*Pingo* Skrevet 22. juni 2009 #1 Skrevet 22. juni 2009 Hallo! Jeg gifta meg nå for 4mnd siden, og som de fleste andre synes jeg at jeg har verdens beste mann. men hvordan opplevde dere å være nygifte? Fant dere noen "nøkler" som ble viktig for dere? Vi har det bra her,men merker hvor fort det kan komme en "splittelse" mellom oss.Første gang jeg skikkelig har kjent på. at vi har fått en liten knute. men det verste er vel akkuratt nå at jeg ikke kan ta det opp. for han blir på jobb i 5 dager. det føøøles som en evighet!! Tror det er viktig for oss at vi setter av fritida med hverandre før noe annet planlegges. selfølgelig er det ikke alltid det går, men tror det kan bli en viktig nøkkel. Det er litt av en herlig krevende jobb det å være gift. vertfall hvis en vil holde gløden i det.. hva er deres erfaringer? hva funket/funket ikke for dere?
Pokahonta Skrevet 22. juni 2009 #2 Skrevet 22. juni 2009 Hallo! Tror det er viktig for oss at vi setter av fritida med hverandre før noe annet planlegges. Jeg tror det er viktigere å gi hverandre frihet, for da er det mye mere naturlig å ønske å være sammen.. men det er meg. Aldri vært gift, men tror ikke det er så veldig annerledes fra å være samboer!
Noli Skrevet 22. juni 2009 #3 Skrevet 22. juni 2009 Jeg merker det motsatte av det, at det som før kunne blitt en krangel, ikke blir det lenger. Jeg føler meg tryggere i forholdet, og da betyr ikke de små tingene så veldig mye lenger. Jeg føler større tilhøring, og et sterkere samhold enn jeg gjorde før. Jeg ble veldig overrasket over dette, for jeg også mente det ikke var noen forskjell på å være gift og å være samboer. Men for meg er det et hav av forskjell, uten at jeg helt greier å forklare hvorfor. Det føles bare veldig annerledes å være gift.
Gjest Gjest Skrevet 22. juni 2009 #4 Skrevet 22. juni 2009 Vi var samboere i 4 år før vi giftet oss. Jeg følte ikke noe forskjell, alt var som før. Det går jo opp og ned alt etter som ting rundt oss påvirker oss. Det er hardt arbeid å holde et forhold ved like, gift eller ikke, og det trengs to for å klare det. Kommunikasjon er et nøkkelord. Har man det har man kommet langt.
kinkeline Skrevet 22. juni 2009 #5 Skrevet 22. juni 2009 Hallo! Jeg gifta meg nå for 4mnd siden, og som de fleste andre synes jeg at jeg har verdens beste mann. men hvordan opplevde dere å være nygifte? Fant dere noen "nøkler" som ble viktig for dere? Vi har det bra her,men merker hvor fort det kan komme en "splittelse" mellom oss.Første gang jeg skikkelig har kjent på. at vi har fått en liten knute. men det verste er vel akkuratt nå at jeg ikke kan ta det opp. for han blir på jobb i 5 dager. det føøøles som en evighet!! Tror det er viktig for oss at vi setter av fritida med hverandre før noe annet planlegges. selfølgelig er det ikke alltid det går, men tror det kan bli en viktig nøkkel. Det er litt av en herlig krevende jobb det å være gift. vertfall hvis en vil holde gløden i det.. hva er deres erfaringer? hva funket/funket ikke for dere? Hva slags splittelse? Vi skal gifte oss om et par år og vi skal ikke bo sammen før dette. Og jeg har heller aldri bodd sammen med noen andre før, så jeg er litt nervøs. :/ Hva er det man skal passe seg for?
*Pingo* Skrevet 22. juni 2009 Forfatter #6 Skrevet 22. juni 2009 Hva slags splittelse? Vi skal gifte oss om et par år og vi skal ikke bo sammen før dette. Og jeg har heller aldri bodd sammen med noen andre før, så jeg er litt nervøs. :/ Hva er det man skal passe seg for? Vi var heller ikke samboere før vi gifta oss å flytta sammen. du har masse å glede deg til. det jeg mente med splittelse er hvor fort en kan skli i fra hverandre og lage ei lita kløft mellom hverandre hvis en ikke passer på. for meg handler det om komunkiasjonen som burde absoultt vert bedre enn den er per i dag. hvis en ikke åpner opp og er ærlig med hverandre fra første stund. hvor lett det er å bevege seg på spor ved siden av hverandre enn sammen på ett.. fatter ?
¤flicka¤ Skrevet 22. juni 2009 #7 Skrevet 22. juni 2009 Vi var heller ikke samboere før vi gifta oss å flytta sammen. Hvis det er finnes en årsak til det dere opplever nå tror jeg det skyldes at dere ikke bodde sammen før dere giftet dere enn at dere faktisk giftet dere. Det du beskriver høres ut som det som skjer når to mennesker flytter sammen. Noen vil ha det til at man ikke kjenner et menneske før man har bodd sammen, og det er nok en del sannhet i det.
