2 eller 3 barn..?

[Gjest silje 76]

vi har 2 nydelige barn (gutt 6 og jente 4) og vurderer nå å få nummer 3 da vi alltid har ønsket oss 3 barn. "Problemet" nå er at alt har blitt veldig behagelig og vi har det flott som familie på 4 hvor barna er selvstendige og kan være med på "alt". Med et nytt barn må vi gjennom hele småbarnsperioden på nytt, noe som nå fremstår som lite fristende.. Jeg er imidlertid redd for å angre dersom vi ikke får et barn til da vi begge kommer fra store familier og alltid har snakket om 3 barn.. Er det noen av dere som har lignende erfaringer/tanker og som evt har 3 barn med samme aldersforskjell som vi evt. vil få?

[Gjest Gjest]

Vi har 4,5 år mellom nr. 2 og 3. (3 år mellom 1 og 2, så vi fikk barn som var 0, 4 1/2 og 7). Deretter fikk vi nr. 4 bare 22 mndr etterpå.

Har alltid ønsket meg mange barn, men siden nr. 2 holdt på å dø under fødsel vurderte vi lenge og stoppe da. Følte meg heldig og priviligert som hadde to fine barn, men etter å ha fått skrekken litt på avstand klarte jeg ikke helt å slå meg til ro med to. Fikk som sagt nr. 3 etter 4,5 år og deretter nr. 4 ganske raskt. Syns det er fantastisk med mange barn, men du bør absolutt vite hva du begir deg ut på.

Men siden du spør om dette med 2 eller 3, vil jeg oppsumere det slik:

- Det er stor overgang å begynne med spedbarn igjen når yngstemann er blitt såpass stor. En 4-5 åring trenger ikke konstant tilsyn, kan uttrykke seg bedre og er bra selvstendig.

- På den annen side; Det er veldig greit å ha baby når de to andre barna er blitt såpass store og selvstendige. Du behøver ikke ha øyne i nakken og være totalt "blekksprut" som du må dersom du har to tette eller flere små barn.

- 2 er et behagelig antall. Man har alltid oversikt, det er lettere å få tid til hver enkelt uten at det må planlegges, og man passer inn i "normalnormen" i.f.t ferier, turer, hoteller osv. (Det meste er tilrettelagt for 2 voksne og 2 barn.)

- Det er forholdsvis greit å få noen til å passe to barn, i alle fall ettersom de er blitt noe eldre. Å få barnevakt til 3-4 kan bli verre.

- Utgifter til barnehage, sfo, fritidsaktiviteter osv blir selvfølgelig mindre på 2 barn enn 3 (eller 4 eller 5).

- Det er lettere å finne "pusterom" for deg selv og som par dess færre barn man har.

- Man må være forberedt på å ofre litt mer av parlivet og kansje dele seg litt mer opp dess flere barn man har. (F.eks. i dag tar pappa de to eldste med på bading, eller i dag skal X være med mamma på kino, neste uke får Y være med i teater osv.) Dette gjør at hvert barn føler seg spesielt og ivaretatt etter min erfaring.

- Søsken er en ressurs for hverandre og de eldste kan være en ressurs for dere foreldre (uten at det må utnyttes!!)

- Barna vil alltid ha "venner" med seg når man er stor familie. De leker sammen og trenger gjerne ikke at man "finner på" så mange spesielle ting (f.eks. syns mine det er like gøy å leke sammen i vannkanten som å besøke fornøyelsespark).

- Jeg syns ikke det er vanskelig å fordele oppmerksomhet eller å få tiden til å strekke til. Det jeg imidlertid har merket er at det blir mye mer klevask, smårot og andre oppgaver som tar tid. Selv om man lærer barna og rydde og hjelpe til, er de bare små barn. De skal ha rene klær, de sparker gjerne fra seg sko her og der, "glemmer" leker rundt omkring osv. Administratorrollen blir større. - Vær forberedt på mindre tid til deg selv. På den annen side er den tiden man da får til seg selv, gull verdt. Et besøk hos frisøren f.eks. setter meg i himmelen resten av den dagen - og gjerne neste også.

- Barn er en fantastisk glede og inspirasjon, men man må ville. Jeg føler jeg er blitt et bedre menneske for å bruke en forslitt klisjè. Ambisjonsnivået er blitt lavere og vi har lært oss å nyte de små gledene i livet. (Stram økonomi er ingen hindring). En kopp kaffi på terrassen mens ungene ler og koser seg i bassenget. En maurtue på stien en høstdag. Boller og kakao etter timer i snøen. Men det er jobb til tusen! (Verdens beste jobb spør du meg, men for andre virker livet mitt som et mareritt. Har venner som syns det er slit med to barn...)

Du må rett og slett bare kjenne på hva som er rett. Er det veldig fint for dere nå, ville jeg kansje vært skeptisk til å planlegge ett barn til bare fordi du kansje kan komme til å angre senere. På den annen side, er det vel svært, svært få mennesker som angrer på de barna man har fått. (Men kansje mer på dem man ikke fikk...)

[Gjest silje 76]

tusen takk for vedlig bra og utfyllende svar. Jeg er enig i alt du sier og det er disse "argumentene" vi har brukt når vi har diskutert for/mot. Jeg kommer nok til den samme konklusjonen som deg, at man angrer vel heller på de barn man ikke fikk... Tror det er bare å sette igjang, jeg - selv om det er veldig deilig nå, så føler jeg meg ikke helt ferdig med babyer...

[robotkalle]

Nå er du i tillegg ganske gammel, så du må huske på at sjansen for å føde en misdanna unge er mye høyere enn om du hadde vært 20. Ref diskusjonen om hitlersamfunn.

Endret 21. juni 2009 av robotkalle

[Mamalama]

Vi har hatt akkurat de samme tankene og diskusjonene som dere sikkert nå har. Jeg forstår godt de som har tre barn, men det er akkurat de grunnene du ramset opp i hovedinnlegget som er grunnene til at vi har bestemt oss for at det holder med to for oss. For vår familie betyr det at vi har mer tid til å følge opp de to vi har, både i forhold til skole/lekser o.s.v. og fritidsaktiviteter, det er enklere for oss å reise (og billigere...) og mye mer.

Vi kunne sikkert hatt det kjempefint med tre også, men livet hadde vært mye mer travelt og vi har kommet til at vi ikke ønsker det. Vi har venner og familie som har tre barn, og jeg ser at de har det mye mer travelt enn oss når det er tre barn i forskjellig alder, og de har ikke mulighet til å følge alle opp så tett som de med to barn. Samtidig så er det jo veldig koselig med barn, og det er hyggelig å ha flere av dem, så jeg forstår dem godt også. Vanskelig det der altså...

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Bare du kan jo vite hva som er rett for dere. Men jeg er veldig overbevist om at 2 barn er best for oss. Vi har 1,5 år mellom dem, gutt og jente. Av hensyn til barna vil vi ikke sette fler til verden. Dersom vi får baby nå må hele familien begynne på scratch igjen føler jeg. Et lite barn legger mye beslag på foreldrene og alt må tilpasses minsten hele tiden. Senere skal alle barna følges opp med oppmerksomhet, økonomisk og tidsmessig. Jeg er ihvertfall ikke i tvil om at det holder med to.

[Nala]

Bare dere kan vite hva som er rett for dere. Det handler vel om å sette fordeler og ulemper opp mot hverandre, for så å vurdere hvorvidt dere ønsker dere barn nr. 3 eller ikke.

Vi har akkurat gjort samme vurderinga selv. Vi brukte lang tid på å tenke. Vi vurderte att og fram. Vi har to jenter fra før, ene fyller 7 nå i sommer og den andre er 4. Også vi kjenner på hvor behagelig det er at de når er blitt ganske store. De står opp selv i helgene, de trenger ikke konstant tilsyn og i det hele tatt. De er enkle å ta med seg på ting. Vi storkoser oss som en familie på 4!

Men samtidig kjente vi på at lysten til å få en til var der. Vi ønsket rett og slett å ha tre unger. Vi tror det er stor verdi i å ha flere søsken. Så nå venter vi nr. 3. Har termin 30. september. Og vi gleder oss masse hele gjengen! De to vordende storesøstre er i ekstase. De kan nesten ikke vente til høsten kommer og babyen som sparker i magen skal komme ut!

Jeg og mannen er forberedt på at det blir et "tilbakesteg" i forhold til nattevåk, oppsyn med en liten en i lang tid fremover og så videre. Men det skal vi klare. Jeg tror uansett det blir på en annen måte enn da vi fikk nr. 2. Da var nr. 1 bare 2,5 år, og trengte mye oppsyn hun også. De to vi har nå kan kle på seg selv, de går på do og alt det der. Det blir liksom bare den ene lille.

Lykke til med vurderinga

[Gjest imli]

Vi vil ha tre

Får to tette nå, og så venter vi et par år før vi prøver på tredjemann.

Jeg har alltid visst at jeg ville ha minst tre barn, synes to blir litt lite. Men jeg er oppvokst med stor familie og flere søsken. De som er vant til å bare ha en søster eller bror selv, ser kanskje annerledes på det.

[Gjest Gjest_ella_*]

Vi vil ha tre

Får to tette nå, og så venter vi et par år før vi prøver på tredjemann.

Jeg har alltid visst at jeg ville ha minst tre barn, synes to blir litt lite. Men jeg er oppvokst med stor familie og flere søsken. De som er vant til å bare ha en søster eller bror selv, ser kanskje annerledes på det.

[Gjest Gjest_ella_*]

Spørsmålet ditt kunne like gjerne vært mitt. Vi har to vakre barn på 5 1/2 og tre år. Har debatert frem og tilbake om nr tre. Vi bestemte oss og jeg ble kjappt gravid. Så kom en dramatisk spontan abort etter 8 ukers graviditet. Nå debatterer jeg igjen frem og tilbake. Ikke lett dette her....

[Gjest Gjest_Anneli_*]

For meg var det aldri aktuelt å bare få 2.

Mine foreldre valgte å få 2 barn med 2 års mellomrom. Min bror og jeg hadde et veldig nært og flott forhold til han døde tragisk da han var 16. Etter det var vi aldri en familie igjen.

Stemningen i familien forandret seg fullstendig over natten. Jeg var så ensom så lenge. Og i ettertiden er alle forventinger, alt press og alt ansvar lagt på meg. Mye oppmerksomhet er ikke udelt positivt.

Mye pga dette valgte jeg å få 4.

[Gjest Gjest]

Jeg har også fire. Ingen av dem var spesielt godt planlagt, så jeg slapp heldigvis å forholde meg til noe av dette. Men jeg er svært glad for alle fire :-)

[Gjest Far til 3]

3 er for mange, 2 er veldig travelt, 1 kan gå. Ingen fantastisk hilsen far til 3

[lille katt]

3 er for mange, 2 er veldig travelt, 1 kan gå. Ingen fantastisk hilsen far til 3

Dette var da en eldgammel tråd å trekke fram . Googler du deg langt inn i tåkeheimen, far til 3 .

[Gjest Gjest]

Tematikken rundt forskjellen på 1 og 2, 2 og 3..etc barn går vel aldri av moten..;-)

[AnonymBruker]

For meg var det aldri aktuelt å bare få 2.

Mine foreldre valgte å få 2 barn med 2 års mellomrom. Min bror og jeg hadde et veldig nært og flott forhold til han døde tragisk da han var 16. Etter det var vi aldri en familie igjen.

Stemningen i familien forandret seg fullstendig over natten. Jeg var så ensom så lenge. Og i ettertiden er alle forventinger, alt press og alt ansvar lagt på meg. Mye oppmerksomhet er ikke udelt positivt.

Mye pga dette valgte jeg å få 4.

Jeg gikk gjennom akkurat det samme som du for et par år siden. Familiesammenkomster er ikke det samme lenger. Føler meg utrolig ensom til tider. det er noe kjempeviktig som mangler i livet mitt og det er en stor sorg. Selv om vi var 4 søsken, har jeg ikke på langt nært et så godt forhold til de to som er igjen som jeg hadde til min bror. Jeg og han var så like både i personlighet, interesser, tanker og meninger. De andre er veldig ulik meg og har ikke mye til felles utenom barndommen vår. Uansett om vi hadde vært 10 søsken så hadde jeg likevel følt meg like ensom, og stemningen i familien hadde aldri blitt den samme.

Man kan ikke få mange barn på det grunnlaget der. Har man mistet sin beste venn er det ingenting som vil erstatte han/ henne. At man har andre søsken vil ikke ha noe å si, hvis ikke man har det samme forholdet til dem som man hadde til den som døde. Sorgen vil alltid være like stor.

[Gjest Anonym22]

Jeg er utrolig usikker på nr 3 nå siden minstejenta blir 1 år 3. mars og elstegutten blir 2 nå 23. februar.

Kan se for meg vanvittig høt nivå med 3 så små barn.

Og vi skal gifte oss 25.05.2013 og da er det ikke så morsomt å ha kulemage.

Nå er det faktisk sånn at jeg er allerede gravid med en så vidt positiv test, men vet ikke om jeg våger å fullføre dette. Min mann vil overhode ikke ha nr. 3.

Er det noen som har erfaring med 3 så små barn?

Dette er ikke en enkel beslutning å ta i og med at jeg føler meg straks veldig knyttet til det lille spiret i magen:-(

[Gjest Gjest]

Jeg er utrolig usikker på nr 3 nå siden minstejenta blir 1 år 3. mars og elstegutten blir 2 nå 23. februar.

Kan se for meg vanvittig høt nivå med 3 så små barn.

Og vi skal gifte oss 25.05.2013 og da er det ikke så morsomt å ha kulemage.

Nå er det faktisk sånn at jeg er allerede gravid med en så vidt positiv test, men vet ikke om jeg våger å fullføre dette. Min mann vil overhode ikke ha nr. 3.

Er det noen som har erfaring med 3 så små barn?

Dette er ikke en enkel beslutning å ta i og med at jeg føler meg straks veldig knyttet til det lille spiret i magen:-(

Hvis du allerede er gravid er det vanskelig å velge bort barnet. Hvis jeg var i din situasjon ville jeg beholdt barnet og enten sterilisert meg etter fødsel eller satt inn spiral.

Jeg tenker at kulen på magen når du gifter deg er det minste problemet. Men haster det så med å gifte seg da? Kanskje det er en ide å utsette bryllupet til neste år?

Dere kommer helt sikkert til å ha noen slitsomme år foran dere. Men for barna er det nok fint at aldersforskjellen er så liten. Da har de alltid noen å leke med.

[AnonymBruker]

Jeg er utrolig usikker på nr 3 nå siden minstejenta blir 1 år 3. mars og elstegutten blir 2 nå 23. februar.

Kan se for meg vanvittig høt nivå med 3 så små barn.

Og vi skal gifte oss 25.05.2013 og da er det ikke så morsomt å ha kulemage.

Nå er det faktisk sånn at jeg er allerede gravid med en så vidt positiv test, men vet ikke om jeg våger å fullføre dette. Min mann vil overhode ikke ha nr. 3.

Er det noen som har erfaring med 3 så små barn?

Dette er ikke en enkel beslutning å ta i og med at jeg føler meg straks veldig knyttet til det lille spiret i magen:-(

Jeg fikk tre barn på 3,5 år og syns det har gått kjempe fint. Ville gjort akkurat det samme igjen. Hadde absolutt ikke tatt abort...

Anonym poster: 0b35163acc9bd9a5ce9bec968d0aa7d0