Er det virkelig egoistisk av meg å ikke ville ha flere barn?

[lille_mei]

Jeg fikk da altså høre av noen på jobb, at jeg var egoistisk hvis jeg ikke ville ha flere barn og kjæresten ville ha det.

Jeg har ett barn fra før og han har ingen.

Skal jeg la hans ønske gå forran mitt og "gi" han ett barn?

Jeg føler det er vannskelig å følge opp det barnet jeg allerede har. Føler meg ikke som en god mor, men jeg gjør så godt jeg kan. Det skal sies at jeg ikke er en dårlig mor heller!

Jeg har ikke lyst på ennå ett barn og dermed kanskje yte ennå mindre da jeg får to barn å ta meg av.

I tillegg har jeg en bipolar lidelse som jeg ikke ønsker at barna mine skal føre videre. Det er ingen alvorlig sykdom og mange har det og fungerer normalt.

Vanligvis er det annen hver ledd som kan få det daignosert.

Og jeg ønsker ikke at mine barn skal oppleve med sine barn, det jeg har påført mine foreldre.

[Gjest imli]

Vil vel ikke akkurat si det er egoistisk, men jeg synes du bør informere kjæresten din om dette så fort forholdet deres blir seriøst, hvis ikke den situasjonen har oppstått allerede. Slik at han vet hvor han har deg, og ikke regner med at dere skal få barn sammen i fremtiden, og så står der en dag og kanskje må velge mellom deg og ønsket om å få barn.

[Gjest Glør]

Det er da opp til deg, du skylder han ingenting. så lenge han er klar over det må han avgjøre hvor viktig barn evt er for han. Kjenner noen som er i din situasjon, og de har bare sagt klart fra om dette til kjæresten, så har han godtatt det. Ingen andre enn dere har noe med det, så drit i hva andre sier.

[Fun Light]

Enig med det som står skrevet over!

Dette er din privatsak. Ikke få flere barn fordi du føler at du bør!

Men informer kjæresten din om det.

[Katitzi]

Neida, du er ikke egoistis, du har dine grunner du, uten at man trenger noen grunn for å velge barn/ikke barn/flere barn/ikke flere barn etc etc.

Det du bør gjøre er å si ifra til kjæresten din om dette, slik at han har muligheten til å finne seg en kjæreste som deler hans ønske om å få barn hvis det er noe som er svært viktig for han.

[Gjest Gjest]

Nei, overhodet ikke. Et barn bør være ønsket av begge foreldrene. Men jeg er enig i dem over her som sier at du bør la kjæresten din få vite om hvor ståa ligger.

[Gjest Gjest]

Jeg mener det er egoistisk, siden du har barn fra før og han ikke har noen barn.

Hvis kjæresten min - som har barn fra før - ikke ønsket å få barn med meg, så ville jeg satt pris på å få vite det veldig tidlig i forholdet, og da ville det vært naturlig for meg å forlate han.

[lille_mei]

Takk for gode svar og synspunkter.

[Ulrikke]

Da jeg ble sammen med sambo, som har tre barn fra før, var jeg ganske tydelig på at jeg alltid har sett for meg å få barn. Jeg ga også klart uttrykk for at dersom han syntes det var nok med hans tre (noe jeg hadde full forståelse for!!), så var det helt ok, men da ville ikke jeg velge å være sammen med ham. Ikke som noen trussel altså, men bare helt ærlige synspunkter...

Heldigvis for meg, så synes sambo det var naturlig at jeg ville bli mamma selv, og vi har nå en datter sammen i tillegg til de tre han har fra tidligere.

Du er IKKE egoistisk. Det er helt ok å ikke ville ha flere barn! Det som er egoistisk i så fall, er å ikke si fra til kjæresten din!

[CeeCee]

Du er ikke egoistisk. Regner med han gikk inn i dette forholdet vel vitende om at du ikke ville ha flere barn? Hvis ikke kan jeg forstå at han føler seg litt lurt...

Jeg har også et barn fra tidligere forhold, og får alltids skutt inn i en samtale på date at jeg er helt ferdig med barn. Jeg mener det er svært viktig å opplyse om slike ting!

[stjerneskudd]

Han må vertfall få vite, helst fra dagen dere møttes...

Hadde jeg vert han hadde jeg gått på dagen, men kanskje han kan leve videre uten barn- kunne aldri jeg..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Han må vertfall få vite, helst fra dagen dere møttes...

Hadde jeg vert han hadde jeg gått på dagen, men kanskje han kan leve videre uten barn- kunne aldri jeg..

Lykke til!

Enig

[Gjest strykebrett]

Det å gjøre en annen fornøyd er ikke en god grunn til å få barn. Jeg syns du har veldig gode grunner til å ikke ønske deg flere barn (ikke at man trenger å forsvare det). Så lenge kjæresten din vet hvordan det ligger an syns jeg ikke du er egoist i det hele tatt. Snarere realistisk og gjennomtenkt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det hadde vært mye mer egoistisk hvis du fikk et barn du egentlig ikke ønsker eller føler du har overskudd til.

Det er kjæresten din sitt valg. Han bør få beskjed om at du ikke vil ha flere barn. Er det greit for han har du ingenting å forsvare.

[robotkalle]

Jeg fikk da altså høre av noen på jobb, at jeg var egoistisk hvis jeg ikke ville ha flere barn og kjæresten ville ha det.

