Gjest Gjest_Rådvill_* Skrevet 21. juni 2009 #1 Skrevet 21. juni 2009 Jeg lurer egentlig bare på om det er merkelig av ei jente på 20 år å strikke babyklær til fremtidige barn selv om hun ikke tenker å skaffe seg barn enda!? Jeg ble tante for et år siden for første gang, og lagde noen klesplagg til jenta. Jakke, bukse, mange luer, lugger osv. Fikk skikkelig dilla!!! Syntes det var utrolig morsomt å lage noe så "lite" og "nusselig" og vite at jeg faktisk hadde laget det selv. Så da er spørsmålet, hvordan fortsette hobbyen uten å virke merkelig og sær, og for all del uten å mislede familie/venner, OG stresse kjæresten med noe han egentlig ikke trenger å stresse med? Min foreløpige løsning er å strikke noen selbu-votter til meg og sambo, men... Det søte baby-bomullsgarnet frister skikkelig. Det er jo bare en hobby, men blir det er rar hobby å strikke klær til barn som enda ikke er overhode planlagt? De måtte jo selvfølgelig vært kjønnsnøytrale, men det ser jeg ikke på som noe stort problem. Går jo ann å sy/hekle på litt stasj etterhvert hvis de blir FOR nøytrale. Dessuten må det da være greit å ha "på lager" til neste tantebarn, osv? Det blir liksom ikke det samme å strikke digre luer/votter, og en diger genser vet jeg ikke om jeg gidder! Så kanskje, etter selbuvottene, kan jeg sette igang med baby-klær uten å føle at jeg er skikkelig merkelig? Hva ville du tenkt om di søster/venninne/svigerinne hvis hun strikket babyklær men påsto at hun ikke hadde planer om noen baby? Hadde en ide om å kanskje selge, men vet ikke om jeg gidder å sette igang noe "prosjekt". Det er jo bare gøy!:D
Gjest Gjest Skrevet 22. juni 2009 #2 Skrevet 22. juni 2009 Jeg er i "baby-boom"- alderen... Mange venner og kolleger som får barn rundt meg for tiden, men skal ikke ha selv. Strikker likevel baby tepper og gensere, rett og slett fordi det er hyggelig å kunne gi bort når en jeg kjenner får barn. Tenker at det er greit å legge meg opp et lite lager nå som jeg syns det er gøy, så har jeg når "strikke-dilla" går over...
Gjest faerytale Skrevet 22. juni 2009 #3 Skrevet 22. juni 2009 Jeg strikker bare babyklær, og det ligger endel her hjemme som vi får se hva blir brukt til Men det er alltid greit å ha noe liggende i tilfelle noen skulle få en baby
Wildy Skrevet 22. juni 2009 #4 Skrevet 22. juni 2009 Strikk babyplagg, du, om det er det du liker å holde på med. Alltids greit å ha noen gaver på lur,og det kommer vel en dag hvor du har bruk for babyklær også?Og ikke minst, gleden ved håndarbeid er jo nettopp det å lage ting som du har LYST til å lage.
Gjest Flode Skrevet 22. juni 2009 #5 Skrevet 22. juni 2009 (endret) Strikk i vei og kos deg du!! Men som du selv nevner bør du kanskje forklare dette for kjæresten din!! Kan jo få lettere panikk av mindre... Ei venninne av meg elsker klær og en dag gikk hun innom en brudesalong for å spørre etter kataloger. Typen hennes oppdaget disse, fikk panikk og turte nesten ikke å være hjemme de neste ukene, før hun tilfeldig forklarte hvorfor hu hadde fire-fem brudekjoleblader i aviskurven... De er gift idag, men som 22 år gammel student var han ikke klar for å tenke i de baner... Endret 22. juni 2009 av Flode
Gjest Gjest Skrevet 22. juni 2009 #6 Skrevet 22. juni 2009 Ellers så går det jo an å strikke mer til tantebarnet ditt Jeg er kjempeglad for alle strikkeplagg til vår lille gutt, så kan du jo heller si at du gjerne vil ha de tilbake etter bruk
Gjest TS Skrevet 22. juni 2009 #7 Skrevet 22. juni 2009 Ellers så går det jo an å strikke mer til tantebarnet ditt Jeg er kjempeglad for alle strikkeplagg til vår lille gutt, så kan du jo heller si at du gjerne vil ha de tilbake etter bruk Blir det ikke merkelig å si at jeg vil ha de tilbake? :/ Vet ikke om jeg ville følt meg litt slem da. Bør nok forklare det for kjæresten ja, men tror han hadde fått noia uansett hva jeg hadde sagt. Hvis ei 20 år gammel jente har en pose med baby-klær liggende vil hun ha barn i følge han (har allerede prøvd å snakke med han;)).
Alsana Skrevet 22. juni 2009 #8 Skrevet 22. juni 2009 Strikk i veg, du! Det er jo dine intensjonar som tel, ikkje det kjærasten din trur du meiner med babykleda. Eg strikkar gjerne eit babyplagg i ny og ne sjølv eg, men må alltid spøke det vekk framfor sambuaren min. Dei er rett og slett altfor søte til å motstå! Så får du heller ha eit lite lager på lur til tanteborn og vennar sine born, det kan jo vere kjekt å trylle fram noko den dagen du kanskje ikkje har tid til å lage noko, men skulle gjerne hatt ein liten genser sånn på rappen. Og så kan det jo hende du får glede av dei sjølv også - kanskje ikkje snart, men ein gong! Og så kan du jo avansere til større ting etter kvart, om basillen utviklar seg!
Gjest strikke"gal" Skrevet 26. juni 2009 #9 Skrevet 26. juni 2009 strikk i vei du... Strikket masse babytøy leeenge før jeg fikk noen barn selv og pakket de ned i en eske. JEg og venninna mi hadde helt dilla. Så greit å strikke på noe smått som ble raskt ferdig også. Vi var vel en 13-14 da vi begynnte med det. Er jo bare SÅ mye pene mønstre til babytøy,, ikke rart en får litt dilla. Da barna kom hadde jeg ikke like god tid til å sitte å strikke til barna våre, så det kom veldig godt med. Har hatt en periode at det "ploppet opp" tante unger og venninnde barn både her og der, så da kom lageret veldig godt til nytte. Nå er den tid over. Har ingen planer om flere barn selv. Og tror ikke det kommer noen flere tantebarn eller venninde barn. Faktisk er det barnebarna til vennindene mine som nå er på gang. Men strikke babytøy gjør jeg nå alikevel. Blir det for mye til overs tenkte jeg å selge de. Ellers er det jo og kjekt å strikke dukketøy. Spessielt om en har jenter selv eller tante\venninde jentebarn. Mannen min har aldri sagt noe på at jeg sitter å strikker på noe smått. Stresser ikke han noe i det hele tatt. Det er MIN hobby. Han har andre ting å tusle med.
Gjest TS Skrevet 26. juni 2009 #10 Skrevet 26. juni 2009 strikk i vei du... Strikket masse babytøy leeenge før jeg fikk noen barn selv og pakket de ned i en eske. JEg og venninna mi hadde helt dilla. Så greit å strikke på noe smått som ble raskt ferdig også. Vi var vel en 13-14 da vi begynnte med det. Er jo bare SÅ mye pene mønstre til babytøy,, ikke rart en får litt dilla. Da barna kom hadde jeg ikke like god tid til å sitte å strikke til barna våre, så det kom veldig godt med. Har hatt en periode at det "ploppet opp" tante unger og venninnde barn både her og der, så da kom lageret veldig godt til nytte. Nå er den tid over. Har ingen planer om flere barn selv. Og tror ikke det kommer noen flere tantebarn eller venninde barn. Faktisk er det barnebarna til vennindene mine som nå er på gang. Men strikke babytøy gjør jeg nå alikevel. Blir det for mye til overs tenkte jeg å selge de. Ellers er det jo og kjekt å strikke dukketøy. Spessielt om en har jenter selv eller tante\venninde jentebarn. Mannen min har aldri sagt noe på at jeg sitter å strikker på noe smått. Stresser ikke han noe i det hele tatt. Det er MIN hobby. Han har andre ting å tusle med. Hei og takk for svar:) Ja, dere har nok rett alle sammen! Jeg tror nok kjæresten hadde blitt nervøs hvis jeg hadde begynt å strikket babyklær til mine fremtidige og pakket dem ned i esker. Selvfølgelig er det opp til meg selv, men jeg vil IKKE skremme ham bort;) Nå har jeg sagt klart ifra om at jeg vil vente minst 4 år, så da regner jeg med han tror meg på det! Nå var jeg faktisk i garnbutikken i dag og fant FAKTISK mønster til klær jeg har lyst til å strikke til meg selv!!!:D Det var helt nye kataloger, og både fargene og designene var geniale - jeg sa klart ifra om at HIT skal jeg komme når jeg får lønn!!:D Så da får babyklærne vente til jeg har strikket den tøffeste lilla-aktige genseren jeg har sett;) Kult at de kommer med litt flere mønster til tenåringer / oss i tjueårene også. Må finnes en mellomting mellom selbugenser og babyklær;)
Bagett Skrevet 28. juni 2009 #11 Skrevet 28. juni 2009 Jeg lurer egentlig bare på om det er merkelig av ei jente på 20 år å strikke babyklær til fremtidige barn selv om hun ikke tenker å skaffe seg barn enda!? Jeg ble tante for et år siden for første gang, og lagde noen klesplagg til jenta. Jakke, bukse, mange luer, lugger osv. Fikk skikkelig dilla!!! Syntes det var utrolig morsomt å lage noe så "lite" og "nusselig" og vite at jeg faktisk hadde laget det selv. Så da er spørsmålet, hvordan fortsette hobbyen uten å virke merkelig og sær, og for all del uten å mislede familie/venner, OG stresse kjæresten med noe han egentlig ikke trenger å stresse med? Min foreløpige løsning er å strikke noen selbu-votter til meg og sambo, men... Det søte baby-bomullsgarnet frister skikkelig. Det er jo bare en hobby, men blir det er rar hobby å strikke klær til barn som enda ikke er overhode planlagt? De måtte jo selvfølgelig vært kjønnsnøytrale, men det ser jeg ikke på som noe stort problem. Går jo ann å sy/hekle på litt stasj etterhvert hvis de blir FOR nøytrale. Dessuten må det da være greit å ha "på lager" til neste tantebarn, osv? Det blir liksom ikke det samme å strikke digre luer/votter, og en diger genser vet jeg ikke om jeg gidder! Så kanskje, etter selbuvottene, kan jeg sette igang med baby-klær uten å føle at jeg er skikkelig merkelig? Hva ville du tenkt om di søster/venninne/svigerinne hvis hun strikket babyklær men påsto at hun ikke hadde planer om noen baby? Hadde en ide om å kanskje selge, men vet ikke om jeg gidder å sette igang noe "prosjekt". Det er jo bare gøy!:D Jeg er 19 år og strikker baby klær selv om jeg ikke skal ha barn på mange år enda.Synes det er så koselig å sitte å strikke små klær..Jeg har tatt vare på det jeg strikka og kanskje en gang i fremtiden når jeg får barn at de kan bruke det Tidlig ute
Tonka Skrevet 7. juli 2009 #12 Skrevet 7. juli 2009 Hmm... Det er jo ikke noe galt i det egentlig, det er jo faktisk en ganske søt hobby. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg hadde tenkt at du var en smule spesiell hvis du var min venninne, og du satt og strikket babyklær mens du bedyret at du ikke skulle ha barn på flere år ennå. Hadde du vært kjærsten min hadde jeg fått litt hetta, tror jeg..! Men nå er jeg verken klar for barn eller spesielt glad i barn (oi, det hørtes kanskje kaldhjertet ut, men...), så ikke hør på meg. Strikk så mye babyklær du bare vil du, men jeg hadde nok sagt klart og tydelig fra til kjærsten at han ikke trenger å sjekke at du spiser p-piller eller at du ikke stikker hull på kondomene, så slipper stakkaren å få angst...
Gjest Gjest Skrevet 9. juli 2009 #13 Skrevet 9. juli 2009 Jeg heklet en dåpskjole da jeg var 13-14, det var et ganske detaljert mønster og jeg ville lage den bare for å se om jeg klarte utfordringen Da jeg laget kjolen hadde jeg ingen planer for den... jeg hadde ikke kjæreste, og jeg var overbevist om at jeg aldri kom til å øsnke meg barn. Så feil kan man ta Jeg gifter meg neste år, og da har vi i hvert fall dåpskjolen klar om vi er så heldige å få barn
g@brielle Skrevet 10. juli 2009 #14 Skrevet 10. juli 2009 Jeg synes også bare du skal strikke ivei! Om du ikke får gitt bort alt, er det mange prematuravdelinger rundt om i landet som blir kjempeglad for babyluer og tepper.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå