Mann som snakker stygt om kona

[Gjest Hu derre]

Hei kloke damer (og menn )

Kom i en kinkig situasjon for et par helger siden. Jeg og mannen min var sammen med et vennepar, som vi egentlig ikke kjente så godt fra før. Hadde god tone hele helgen og ble bedre kjent og jeg fikk virkelig sansen for disse menneskene. Ungene våre hadde det også fint sammen, det var også grunnen til at vi var på tur sammen i utgangspunktet.

Men, så var det siste kvelden at mannen i det andre paret og jeg ble sittende oppe og prate til langt på natt. Helt uproblematisk det, i utgangspunktet. Men stadig i løpet av samtalen, kom vi innpå temaer hvor han "klagde" over kona si. Alt fra ting han synes er gøy å gjøre enten alene eller sammen med barna, men som hun aldri vil bli med på, til romantiske ting han prøver på uten å få napp, osv. Det viser seg at jeg og han har endel like interesser, og jeg var også oppriktig interessert i et par andre av hans hobbyer og interesser hvor det kom frem at kona hans bare synes han er teit som holder på med slike ting.

I utgangspunktet trist for dem, og jeg ble egentlig lei meg på deres vegne. De første par utspillene hans av den typen, forsøkte jeg å ro bort med "godt dere har andre ting til felles" og at det er jo "fint å ha noe hver for seg også". Men etterhvert ble det bare litt ubehagelig, særlig fordi jeg følte han indirekte sa at jeg var så bra fordi jeg delte og forsto hans interesser, så jeg endte til slutt opp med å tone ned mine tanker og meninger om disse tingene og prate om noe annet. Følte egentlig at jeg var ganske teit til slutt som "ga" så lite av meg selv, men da praten var slutt, takket han for en kjempekoselig kveld og prat og vi gikk og la oss med hver vår ektefelle.

Har tenkt masse på dette i ettertid. Hva skulle jeg ha gjort? Og hva mente han egentlig med å vise så mye frustrasjon over kona? Trengte han egentlig bare en å lufte det med, eller var det noe annet? Burde jeg vært mer forståelsesfull og støttet han i hans syn på kona, eller var det greit å forsøke å "prate det bort"? Her kjenner jeg jo egentlig både mannen og kona like lite, og føler på en måte det var rart være den han skulle betro seg til. Og siden jeg ikke føler noe vennelojalitet hverken mot han eller henne i utgangspunktet, ble jeg usikker på om jeg skulle støtte henne eller han...

Håper dere skjønte problemstillingen og har noen vettuge svar til meg. Eller er det bare jeg som overreagerer?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i samme situasjon selv, og kan skrive under på at det er skikkelig ubehagelig!

Jeg synes du gjorde det rette ved å prøve å endre samtaleemne. Det er veldig, veldig ufint å snakke nedsettende om ektefellen til en som også er venn med henne. Om man har behov for å få ut litt frustrasjon over kona, så tar man det med en som ikke er like god venn med kona som som mannen selv.

Når jeg har behov for å "klage" litt på kjæresten, så snakker jeg med mine venninner. De eneste gangene det er aktuelt å "klage" til felles venner, så er det når det ikke egentlig er "klaging", men mer diskutere et problem for å få råd om noe fra noen som også kjenner ham. Og da ser jeg an personen, og tiden og stedet. Om den jeg snakket med ble ille til mote, så ville jeg holdt pent munn og latt være å plage vedkommende.

[Gjest Gjest]

Kanskje denne mannen benyttet anledningen til å betro seg til deg fordi du ikke kjente dem godt fra før og derfor ikke har forutinntatte meninger om hverken ham eller henne? En nøytral 3. part, liksom? Det er vanskelig å snakke om slike ting i den sedvanlige vennegjengen hvor alle kjenner alle og hvor man kanskje ikke vil sette partneren i et dårlig lys.

[Gjest Gjest]

jeg har en kollega som er sånn og kan ikke si noe annet enn at det er skikkelig ubehagelig og langt over grensen til irriterende. Jeg pleier å skifte tema (noe som ikke er en permanent løsning akkurat..)

[Gjest Hu derre]

jeg har en kollega som er sånn og kan ikke si noe annet enn at det er skikkelig ubehagelig og langt over grensen til irriterende. Jeg pleier å skifte tema (noe som ikke er en permanent løsning akkurat..)

Ingen permanent løsning, nei... Uff...

Jeg regner jo med at vi kommer til å treffes endel fordi vi har barn på samme alder som trives godt sammen. Og så har det da også vist seg at jeg og han har endel til felles som det ville vært naturlig å prate om når vi treffes. Men nå er jeg jo redd for at disse temaene skal komme opp i frykt for at han igjen skal klage over at han ikke kan dele disse tingene med kona, at kona er kjedelig, eller at kona synes han er håpløs fordi han holder på med disse tingene.

[€l€ktra]

Om dere kommer til å omgås både han og kona og han fortsetter å snakke om henne på den måten, så kan du jo nevne for han at du finner det noe ubehagelig å få greie på ting som ikke er som det skal ved deres forhold når dere tilbringer tid sammen også med henne, og at du gjerne vil unngå å bli så personlig.