Er jeg den eneste som ikke aner hva jeg vil?!?

[Gjest Frustrert!]

Er 20 år gammel og begynner å bli temmelig panisk nå.

Har allerede tatt 2 friår fra studiene, jobbet litt, begynte på ex.phil men orket ikke mer, og jeg aner fremdeles ikke hva jeg vil. Har planer om å begynne å studere engelsk grunnfag til høsten, egentlig bare for å ha noe å gjøre som kan være nyttig.

Skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å bestemme meg for noe, jeg føler meg liksom ikke motivert til skole i det hele tatt, men samtidig har jeg jo lyst til å komme igang med utdanningen og finne noe jeg liker. Vil ikke fortsette å jobbe, er arbeidsledig for tiden, og det er ikke akkurat flust med jobber. Føler at selvtilliten bare synker lavere og lavere, etter å ha vært arbeidsledig i flere måneder nå, mens alle rundt meg virker som om de har livet sitt planlagt til det fulle. Har bare så lyst til å finne noe som jeg trives med, komme igang med livet mitt liksom.

Jeg liker veldig godt å drive med kreative og praktiske saker, interiør er en stor hobby, liker også å holde på med klær og mote. Problemet er at jeg ikke føler meg flink nok innenfor det kreative. Og så føler jeg på en måte at det ikke er 'ordentlige' ting å holde på meg, hvis dere skjønner. Føler liksom at jeg bør ta en universitetsutdannelse. Har tenkt på f.eks sos.ant, kulturstudier, språk, kunsthistorie, eller noe sånt.

Er opptatt av kunst og kultur, liker å reise, har lett for å lære språk og får ofte høre at jeg er veldig kreativ. Er interessert i mennesker og historier, samfunn, liker å lese.

Er det noen som kan hjelpe meg??

[Gjest Gjesta]

Hei!

Jeg har det omtrent samme som deg!:D

Skal til på enda ett friår...dvs. jeg reiser til Spania for å lære spansk, da jeg alltid har villet lære det språket. Så menst jeg funderer på hva jeg "skal bli når jeg blir stor", så lærer jeg meg språk!

Språk er på ingen måte bortkastede år, da man alltid vil nyte godt av det. Hadde jeg begynt på historie grunnfag foreksempel, så hadde jeg angret senere på at jeg kastet bort ett år på "ingenting", pga at jeg mest sannsynlig ikke ville ha bruk for det senere....

Mvh Clea

[Gjest Zirine]

Jeg liker veldig godt å drive med kreative og praktiske saker, interiør er en stor hobby, liker også å holde på med klær og mote. Problemet er at jeg ikke føler meg flink nok innenfor det kreative.  

Hvis du liker å holde på med dette, så synes jeg du skal forsøke deg den retningen. Du trenger ikke være flink - herremin, det er jo det du skal lære å bli på skolen :D Ikke ha slik prestasjonsangst - det viktigste er at du har lyst og er motivert og engasjert. Det kommer til å være den vesentligste drivkraften for deg i en utdanning, ergo bør du gjøre noe du liker.

En annen ting som kan være greit å tenke på er at dette er ikke et valg du tar for livet. Kanskje tar du denne utdannelsen og jober med det noen år, så videreutdanner du deg og tar en helt ny retning. Du må ikke føle det som om du, ved dette valget, spikrer hele fremtiden din.

Selv er jeg snart 37 pr og jobber i et kreativt yrke nå. Men min hovedutdannelse er økonomi - maaaaange år med økonmi - aaaltfor mange (bedriftslederskole og BI). Det valget der tok jeg da jeg var 20 og herregud så utrolig feil det var for meg. Jeg følte meg som en fugl i bur, jeg kjente det var feil, men hva annet skulle jeg gjøre. Jeg var hjemme med jentene mine i 4 år, og i en alder av 32 gjorde jeg helomvending. Gjorde hobby til jobb og sa goodbye til alt jeg hadde gjort før. Nå er jeg på riktig sted.

Så det er hva jeg råder deg til. Følg hjertet ditt, sats på no du synes høres spennende ut og som du liker. Ikke tenk på hvor mange jobber som finnes innenfor dette - noen ganger blir veien til mens du går. Ofte hender det at du får muligheter du ikke hadde trodd eller at du får ideer du tidligere ikke har tenkt - og det hjelper deg mot noe du ikke har definert nå. Høres det skikkelig utrygt ut? :D

Ok, men det viktigste er å komme deg i gang.

[L@dy]

Tror det er mange som går rundt og ikke aner hva en skal gjøre "når en blir stor". Om du ikke er skikkelig motivert til å begynne på Universitetet så synest jeg du skal la det være. Er synd å bruke tid på det, og opparbeide seg mye studielån på noe som du synest er bortkastet. Jeg har studert Markedsføring ved BI. Angrer litt på at jeg gikk 3 år. Jeg likte selve markedsføringsfagene og har ok karaktere der, så sånn sett var det ett riktig valg. Men økonomi faget gjør at det ikke ble helt "vellykket" allikevel. ÆSJ! Så hadde jeg valgt på nytt så hadde jeg kanskje gjort noe annerledes. Jeg skulle ønske jeg hadde oppsøkt en "seriøs" yrkesveileder når jeg var yngre. Så det vil jeg anbefale deg å gjøre. Det kan nok koste litt, men du kan jo undersøke med Aetat om de har noe informasjon til deg. Lykke til!

[L@dy]

He,he..leste innlegget til Zirine etter at jeg skrev mitt isted, og måtte flire når jeg leste du skrev om BI og økonomi. Ja,ja..det er sikkert morsomt for de som liker det. Var et veldig bra innlegg. :D

[Gjest celine]

Ble selv nesten 30 før jeg fant ut hva jeg ville gjøre med livet.

Nå vet jeg det og er i fyr og flamme- endelig!

Har jobbet med mye rart på veien, men tilslutt så jeg lyset (pling!)

Og hva er det så jeg gjør?

Jo, ØKONOMI (men ikke fra BI, da..)