phaedra]

jeg skjønner veldig godt at du ble skuffa og lei deg.

Jeg hadde følt det på akkurat samme måten.

Enig i denne. Skjønner at du er skuffa. Samtidig ville jeg ikke satt det i sammenheng med rollen som forlover. Jeg er ganske sikker på at hun setter stor pris på deg også, ettersom hun valgte deg Det er nok en annen grunn til at det bare ble dem som dro.

[Dalmore]

Denne tråden kunne nesten vært skrevet av min forlover: jeg har nemlig akkurat vært på jentetur uten henne. Men det var med min venninnegjeng fra videregående, vi reiser fast på tur en gang i året. Forloveren min kjenner de andre jentene, noen av dem tildels ganske godt, men er ikke en del av den "gjengen". Likevel kan jeg virkelig ikke se for meg at hun skulle bli sur av den grunn...

Er det liksom ikke lov å være sammen med andre enn forloveren i månedene før bryllupet? Og hvis dette var snakk om en venninnegjeng som du ikke var en del av, så hadde det vel nesten vært rarere om du ble spurt om å være med?

Min forloveren er en veldig god venninne, men det betyr ikke at jeg ikke også har andre gode venninner. Og jeg har valgt henne ut fra at det er hun jeg vil ha nær meg på en slik dag, det er hun jeg helst vil ha med på forberedelser, og det er hun jeg tenker at kan fortsette å stå nær meg i ekteskapets opp- og nedturer. Det betyr ikke at hun fyller ALLE venninnebehov, eller at de andre venninnene ikke er like gode og nære. Det må jo være lov å være tett med flere enn en person?