Tvangstanker ang. kosthold og trening

[Gjest Gjest]

Heihei! Først vil jeg si at jeg håper alle koser seg og har en flott sommer:D

Og så vil jeg videre på noe annet, noe som i løpet av de siste månedene har utviklet seg til å bli et problem for meg.

Jeg er en 17 år gammel jente som er altfor påvirket av media og "perfekte" kjendiser, lost i jungelen av informasjon om kosthold og etter hvert blitt ALTFOR opptatt av kropp, mat og kanskje aller verst; å miste fett (med "altfor" mener jeg at det tar opp svært mye energi og medfører at både humøret og selvfølelsen er på bunn).

Jeg har alltid vært naturlig slank og ikke tenkt så mye på det å få i seg og brenne kalorier, jeg har alltid hatt et avslappet forhold til mat og trening. (Regner jeg med, vanlig treningsmengde var 3 ganger i uken; dansestil som krever mye styrke, utholdenhet, spenst og hurtighet, og gym på skolen 1 gang i uken.)

Men for noen måneder siden begynte jeg å tenke endel på kropp, mat, sunnhet. Det begynte med at jeg bare skulle bli litt sunnere og få bedre kondis og litt finere kropp, men etter hvert har det bare blitt verre og verre, og jeg føler jeg ikke har kontrollen på dette lenger. Fornuften er på plass og jeg føler jeg vet om det jeg gjør mot kroppen min er riktig eller galt, men det er ikke alltid så lett å høre på fornuften.

Jeg er bare 17 år, og allerede går jeg rundt og teller kalorier og næringsstoffer i alt, helt automatisk. Jeg blir glad innerst inne i meg når jeg klarer å spise lite mat, og klarer ikke lenger å spise noe som kan minne om usunn mat. Jeg savner utrolig mye tiden før, da jeg kanskje hadde bittelitt fett på magen (det verste er at jeg selv er klar over at det bare var litt), men koste meg virkelig med livet og mat. Nå går alt i strenge rutiner, når det gjelder både mat og trening. Jeg får dårlig samvittighet og føler meg skikkelig nedfor om jeg ikke har trent en dag. Jeg føler hele tiden at jeg kjenner kaloriene komme og legge seg på magen min, og leser ernæringsartikler på internett dagen lang, og tenker på hva jeg skal spise til de forskjellige tidene. Hver dag leser jeg anbefallinger for å gå ned i vekt, og spiser selv mindre enn de som er anbefalt. Når jeg selv ikke skal ned i vekt engang. Jeg vet egentlig ikke hva jeg prøver på med å spise så lite som mulig.

Slavisk følging av all medias påvirkning, og jeg vet selv så altfor godt at det har gått for langt.

Jeg vet at å snakke om problemer hjelper, og jeg merker selv at når jeg skriver om det, blir jeg mer bevisst på at jeg må skjerpe meg, og derfor håper jeg noen av dere kan ta dere tid til å svare og banke noen fornuftens ord inn i mitt altfor påvirkede hode. Jeg vil virkelig ut av denne onde sirkelen, og leve livet som 17åringer flest som har nok av bekymringer, men ikke av den typen.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette, og jeg håper du får en fin dag

[Gjest Gjest]

Prøv å slakke ned på "terror-regimet" ditt, og ta det mer rolig. Neste gang du putter noe i munnen, og skal til å sjekke næringinnholdet, stopp deg selv før du gjør det og tenk deg om "gjør det noen forskjell?". Stress ned!

Det er jo bra å leve sunt med regelmessig mosjon og et sunt kosthold, men da bør det komme naturlig. Det skal ikke være noe man streber etter. Og det skal i hvert fall ikke være slik at man ikke kan kose seg.

Når man er så sunn som deg, gjør det ikke noe at man av og til tar seg en sjokolade, eller slapper av en ettermiddag.

Ikke stress sånn, fortsett de gode vanene, men dropp å sjekke næringsinnhold, og for alle del; DRIT hva media forteller deg at er pent. For vi vet alle at det media sier er bare tull. Er alle jenter/kvinner like perfekt som de man ser reklamere for badetøy? De bildene er så retusjert at det ikke er mulig. Vanlige kvinner har gjerne en valk, eller strekkmerker, cellulitter og kviser.

[Gjest Rubens Rikskringkasting]

Hei du:)

Dette er faktisk som å høre meg selv! I hvert fall slik jeg tenkte før, og en del nå også.. Så du er i hvert fall ikke alene, og det er ikke deg det er noe "galt" med når du tenker slike tanker. Selv om tankene selvfølgelig er vonde og skadelige..

