"Jeg elsker deg"

[Sheherasade]

Hva er egentlig det "riktige" svaret når noen sier "Jeg elsker deg"?

Hvis man ikke sier det samme tilbake, men sier "takk", eller smiler, eller annet, blir den andre lett såret. Hvis man ikke sier "Jeg elsker deg også", vil det bety at man ikke føler det samme? Eller kan man elske den andre tilbake, uten å si det da?

Er det kun ved å si "Jeg elsker deg også" at man ikke sårer den andre?

Hva synes dere?

[Envy]

utrolig kinkig det der! Man føler seg vel litt sårbar etter å ha sagt de 3 magiske ordene til noen.

Jeg vet forsåvidt ikke helt hvordan definisjonen er på de ordene heller. hvordan vet man når man virkelig elsker noen? Det er jo noe man føler? Kjærsten min forsnakket seg når vi hadde vært sammen i 2 uker eller noe, og sa det, bare sånn det glapp ut av han liksom. hva skal man svare da liksom, etter 2 uker? Når jeg kjente etter så føltes det jo sånn ut for meg også, men likevel, ikke akseptabelt å si etter så kort tid.. er det uansett? nå har vi vært sammen i snart 2 mnd, og nå sier vi "jeg elsker deg" til hverandre fra tid til annen når det detter ut av en av oss. Selv om folk flest mener det er tidlig, så må man jo si det sånn man føler det når situasjonen passer seg sånn?

Men uansett, poenget mitt var, om jeg sier "jeg elsker deg" til han nå, og jeg ikke får noe respons så ja, da føler jeg meg faktisk litt dum, og begynner å lure litt hvorfor han ikke sier noe tilbake.. vet ikke, men tror nok det eneste følelsesmessige riktige svaret på den setningen er at man får "jeg elsker deg også" tilbake. men likevel, det er jo ikke riktig å si det om man ikke føler det. så det er vel egentlig et tema man må ta og føle litt på, situasjonsavhengig og individuellt.

[kinkeline]

Hm, nå er jeg så ærlig at jeg sier det som det er. Jeg klarer ikke å si at jeg elsker noen hvis jeg tviler, men syns også det er sårende hvis den andre personen ikke sier det tilbake. Pleier derfor å vente til jeg føler meg sikker nok, og det er vanligvis ikke rett etter at jeg begynner å kjenne det. Jeg og kjæresten sa det vel etter.. hm.. 5 måneder, og det var helt riktig for oss, for nå er vi forlovet. <3

[Gjest Gjest_rita_*]

Jeg møtte en fyr på nettet for noen år siden, vi chatta i ca en måned, så dro jeg til den byen han bodde for ferie og møtte han der, etter at vi har hengt sammen et par dager og hadde sex, sa han at han elsket meg! Jeg svarte det som jeg følte og syntes.. at det var helt umulig å elske noen etter to dager..

Min bestevenn sa til meg at han elsket meg, jeg svarte at jeg ogå var glad i han som min venn. Han ble såra.

I forrigegår, sa jeg til kjæresten at jeg elsket han etter ca ettårs lang forhold, han sa det ikke tilbake. Jeg ble litt såret, ja.. Men igjen vi har jo hatt veldig mye usikkerheter i forholdet vårt i det siste, så det er forstålig at det ikke føles naturlig å si de ordene tilbake med en gang.

[Gjest DumDumDumUnge]

Ditto.

[Minttu]

det tok vel meg sånn 4-6mnd, husker ikke helt ;p

det går liksom greit om man har vært sammen såpass lenge og nå har vi jo vært sammen i 2år og 9mnd (idag/går faktisk ^^)

Jeg tenker sånn at, når man bare vil ha den personen osvosv da er det riktig, men ja det må ha gått en stund.

