Hva er galt med utroskap?

[Gjest Madre Mia]

Ser at det i annenhver tråd her er snakk om utroskap av noen som er utsatt for det. Det virker som om det er mer vanlig enn troskap og derfor spør jeg;

Ligger det ikke i menneskets natur å ha flere partnere? Er det bare pga samfunnets og religionens allmenne oppfatning at man ikke aksepterer utroskap? Hva om alle hadde hatt et avslappet forhold til det, da hadde ingen blitt såret eller følt seg vraket. Eller?

Det finnes mange naturfolk som lever i polygami (flerkoneri/flermanneri eller bare flere partnere uten å være gift). Er disse menneskene mer ulykkelig enn oss?

[Stillest vann]

Utroskap er galt, det ligger i navnet. Men om det er greit å ha sex med andre er opp til begge (alle?) partene i forholdet. Hvis alle er enige om at det er greit, er det jo ikke utroskap.

Endret 24. juni 2009 av Stillest vann

[Chakoya]

Vil bare legge ved debatten angående Polygami i denne tråden

Polygami i Norge

Norgesglasset 17.10.06

Professor i Sososiologi prater om:

Her snakkes det blandt annet om Polygami i andre land også.

Hva Polygami betyr osv.

Hvordan Polygami er, hvilket samfunn som skal til for polygami.

Moraler og verdier.

Polygami som arbeidsfellesskap og produksjonsfellesskap.

Bror og søsterforhold, slektsforhold viktigere enn ekteskap osv.

Snakkes også om lover og regler som eventuelt hadde måttet vært innført ved Polygami her i Norge osv.

Barnetrygd, skilsmisse osv...

Endret 24. juni 2009 av Chakoya

[Katitzi]

Det er jo dette med å gå bak ryggen på en annen som er problemet, det finnes jo mennesker som lever ut sine fantasier sammen (swinging) eller hver for seg (åpent forhold) og er enige om at det er greit for dem, mens andre vil ha det monogamt.

Ingen av delene er galt, men det er galt å gå bak ryggen på noen som ikke vet hva som foregår.

[kristian82]

Ha så mange partnere du vil for meg, men da får du være i et åpent forhold. Er man i et forhold der begge er enige om å være eksklusive, er det feil å være utro helt uavhengig av samfunnets holdninger, eventuell biologi osv.

Endret 24. juni 2009 av kristian82

[Gjest Gjest_mann_*]

Ser at det i annenhver tråd her er snakk om utroskap av noen som er utsatt for det. Det virker som om det er mer vanlig enn troskap og derfor spør jeg;

Ligger det ikke i menneskets natur å ha flere partnere? Er det bare pga samfunnets og religionens allmenne oppfatning at man ikke aksepterer utroskap? Hva om alle hadde hatt et avslappet forhold til det, da hadde ingen blitt såret eller følt seg vraket. Eller?

Det finnes mange naturfolk som lever i polygami (flerkoneri/flermanneri eller bare flere partnere uten å være gift). Er disse menneskene mer ulykkelig enn oss?

Hvem er far til/har ansvaret for barnet, er nok ganske sentralt, men bortsett ifra det, så er det ikke så nøye så lenge hun er renslig(vasker bort væsker som ikke hører hjemme), forblir frisk og er svært diskre!

[Breakeven]

Det får vel være opp til hvert enkelt par, men gjør du noe som du ikke vil at partneren skal vite så er det utroskap. Noen lever i åpne forhold og syns det er greit at de har sex med andre, DA er det ikke utroskap fordi det er noe de har avtalt. Folk flest har forskjellige syn på utroskap, noen syns at kyssing ikke kan betegnes som utroskap, andre syns det..osv. Det finnes ikke noe fasitsvar her og det kan diskuteres i en evighet for det er ikke alltid helt svart hvitt.

[Gjest Elfrida]

Det er litt naivt å tro at "naturfolk" lever uten regler. Alle samfunn har regler for å organisere samfunn og familieliv. Selv om de kan ha flere partnere er det langt fra regelfritt, og jeg tror det er nærmere menneskenaturen å ordne livet sitt slik at man vet hva man har å forholde seg til, hvem som er mor og far osv, enn det motsatte.

I tillegg er det vel slik at man antar at barn som har vokst opp med sin far statistisk sett har hatt større overlevelsessjanser. Derfor har folk som har en hang til lengre stabile forhold hatt en fordel evolusjonsmessig.

[Anglofil]

For meg virker det helt unaturlig å ha flere partnere, men det som er naturlig for meg, er ikke nødvendigvis det for andre.

Jeg ser ikke ned på mennesker med flere partnere, men det jeg har problemer med er når man går bak ryggen til et menneske som kanskje elsker og stoler på en, og misbruker det menneskets tillit, fører dette mennesket bak lyset og kanskje bygger forholdet på helt feil premisser, eller om ikke annet på uærlige premisser. For meg handler dette om respekt for sin partner, og ikke føre den andre bak lyset, og at man ikke ønsker partneren vondt.

Er man ærlig om at man ikke tror på monogami, og man finner fram til sammen at dette er noe som er greit for begge parter, så ser ikke jeg noe galt i det.

Mvh Yvonne

Endret 26. juni 2009 av Yvonne

[Gjest Gjest_Marie_*]

Det er litt naivt å tro at "naturfolk" lever uten regler. Alle samfunn har regler for å organisere samfunn og familieliv. Selv om de kan ha flere partnere er det langt fra regelfritt, og jeg tror det er nærmere menneskenaturen å ordne livet sitt slik at man vet hva man har å forholde seg til, hvem som er mor og far osv, enn det motsatte.

I tillegg er det vel slik at man antar at barn som har vokst opp med sin far statistisk sett har hatt større overlevelsessjanser. Derfor har folk som har en hang til lengre stabile forhold hatt en fordel evolusjonsmessig.

Fant denne linken. Her er det visst ikke så nøye hvem som er faren, her vokser barna opp med flere fedre. Dette må da være toppen på generøsitet....

http://www.apollon.uio.no/vis/art/2007_3/A.../ekteskap_tibet