Medias store fokus på sunnhet, kosthold, trening og perfeksjonisme kan påvirke folk foskjellig, men om man blir for fokusert på det og aktivt oppsøker info så er det nok lett at alt dette om fysisk sunnhet kan resultere i psykisk usunnhet, på en måte.

Og hva betyr vel en tynn kropp hvis man ikke trives? For det er jo på en måte derfor man slanker seg og blir opptatt av kosthold og trening osv. fordi man ønsker å bli mer tilfreds. Men så kan det jo gå en så til hodet, når fokuset blir for stort, at man ender opp med å bli mindre lykkelig enn når man hadde litt ekstra men likevel kunne nyte livet og den gode maten.

For nå blir jo god og "usunn" mat bare en kilde til dårlig samvittighet. Gjerne en dårlig samvittighet man strengt talt ikke trenger å ha. En som ikke er fornuftig, men som kommer automatisk og rett og slett kan ødelegge dagen.

Så ja, jeg vet hvordan det er! Og selv om jeg ikke har greid å fått tilbake det synet på mat som jeg hadde før jeg begynte å "leve litt sunnere og gå ned noen kilo", så er ting myye bedre og jeg har et relativt normalt kosthold, selv om jeg fortsatt kanskje spiser litt sunnere enn gjennomsnittet.

Uansett - dette greide jeg ikke på egenhånd! Jeg har vært til lege, helsesøster og psykolog, pluss snakket masse med foreldre og venner.

Så jeg anbefaler deg i hvert fall å snakke med fastlegen din om det. Det er ikke så "stort steg" på en måte, men kan være veldig hjelpsomt! Og det du selv kan gjøre er å virkelig prøve å fokusere på noe annet! Slutt å oppsøk kostholdssider (vet det er veldig vanskelig.. du ser jo at jeg ikke greide å holde meg unna denne siden jeg heller). Dette kan være veldig hjelpsomt. Prøv å tenk på noe annet som interesserer deg og bruk mer av tiden din på det. For meg føles dette nesten som en befrielse, når jeg ser at mat, trening, sunnhet og kropp ikke er ALT.

Dessuten er det lurt å virkelig ØVE seg på å bryte reglene en har satt opp for seg selv. De reglene fornuften din sier at du ikke trenger å følge slavisk.

En annen ting som hjelper meg er å tenke på hvordan ting var før. Spise sånn som jeg ville gjort før. For jeg vet på en måte at det ikke er farlig i og med at jeg alltid har vært normalvektig. Og sånn er det jo til deg også.

Krysser fingrene for deg, og føler med deg. Men jeg vet at det går an å bedre veldig mye og side det ikke har gått så lang tid for deg så er jeg sikker på at du kommer deg ut av det hvis du starter nå!

Snakk med legen, unngå kosthodssider, øv deg på å følge fornuften(det gå bedre og bedre etterhvert som du lærer at det ikke er farlig) og tenk på hvordan du gjorde ting før!

Lykke til=)

[Chanel.No5]

Hei, vet at det er enklere sagt enn gjort ofte, men oppsøk en lege, del dine tanker, få orden på livet før det går for langt. Klarer du stoppe det tidlig så slipper du måtte ødelegge mer tid for deg selv på disse tvangstankene dine. Slutt for all del å les noe mer om det, ikke gjør vondt verre. Du fortjener å få tilbake den gleden du tidligere hadde til mat og det er sommer og du kan nyte tiden om du bryter dette regimet du er inne i. Det krever endel av deg, men du klarer det!

[Gjest harte]

først en stor klem til deg!!!

du har kommet et godt skritt ved å skrive inn her. bra!

men det viktigste skrittet du nå kan ta er å ta kontakt med lege, og fortelle foreldrene dine om hva som skjer.

du kommer nok til å føle en uvilje mot å gjøre dette i frykt for "å bli feit", "miste kontroll", og mange andre tanker som dukker opp når man har havnet i denne situasjonen.

disse tankene kommer til å gro fast i deg resten av livet om du ikke søker hjelp, og du kan ødelegge kroppen din fullstendig.

selv er jeg snart 30, og jeg ha flere venninner som har hatt spiseproblemer siden de var på din alder.

de lurer selvfølgelig på om de hadde vært bedre i dag om de hadde oppsøkt hjelp tidligere, og det føles veldig sårt for dem å ha brukt hele sitt liv på å tenke negative tanker om kroppen, og på å ha kommet til et punkt hvor de kaster opp maten/får slike vonde tanker som de handler etter.

du er slett ikke alene, det er mange som deg - og det er kjempeviktig at du oppsøker hjelp.

reklamene vil desverre være der en stund til, kanskje hele vår levealder, men det betyr ikke at vi skal akseptere dem ved å slanke oss ihjel....