Akkurat nå tenker jeg jo også at om man vil være sammen med den personen, alt er bra og man vil ha et liv sammen, ha barn og slikt.. Da elsker man vel hverandre ^^

[NoAngel]

kjaeresten min er engelsk.. han sier : i love you. det gjoer jeg og.

men om jeg sier det til han paa norsk, sier jeg : jeg er glad i deg..

er liksom ikke noen alternativ paa engelsk..

han sa det etter vi hadde kjent hverandre 10 mnd. uten aa vaere sammen som mer enn venner.. men en dag datt det ut av han

[Gjest DumDumDumUnge]

Om det går 6mnd +- og du klarer fortsatt ikke si jeg elsker deg, så burde du revurdere forholdet ditt.

[NoAngel]

javel???

det faller kanskje ikke like naturlig for alle aa si det?

[Gjest DumDumDumUnge]

Gi meg noen grunner for hvorfor du ikke skulle si jeg elsker deg tilbake til en person.

[NoAngel]

jeg vet ikke om jeg noen gang har elsket noen paa den maaten, eller om jeg noen gang kommer til aa gjoere det.

jeg er ikke en person som trenger aa fortelle om foelelsene mine, hvertfall ikke naar jeg ikke vet helt hva de betyr.

vi er alle forskjellige heldigvis.

syntes dette burde vaere opp til hver enkelt aa avgjoere

[Sheenaca]

Er det kun ved å si "Jeg elsker deg også" at man ikke sårer den andre?

Hva synes dere?

Nei, det synes jeg ikke.

Jeg og kjæresten hadde bare vært sammen i to måneder da han på slutten av en fest tok meg til side, så veldig alvorlig på meg, og sa at han elsket meg. Vi hadde begge drukket en del, men var ikke stupfulle, og i ettertid har jeg jo skjønt at han alltid er ekstremt ærlig i fylla. Så han mente det nok, men jeg var usikker, visste ikke helt om jeg kunne tro på ham, og visste iallefall ikke at jeg elsket ham enda. Svaret ble dermed noe sånt som "Jammen...jammen...hvordan skal jeg vite at du mener det da?"

Han ble ikke såret, bare fortsatte å se alvorlig på meg og sa at jeg kom til å skjønne det etterhvert, det skulle han bevise resten av livet. Jeg trenger kanskje ikke si at da vi la oss den kvelden var jeg veldig glad, veldig tankefull og veldig forvirret.

Jeg tror det tok tre-fire måneder til før jeg sa at jeg elsket ham. I mellomtiden sa han "Jeg elsker deg" noen ganger, men skjønte nok at jeg syntes det var skummelt, for han holdt seg som regel til "Jeg er glad i deg". Da jeg sa det første gang ble det stille noen sekunder, før han sa: "Kan du si det igjen?". Så sa han at han elsket meg også.

Nå når vi har vært sammen et par år er det heller ikke nødvendig å svare med å si "Jeg elsker deg" tilbake. Som regel gjør vi det, men ofte svarer vi bare med "Aww...", et stort smil og en god klem.

[kristian82]

Hva er egentlig det "riktige" svaret når noen sier "Jeg elsker deg"?

Hvis man ikke sier det samme tilbake, men sier "takk", eller smiler, eller annet, blir den andre lett såret. Hvis man ikke sier "Jeg elsker deg også", vil det bety at man ikke føler det samme? Eller kan man elske den andre tilbake, uten å si det da?

Er det kun ved å si "Jeg elsker deg også" at man ikke sårer den andre?

Hva synes dere?

Jeg vil ikke at en jente skal si det tilbake om hun ikke mener det. Såklart kjipt om man føler at det ikke blir gjengjeldt med annet enn et "Takk skal du ha". Liker imidlertid det bedre, enn at jenta sier noe hun ikke mener.

Kan vel elske den andre uten å si det tilbake. Om man f.eks. kaster seg rundt halsen på den som sier det og gir han et stort kyss, så hadde jeg tolket det som om følelsene mine ble gjengjeldt. Sier man aldri ordene blir det kanskje noe annet. Jeg hadde i alle fall reagert på det.

[Pokahonta]

hahah, jeg er i den fasen hvor man begynner å kjenne på om man elsker eller ikke.. og jeg elsker han nok.. men vil ikke si det før han er klar for å høre det.