Gjest Gjest Skrevet 23. juni 2009 #8 Skrevet 23. juni 2009 Og dette er grunnen til at man er samboere før man gifter seg! Da lærer man å kjenne hverandre på en helt annen måte, noe som er viktig! Utrolig kjedelig å oppdage at dere ikke passer sammen likevell etter et halvt år som gift. Det er virkelig noe helt annet å bo sammen enn å bare være kjærester.
Gjest Gjest_pingo_* Skrevet 23. juni 2009 #9 Skrevet 23. juni 2009 Og dette er grunnen til at man er samboere før man gifter seg! Da lærer man å kjenne hverandre på en helt annen måte, noe som er viktig! Utrolig kjedelig å oppdage at dere ikke passer sammen likevell etter et halvt år som gift. Det er virkelig noe helt annet å bo sammen enn å bare være kjærester. Hørtes ut som om å være samboer før man ble gift er en nødvendighet for at ting skal gå bra i ekteskapet. Vi valgte å ikke bli samboere og det er jeg glad for fortsatt. Ja det er noe helt annet å være kjærester enn å bo sammen. Vi må tilpasse oss like mye til hverandre og bli kjent med hverandre på an anna måte, akkuratt som samboere må. At jeg sa at vi hadde en liten knute betyr da overhode at vi ikke passer sammen.Vi passer utmerket til hverandre og elsker hverandre høyt.og vi har det kjempefint sammen. Det handler kun om å bli bedre kjent med hverandre, som vi hele tiden kommer til å gjøre gjennom hele ekteskapet...
¤flicka¤ Skrevet 23. juni 2009 #10 Skrevet 23. juni 2009 Hørtes ut som om å være samboer før man ble gift er en nødvendighet for at ting skal gå bra i ekteskapet. Det er vel ingen som har sagt det er en nødvendighet? Men at det kan være greit å kjenne hverandre så godt som mulig før man gifter seg er vel ikke akkurat ulogisk? Såklart vil det alltid være nye ting man kan lære om partneren sin, så det er ikke sånn at man kommer til en punkt hvor man vet alt. Samtidig er det litt vågalt å først bli gift og så etterpå finne ut hvordan det faktisk er å leve med den personen.
Gjest Gjest Skrevet 23. juni 2009 #11 Skrevet 23. juni 2009 Det er vel ingen som har sagt det er en nødvendighet? Men at det kan være greit å kjenne hverandre så godt som mulig før man gifter seg er vel ikke akkurat ulogisk? Såklart vil det alltid være nye ting man kan lære om partneren sin, så det er ikke sånn at man kommer til en punkt hvor man vet alt. Samtidig er det litt vågalt å først bli gift og så etterpå finne ut hvordan det faktisk er å leve med den personen. Det var det jeg mente ja. Ikke at dere ikke passer sammen, men det å gifte seg før man er samboer kan være et stor sjokk. For det er en stor omveltning å flytte sammen med ett menneske uansett om man er gift eller ikke.
Gjest Gjest_pingo_* Skrevet 23. juni 2009 #12 Skrevet 23. juni 2009 For oss hadde det vetr helt feil å vert samboere først. like feil som feks å skrelle bort håret fra hode, hvis du sjønner tegninga. Det handler mer om verdisynet vårt. Men for ordens skyld så ville jeg bare høre om andres erfaringer... hvordan hadde du/dere det da dere gifta dere,eller ble samboere
Gjest brud 2008 Skrevet 23. juni 2009 #13 Skrevet 23. juni 2009 For oss hadde det vetr helt feil å vert samboere først. like feil som feks å skrelle bort håret fra hode, hvis du sjønner tegninga. Det handler mer om verdisynet vårt. Men for ordens skyld så ville jeg bare høre om andres erfaringer... hvordan hadde du/dere det da dere gifta dere,eller ble samboere Vi var heller ikke samboere før vi giftet oss. Noe jeg var veldig klar på at jeg ikke ville, og har ikke angret et sekund på at jeg valgte det slik. Vi har snart ett års bryllupsdag, og har hatt et flott år. Det jeg har lært er at en må finne hvilke kamper en skal kjempe. Feks jeg er ekstremt ryddig av meg, mens min mann er ikke særlig ryddig. Nå har jeg gitt opp å mase om å rydde på soverommet, mens jeg fortsatt prøver å få han til å rydde i stua. Jeg har også måttet lære meg at alt ikke kan være på min måte alltid. Kompromiss er ofte løsningen på det meste. Man gir og tar. Min mor sa alltid til meg at en skal aldri gå til sengs sinna på hverandre, for da vil det bare komme opp i en diskusjon/krangel senere. Og det er noe av det beste rådet jeg har fått. En annen ting i hvertfall jeg jobber med er at har jeg sagt at noe er ok og glemt, så må jeg glemme det og ikke dra det opp igjen senere. Nøkkelen er i et ekteskap den samme som i et samboerskap eller et forhold: kommunikasjon. Prat sammen om de tingene som kommer opp, ellers blir bare knuten større og større. Nyt livet som nygift
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå