Trikotillomani

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har hatt dette siden tidlig i tenårene. Husker det var pinlig å gå til frisør som kommenterte at enkelte steder var det mindre hår.

Jeg tok bare å nappet ut de hårene som var tykke. Jeg var også en av de som spiste håret.

Jeg tok det opp hjemme og var en gang hos det offentlige. Tror det var familievernkontoret. Ingenting kom ut av det. Tror lidelsen var totalt ukjent for de. For meg også inntil for få år siden.

Jeg har sluttet med å dra ut hår. Husker ikke helt hvordan jeg klarte det for det er så mange år siden. Mitt hår kom tilbake på vanlig måte. Altså med vekstfasen. Kan ikke se at jeg har ødelagt noen hårrøtter. Har i dag tykt hår.

Det som sitter igjen er at jeg må ta å kjenne på "pigger" i hodebunnen og det kun på sidene og høyt oppe. Når jeg har det psykisk dårlig så gjør jeg dette mer eller mindre daglig. Når jeg har det bra så gjør jeg det ikke.

[Gjest Annelise]

Gjest-Susanne, er 22 år nå å har på samme måte som deg nappet ut alt av øyenvipper og øyebryn, det tok likevel lang tid før jeg fant ut at jeg trengte hjelp, hatt trik siden jeg var 11 og først nå i desember fikk jeg nok. det er faktisk mulig å sjule hårtap i ansiktet med sminke! jeg bruker fondation og pudder fordi jeg napper til jeg får sår i huden, og ellers tegner jeg på bryn og bruker eyeliner for å sjule det jeg kan, å faktisk er det få som oppdager noe, jeg har hatt fler kjærester som ikke har trodd jeg var anerledes, så JA det er mulig å ha et relativt "vanlig liv". jeg fikk også en ganske morsom kommentar av en venn av kjæresten min for litt siden, han lurte på hva jeg brukte så langtid på sminke for, og da jeg sa jeg brukte tid på å få bryna så rette og symetriske som mulig i forhold til ansiktet generellt bare stirret han på meg og lurte på om det seriøst ikke var naturlige øyenbryn. så har noen tips til deg, søk hjelp, det gjorde jeg, og var på analyse hos klinisk psykolog som sendte meg videre, så i mai skal jeg inn på dps og være med på kognitiv gruppe terapi, gleder meg faktisk, ser litt mer positivt på fremtiden når jeg ikke er "alene" om problemet mer men at jeg kan legge litt mer av bekymringene på dps:) jeg vil også anbefale deg og prøve forskjellig sminke og "øve" på å legge det så du kan sjule det verste hårtapet, på den måten føler man seg litt bedre ute blandt andre og kommer lettere i kontakt med mennesker fordi man føler seg vel med at andre ikke "ser" problemet forsvinner ikke av å gjemme det under en stol, men det fins mange muligheter, så ikke mist håpet:) hilsen Annelise

[Gjest anonym]

Jeg slet med denne lidelsen i ti år. Husker endå der jeg satt og rev dem ut og etterpå spiste dem.Jeg følte meg så skamfull, men alikevel klarte jeg aldri å stoppe. Min mor merket at det ble mer og mer løshår på gulvet hjemme og lurte på hvorfor jeg hadde byttet side på skillen min. Så en natt jeg lå å sov hadde hun listet seg ned å sett at jeg manglet mye hår der hvor jeg en gang hadde hatt en fin pannelugg. Hun viste meg en dokumentar hvor gale det kunne bli og vær dag minnet hun meg på det. Tilslutt så var det eneste jeg tenkte på, hvordan vil jeg se ut når jeg var 30? Jeg klarte å slutte med det og startet heller med å nappe ut hår fra leggen. Det tilfredstilte på samme måte, men nå er det ingen som tenker over det for de fleste kvinner barberer seg der uansett. Så hvis du ikke klarer å stoppe, prøv heller andre steder hvor det ikke er så synnlig, og etterhvert så klarer du kanskje å slutte :-)

[Gjest Elisabeth]

Hei.

16-åring med klart trikotillomani problem her

JEg har hatt lidelsen siden begynnelsen av niende og mamma fant det ut ganske fort. Vi prøvde alt, svart teip på fingrene, sitte på hendene men det gjorde bare vondt, sitte med lue hele tiden - det hvirket men jeg gikk med lua hele tiden og når den ble skitten så hadde jeg den ikke i rundt en og en halv dag... og da nappet jeg grusomt mye..

Men.. jeg må innrømme nå som jeg har "vokst" litt og blitt mer voksen så napper jeg ikke så mye som før. Jeg napper fortsatt da. JEg napper mest på toppen av hodet og det synes jo. Det var en grusom opplevelse å komme på første skoledag på min nye videregående skole og se ut som jeg gjør nå.. jeg ser ut som jeg har en dårlig klipt hockey sveis!

Jeg får beskjed fra mamma hele tiden om at jeg bare må slutte og at det er en vane..

men man kan jo ikke bare slutte... i hvert fall ikke sånn brått..

Jeg prøvde TFT - tanke felt teknikk - før sommeren og det fungerte utrolig bra! Men så gikk det ett par måneder før jeg fikk tilbakeslag..

Tankefeltteknikk er... jeg vet ikke om dere har sett programmet følelser og fornuft? Der bruker de tankfeltteknikk..

Behandlingen handler om å få tankeprosessen flyttet fra hodet til følelsessenteret, som hos meg da er magen. Jeg prøver da å "tenke med følelsene, altså magen" og imens jeg prikker meg selv på bestemte steder på hånden forestiller jeg meg at jeg pakker følelsene sammen og hiver dem avgårde. Jeg avslutter da med ett lite rituale hvor jeg prikker med selv på nakken ett par ganger

Det fungerte utrolig bra!

Han som hjalp meg sjokkerte meg med hvordan han klarte å roe meg ned fra hyper stresset tilstand ved denne metoden..

men nå har jeg nye "følelser" som jeg har det vanskelig for å få bort... det er jo vanskeli å bare "hive" bort stresset når du ikke helt vet hva det er?

Uansett.. .oj dette ble langt..

men.. jeg søkte opp dette for å finne ut om... vel eller å se om jeg var den eneste som hadde dette... eller rettere sagt bli påminnet om at jeg ikke var alene.

Og dette hjalp meg!

Så jeg ville bare si, blant mange andre ting, tusen takk for at dere delte!

[Gjest Aina]

Hei ser du har fått en del svar...Men jeg er ei jente på 26 år...har hatt trikotillomani siden jeg var 6 år...Og i flge di psykolgene jeg har gått til igjennom åra så er jeg hardt rammet...Jeg river så det blir STORE hårløse flekker på hodet...Hele toppen av hodet har vært helt ribba til tider....Har sliti utrolig mye med angst noe som kommer av hårnappinga...3 barn har jeg nå så dette har vært tøft...

Jeg leste først dette inlegget for halvannen mnd siden...og ble ganske inspirert....og også utrolig lei meg....vet jo hvor sårt, flaut og vondt dette er...Og hvor mye det ødelegger i livet vårt...

Har fått forskjellig "lekser" av psykologen...som registrering...hansker...ball til og klemme på...ja alt mulig...men så fikk jeg beskjed om og prøve teip på fingrene (altså tommel og pekefinger på begge hender)

Tok da på meg en svart teip (slik teip man bruker rundt ledninger, kjukk svart teip) Hadde den på i kanskje et par timer den ene kvelden...Og det skjedde bare ikke at jeg tok hånda opp til hodet....SÅ den andre kvelden hadde jeg teipen på bare 10 min...Og merkelig og utrolig nok har jeg ikke rivd etter...Har ikke vært nappe fri mer en 1 mnd...Men det er en start....:D

Råder alle til og prøve teip på fingrene...Og om det ikke går like bra som med meg så bruk teip lengre...

Jeg har nå ikke lyst til og rive lenger og...og det er helt borte fra tankene mine....

Håret gror fort...(heldigvis) jeg er nå i svømmehalen med ungene og på kino...vært hos frisør...ja mye jeg ALDRI tørte før...

PRØV TEIP!!!!!

Jeg har fått et helt nytt liv...Og det var igrunn på tide etter 20 år med trikotillomani....Og fagfolka i oslo hadde ingen tru på at jeg ville bli nappe fri siden jeg var så hardt rammet...

Og har jeg klart det VET jeg at flere av dere vil og klare det....TRO meg og PRØV....Hver så snill...

Vennlig hilsen en super stressa 3 barns mamma som endelig har dagene fulle av ute aktiviteter

Hei! Jeg ble utrolig glad for åå høre at det faktisk gikk ann å bli kvitt det! Jeg er 13 år, og det er faktisk ikke så lett å være en tenåring med dette problemet. Folk spør stadig hvorfor jeg går med den samme sveisen("hente-sveis") hver dag...

[Jodi]

Jeg har hatt flere tilbakefall etter mitt forrige innlegg her. Nå er jeg igjen "nappe-fri", siden nyttår. Utrolig hvor fort håret vokser når man ikke napper, det gikk vel bare en måneds tid før håret var tett og fint igjen, og nå har det vokst 5-6 cm der det var kortest.

Nå har jo jeg nappet så lenge jeg kan huske, så jeg vet egentlig ikke om håret mitt har blitt noe tynnere av det. Men jeg har ikke tynt hår, det eneste jeg kan komme på er at håret er mer krøllete enkelte steder enn andre, men jeg vet ikke om det kommer av nappingen. Jeg har endel grå hår også, spesielt de områdene hvor jeg nappet.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spam

Bond, mod

[Gjest Aina13]

Spør om dette en gang til.Håper at noen kan svare.

Vokser ikke håret sånn ca. en cm i måned ?? Jeg er tretten , og lider av dette problemet...Jeg var liksom den jenta med det fine håret. Nå ser det ut som jeg har håret til en mann med måne...jeg blir utrolig deprimert hver gang jeg ser meg selv i speilet

[Gjest Ukjent]

Hei, jeg er 12 år har lidet av denne sykdommen i 1 år. Klarer ikke stoppe, men det er perioder hvor jeg klarer å stoppe lenge og så starter jeg igjen. Jeg har bare nappet på hode toppen. Blir mye mobbet. Jeg gruer meg mest til ungdom skolen var også jenta med det fineste håret, langt og glinsene før. men ikke nå lenger vet noen om det vokser helt ut sånn ca 15 cm på et halt år om man ikke napper i det heletatt ? tusen takk for svar

[Elineia]

Hei.

16-åring med klart trikotillomani problem her

JEg har hatt lidelsen siden begynnelsen av niende og mamma fant det ut ganske fort. Vi prøvde alt, svart teip på fingrene, sitte på hendene men det gjorde bare vondt, sitte med lue hele tiden - det hvirket men jeg gikk med lua hele tiden og når den ble skitten så hadde jeg den ikke i rundt en og en halv dag... og da nappet jeg grusomt mye..

Men.. jeg må innrømme nå som jeg har "vokst" litt og blitt mer voksen så napper jeg ikke så mye som før. Jeg napper fortsatt da. JEg napper mest på toppen av hodet og det synes jo. Det var en grusom opplevelse å komme på første skoledag på min nye videregående skole og se ut som jeg gjør nå.. jeg ser ut som jeg har en dårlig klipt hockey sveis!

Jeg får beskjed fra mamma hele tiden om at jeg bare må slutte og at det er en vane..

men man kan jo ikke bare slutte... i hvert fall ikke sånn brått..

Jeg prøvde TFT - tanke felt teknikk - før sommeren og det fungerte utrolig bra! Men så gikk det ett par måneder før jeg fikk tilbakeslag..

Tankefeltteknikk er... jeg vet ikke om dere har sett programmet følelser og fornuft? Der bruker de tankfeltteknikk..

Behandlingen handler om å få tankeprosessen flyttet fra hodet til følelsessenteret, som hos meg da er magen. Jeg prøver da å "tenke med følelsene, altså magen" og imens jeg prikker meg selv på bestemte steder på hånden forestiller jeg meg at jeg pakker følelsene sammen og hiver dem avgårde. Jeg avslutter da med ett lite rituale hvor jeg prikker med selv på nakken ett par ganger

Det fungerte utrolig bra!

Han som hjalp meg sjokkerte meg med hvordan han klarte å roe meg ned fra hyper stresset tilstand ved denne metoden..

men nå har jeg nye "følelser" som jeg har det vanskelig for å få bort... det er jo vanskeli å bare "hive" bort stresset når du ikke helt vet hva det er?

Uansett.. .oj dette ble langt..

men.. jeg søkte opp dette for å finne ut om... vel eller å se om jeg var den eneste som hadde dette... eller rettere sagt bli påminnet om at jeg ikke var alene.

Og dette hjalp meg!

Så jeg ville bare si, blant mange andre ting, tusen takk for at dere delte!

Dette var da altså meg for ett snart to år siden. Jeg har prøvd å slutte leeeeeenge nå. Siste utprøvde sluttemetode var hypnose, som kostet 700-800 kr timen. Problemet er ikke borte nå, men jeg har klart å minske nappingen. Jeg har lest flere historier om folk som har klart å slutte ettersom livssituasjonen ble bedre, dvs, stresset minket, de lærte seg å slappe av og så videre.

Altså det kan være at hos noen som lider av Trikotillomani, at det å forbedre livssituasjonen altså "bli kvitt problemene rundt selve problemet" kan være løsningen. Finn ut hvorfor man napper og prøv å gjøre noe med det.

Jeg har flere problemer som grunn til napping. Jeg stresser noe utrolig mye fordi jeg tenker for mye! Jeg overanalyser vær eneste situasjon jeg kommer i som ikke er helt som jeg tenkte den kom til å bli.

Nå så napper jeg kun når jeg stresser, eller rettere sagt, når jeg stresser over noe jeg ikke kan gjøre noe med med en gang. For eksempel skolen eller problemer som ikke engang har dukket opp ennå! Jeg napper også når jeg kjeder meg eller når jeg ikke får sove - jeg har store søvnproblemer.