Her en kveld hadde jeg vært ute med venninner og drukket litt vin.. senere på kvelden hadde vi igrunnen en diskusjon, der jeg til slutt fikk sagt (uten å tenke på det) "det betyr ikke at jeg ikke elsker (pause, skjønte at det ikke var tiden for å si det akkurat nå..litt småpusset og egentlig litt irritert) ..... å være sammen med deg"..

Tror han skjønte hva jeg egentlig hadde tenkt å si...

jaja

[*Numi*]

Tja, jeg visste at jeg elsket kjæresten min i to år før jeg sa det. Nå visste jeg riktignok at han ikke var klar en god stund, så jeg drøyet faktisk tre år før jeg sa det. Torde ikke tanken på å si det, for bare å høre at han var glad i meg, men ikke visste om han elsket meg.

Men - da jeg først sa det etter tre år, da hadde han også kommet til det punktet at han var klar for å si "jeg elsker deg også" tilbake til meg. Så jeg er sjeleglad for at jeg ventet.

Til vanlig sier vi heller "jeg er så kjempekjempeglad i deg" el.l. enn "elsker deg" da. Det faller oss mye mer naturlig. Men så lenge vi vet hva vi betyr for hverandre er det uinteressant hvilket av måtene vi sier det på til hverandre, synes jeg.

[Sheherasade]

Tja, jeg visste at jeg elsket kjæresten min i to år før jeg sa det. Nå visste jeg riktignok at han ikke var klar en god stund, så jeg drøyet faktisk tre år før jeg sa det. Torde ikke tanken på å si det, for bare å høre at han var glad i meg, men ikke visste om han elsket meg.

Men - da jeg først sa det etter tre år, da hadde han også kommet til det punktet at han var klar for å si "jeg elsker deg også" tilbake til meg. Så jeg er sjeleglad for at jeg ventet.

Til vanlig sier vi heller "jeg er så kjempekjempeglad i deg" el.l. enn "elsker deg" da. Det faller oss mye mer naturlig. Men så lenge vi vet hva vi betyr for hverandre er det uinteressant hvilket av måtene vi sier det på til hverandre, synes jeg.

Wow. Tålmodig dame! Imponerende, he-he.

[Fortunatus]

Vi ventet i et år og to måneder.. Det kom liksom aldri opp, men vi visste det vel kanskje begge to.

Men dette er ikke ord vi sier til vanlig, da sier vi "glad i deg". Synes jeg elsker deg blir litt kleint.. hvertfall på min flotte dialekt.

[Gjest emmeline]

Samboer sa det til meg etter bare to-tre uker, da var ikke jeg klar for å si det tilbake. Men det forstod han, og jeg tror faktisk ikke han ble såret. Jeg sa det vel etter halvannen måned sammen tenker jeg. Han var tålmodig med meg i begynnelsen, jeg visste nok ikke helt hva jeg følte (synes store følelser er vanskelige etter så kort tid sammen). Men da jeg først sa at jeg elsket han mente jeg det.

Jeg vet ikke om jeg hadde turt å si det først i et forhold, jeg ville nok blitt såret om han ikke sa det tilbake.

[*Numi*]

Wow. Tålmodig dame! Imponerende, he-he.

Hehe.. Han hadde sagt flere ganger at jeg var lyspunktet i livet hans, så følte at jeg hadde "råd" til å vente. Dvs., jeg følte at vi ville komme dit til slutt, så da var det ikke såå farlig. :gjeiper: Men ja, tok vel en smule tålmodighet.. "Glad i deg" og "kjempeglad i deg" var likevel gjengangere lenge før jeg sa jeg elsket ham.

[Sheherasade]

Hehe.. Han hadde sagt flere ganger at jeg var lyspunktet i livet hans, så følte at jeg hadde "råd" til å vente. Dvs., jeg følte at vi ville komme dit til slutt, så da var det ikke såå farlig. :gjeiper: Men ja, tok vel en smule tålmodighet.. "Glad i deg" og "kjempeglad i deg" var likevel gjengangere lenge før jeg sa jeg elsket ham.

Nåja. "Lyspunktet i livet hans" er jo ikke så verst det heller, da!