Jeg har ett barn fra før og han har ingen.

Skal jeg la hans ønske gå forran mitt og "gi" han ett barn?

Jeg føler det er vannskelig å følge opp det barnet jeg allerede har. Føler meg ikke som en god mor, men jeg gjør så godt jeg kan. Det skal sies at jeg ikke er en dårlig mor heller!

Jeg har ikke lyst på ennå ett barn og dermed kanskje yte ennå mindre da jeg får to barn å ta meg av.

I tillegg har jeg en bipolar lidelse som jeg ikke ønsker at barna mine skal føre videre. Det er ingen alvorlig sykdom og mange har det og fungerer normalt.

Vanligvis er det annen hver ledd som kan få det daignosert.

Og jeg ønsker ikke at mine barn skal oppleve med sine barn, det jeg har påført mine foreldre.

Tja, jeg vet ikke om det er egoisme som ligger bak. Det kan jo tenkes du er selvutslettende, og kun balanserer hvordan du best kan oppfylle andres ønsker, og derfor tenker på mannen din vs barnet ditt. Noen, slik som den dumme arbeidskollegaen din, ser på dette som et ideal, og mener at en er programforpliktet til å oppfylle andres ønsker foran sine egne. De er også sterkt misjonerende. Det er to måter å takle sånt på, gruse henne sønder og sammen i en filosofisk diskusjon, eller tilkjennegi at du driter i hva hun mener, og at du ikke er forpliktet til å bry deg om hva hun måtte mene er en riktig etisk rettesnor for livet.

Dersom barn/ikke barn er en dealbreaker, så må du ta et valg. Det er dette du må tenke på, hva du har mest interesse av, hva DU ønsker, ikke hva andre mener du burde gjøre av hensyn til mannen din. Aggressive misjonærvampyrer, det er hva sånne mennesker er. De burde vært slått ned med balltre alle sammen.

[Makrellen]

Nei, det må du selv bestemme.

Håper kjæresten din vet hva du tenker rundt dette, så han er fullt klar over at han ikke kommer til å bli pappa.

Jeg syns det er å holde folk for narr å unngå å fortelle slik viktig informasjon om man har bestemt seg for at man overhodet ikke vil ha barn, flere barn etc.

[Fun Light]

Er kjæresten din informert om standpunktet ditt, TS?

[Gjest Gjest]

Tja, jeg vet ikke om det er egoisme som ligger bak. Det kan jo tenkes du er selvutslettende, og kun balanserer hvordan du best kan oppfylle andres ønsker, og derfor tenker på mannen din vs barnet ditt. Noen, slik som den dumme arbeidskollegaen din, ser på dette som et ideal, og mener at en er programforpliktet til å oppfylle andres ønsker foran sine egne. De er også sterkt misjonerende. Det er to måter å takle sånt på, gruse henne sønder og sammen i en filosofisk diskusjon, eller tilkjennegi at du driter i hva hun mener, og at du ikke er forpliktet til å bry deg om hva hun måtte mene er en riktig etisk rettesnor for livet.

Dersom barn/ikke barn er en dealbreaker, så må du ta et valg. Det er dette du må tenke på, hva du har mest interesse av, hva DU ønsker, ikke hva andre mener du burde gjøre av hensyn til mannen din. Aggressive misjonærvampyrer, det er hva sånne mennesker er. De burde vært slått ned med balltre alle sammen.

Himmel og hav for noen kompliserte, aggressive og spekulative tanker!

I en familie og i et forhold er det flere å ta hensyn til, man kan ikke alltid sette seg selv først. Hvis TS har funnet Mannen, og Mannen ønsker seg barn, er det jo egoistisk av TS å si nei. Men TS har et godt argument i sin psykisle lidelse. Kanskje godt nok til å si farvel til kjærligheten?

[Gjest Gjest]

Jeg fikk da altså høre av noen på jobb, at jeg var egoistisk hvis jeg ikke ville ha flere barn og kjæresten ville ha det.

Jeg har ett barn fra før og han har ingen.

Skal jeg la hans ønske gå forran mitt og "gi" han ett barn?

Jeg føler det er vannskelig å følge opp det barnet jeg allerede har. Føler meg ikke som en god mor, men jeg gjør så godt jeg kan. Det skal sies at jeg ikke er en dårlig mor heller!

Jeg har ikke lyst på ennå ett barn og dermed kanskje yte ennå mindre da jeg får to barn å ta meg av.

I tillegg har jeg en bipolar lidelse som jeg ikke ønsker at barna mine skal føre videre. Det er ingen alvorlig sykdom og mange har det og fungerer normalt.

Vanligvis er det annen hver ledd som kan få det daignosert.

Og jeg ønsker ikke at mine barn skal oppleve med sine barn, det jeg har påført mine foreldre.

skal han la dine ønsker komme foran hans ønsker?

det medbarn er noe man finner ut sammen. Du har fått ditt barn, men kansje ønsket hans er stort? Så stort at han kansje vil finne noen med samme ønsker?

[lille_mei]

Er kjæresten din informert om standpunktet ditt, TS?

Vi jobber med det...

Han vet vi er uenige og vi står fremdeles fast, men vi går i terapi for å se om vi finner utav en del andre problemer også.