Depresjon i snart ett år

[Gjest Gjest_Anonym1_*]

Først en beskrivelse av meg:

Er ei jente på 17 år, har noen få gode venninder, har ingen krets som jeg er fast sammen med noe som gjør at jeg vagler litt fram og tilbake men kommer alltid godt overens med folk. Har alltid vert en av de pene og populære, altså, jeg er en av de som alle hvet hvem er. Har alltid vert grei med folk men har også alltid hatt noen som ikke takler meg i det hele tatt. Sjønner ikke hvorfor. Jeg har hatt mange forskjellige venner, men som regel vokser vi fra hverandre.

Situasjonen:

Ble kendt med ei jente i 1.klasse videregående. Vi ble gode venner og jeg tok henne med inn i kretsen min som jeg hadde da. Kretsen våres var på vors ilag etc og hadde det kjempe gøy. Var aldri med henne hjem eller noe sånt, var bare ute i helgene og ilag på skolen. Så det var mest skoleforhold da. Plutselig begyndte hun å si jeg baksnakket henne noe jeg ikke gjor og da laget hun livet mitt til ett helvete. Snakka dritt om meg over hele skolen. Til slutt ble jeg så paranoid og redd for at alle skulle hate meg at jeg klarte ikke å gå på skolen. Har aldri vert borti en så stygg jente før. Jeg visste hun var en drittjente når ejg ble vennen hennes men jeg prøvde å se det beste ved henne, men nå ser jeg alt. Hun har rævsleika vennene våres slik de liker henne og velger henne forann meg noe som sårer dypt. Kretsen er ikke den samme.. nå er det snakk om russebil og hun prøver å sperre meg helt ute. Dette begyndte i november i fjor. Nå har jeg vert fucka i flere måneder, gått til psykolog og alt men ja. Vil bare flytte! Hater å bo på en liten plass! Jeg har prøvd å få meg venner, men de virker så likgyldige og liksom.. de vil liksom ikke bli kjendt fordi de allerede har venner. Æsj, hav skal jeg gjøre for å få meg en skikkelig bestevenn?!

[Jodi]

Hvis du er ferdig med videregående nå, så står du vel friere til å kanskje flytte derfra, enten for å gå på høyskole eller skaffe deg en jobb? Det kan kanskje virke som å flykte fra problemene, men om det gjør godt for deg å komme til et nytt sted, så gjør det. Og bare hev deg over venninnen din (selv om det er lettere sagt enn gjort, jeg vet), hun vil nok til slutt møte seg selv i døra en eller annen dag.

[Envy]

æsj, hun hørtes ut som en skikkelig drittkjerring. Du er 17 år sant? dvs at du har 1 år igjen på vgs da eller? siden dere har begynt å snakke om russebil går jeg utifra at det er snakk om neste år?

Nå vet ikke jeg hvor lite det stedet du bor på er. men jeg bor også på et forholdsvis lite sted (dog like ved oslo) og siste året mitt på vgs flyttet jeg for meg selv og gikk på en annen skole enn alle drittfolkene fra det lille stedet jeg er fra. hadde egentlig ikke store problemer med dem, var bare lei hele stedet. Om du skaffer deg en liten kveldsjobb på rema1000 et par ganger i uken og søker om bortebo stipend fra lånekassen er det fullt mulig å overleve for seg selv som 17-åring på en liten studenthybel. Du kommer garantert til å få nye venner og en helt ny krets rimelig raskt på den nye skolen (husk at det aldri vil være sånn at alle kjenner alle i en ny klasse). Hvis du er utadvendt og positiv, hvilket jeg tror du i bunn og grunn er burde det gå helt fint.

Tror ikke det er noen vits i å gå rundt å la seg undertrykke av hun andre noe mer om det er muligheter for å slippe unna. prøv ihvertfall å fremme forslaget for foreldrene dine, og hør hva de har å si lykke til ihvertfall.