Skadelig å bytte barnehage ofte?

[Gjest Gjest_Ella_*]

Jeg har et barn på tre år som for et halvt års tid siden ble nødt til å skifte barnehage pga. samlivsbrudd. Barnet klarte å tilpasse seg den nye barnehagen kjempeflott, og vi fikk masse skryt av ped.lederne og de andre ansatte. På den andre siden har barnet gått i den første barnehagen siden h*n var ett år, og h*n snakker fortsatt mye om "gammelbarnehagen". Om ansatte, vennene, sanger de sang, osv..

Jeg og eksen har pratet mye sammen, og ser for oss å evt. begynne helt på blanke ark igjen dersom det skulle skje noe. Savner både det å ha en pappa til barnet, en kjæreste og savner det gamle huset, plassen, osv. Treåringen tok bruddet både bra og ikke fullt så bra. Fikk blant annet en trassig periode, men på den andre siden kan det være tilfeldigheter også.

Hvordan vil det påvirke barnet å skifte barnehage igjen om kanskje ett år? Jeg personlig er sterkt imot dette, og håper vi slipper å gjøre det. Men på den andre siden.. Hva veier tyngst av å ha en pappa eller det å måtte tilpasse seg et nytt miljø? Barnet er svært tilpassingsdyktig, men det er jo uansett ikke optimalt. Er det noen fagpersoner her inne som kan vise til forskning f.eks? Når jeg tenker på min barnehageperiode som barn, husker jeg fint lite. Men foreldre er jo uansett opptatt av at alt skal være perfekt, forståelig nok. Er jo i høyst grad slik her også.. Har hyppig skiftig av miljø for barn, senskader, f.eks?

[Leanne]

Tenker du at barnet skal tilbake til den gamle barnehagen eller til enda en ny en?

Min sønn begynte i en barnehage da han var 1 år, byttet da han var 1,5 da vi flyttet til en annen del av landet..

Vi har tenkt å flytte tilbake om 1-2 år og da må han i ny barnehage igjen, da den første er nedlagt (var en sånn midlertidig barnehage..)

Så han vil mest sannsynlig få 3 forskjellige barnehager å forholde seg til i løpet av de årene han skal gå i barnehage..'

Foreløpig har det gått greit. Har hatt veldig grei tilvenning begge gangene.. Han er generelt en trygg og sosial gutt.. Av den typen som kunne blitt med hvem som helst hjem fra butikken hvis han hadde fått lov...

Du kjenner vel ditt barn best - men jeg tror de fleste barn er flinke til å tilpasse seg. Og hvis du og din ex får det til å fungere er det langt viktigere å ha en velfungerende far tilstede - enn å slippe å måtte bytte barnehage....

[Gjest Gjest]

Når det er snakk om hyppig endring av miljø, barnehage/skole osv, tror jeg nok man mest refererer til barn som har opplevd en veldig rotløs barndomstid. Jeg tror ikke 2-3 bytter av barnehager er nok til å slite med traumer (generelt sett). Mange opplever jo dette i form av at de må først på "småbarnsavdeling" og deretter på stor avdeling og noen barnehager har ikke begge deler. At man som familie i tillegg opplever en eller to flyttinger i løpet av de første barneårene er heller ikke uvanlig. Det jeg mener er mer uheldig er stadige flyttinger; barnet knytter seg til nærmiljø/barnehage/skole og blir flyttet etter et par år, ny tilknytning og ny omstilling - ny flytting etter en tid osv. Det samme gjelder eventuelle samboere. Nye omsorgspersoner inn og ut av huset er også noe barna kan begynne å slite med. Dette er også omstillinger barnet må gjennom.

Nå er jo ikke dette aktuelt for dere da det er samme person du ønsker å flytte sammen med. Men jeg ville brukt god tid og vært sikker på at dette vil kunne fungere før jeg eventuelt flytter igjen. Selv om man savner det å ha en kjæreste og sitt gamle miljø må hensynet til barnet veie tyngst.

Barn er ganske robuste og finner seg fort til rette. Samtidig merker jeg at jeg begynner å bli litt lei av at vi voksne stadig skal unnskylder og bagatelliserer alt vi utsetter barna for med at "barn er jo så tilpasninsdyktige". Stort sett går det fint, men barn har ikke samme modenhet som oss og ikke samme evne til å reflektere eller uttrykke følelser og tanker. Når vi voksne til tider finner det slitsomt å måtte flytte, tilpasse oss på nytt og endre tilværelsen vår, kan man jo bare gjette hvordan det er for barna.

Jeg måtte flytte 5 ganger i mitt barns 7 første leveår uten at jeg vil gå inn på omstendighetene her. Barnet har det helt fint i dag (bor fast nå og skal IKKE flytte), har mange venner, gjør det bra på skolen osv, men det er klart dette ikke er ideelt på noen måte. Dette er noe jeg har dårlig samvittighet for og tenker på, men samtidig kan jeg ikke la det overskygge tilværelsen vår. Vi har nå bodd fast i 3 år og har funnet "vår" plass, og jeg merker ingen senvirkninger på barnet. (Det skal sies at vi gjennom alt dette har hatt god kontakt med de samme omsorgspersonene hele tiden; besteforeldre og noen av tantene og onklene til barnet + venner, slik at h*n har hatt kontinuitet i livet sitt).

[Gjest Gjest]

Personlig synes jeg at unnskyldningen de voksne om at barn er så tilpasningsdyktige, er en hvilepute for å prioritere sitt eget voksenliv.

Klart at noen takler det bedre enn andre, klart at noen barn er mer modne enn andre, men dette vet vi ikke fordi om barnet tilsynelatende har det bra. Det kan være særdeles overflatisk og jeg synes egne innvendinger om at dette kan bli litt mye er et tegn på at mavefølelsen din som mor er den du må lytte til.

[Susan Sto Helit]

Vi er blandt de som faktisk har blitt påtvunget mange bytter av barnehage på vår gutt.

Først familiebarnehage i et halvt år på grunn av manglende barnehagedekning.

Så plass i 0-3 barnehage ett år.

For så å få plass i en barnehage som bygges på, og da måtte være i brakkebygg 2-3mnd før det endelig blir plass i den barnehagen vi ønsket i utgangspunktet.

(Siste flytting blir jo med alle barn og voksne, så det blir ikke SÅ stor overgang. )

Skulle gjerne hatt plass i "riktig" barnehage med en gang, men går faktisk ut ifra at dette har vært det beste for gutten vår uansett.

[Mbelle]

Barn trenger trygge og faste omgivelser. Så det og bytte en gang til virker ikke som en god ide. Men snakk med de i barnehagen, de kjenner jo barnet godt, og kan kanskje være behjelpelige. Tenk dere godt om før dere flytter sammen igjen. Blir dere separert igjen vil ikke dette være noe bra for barnet. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg ville vært mer bekymret for at forholdet skulle ryke på nytt enn ny bhg. Ville kanskje "datet" uten at barnet involveres en god stund før dere blir sammen igjen. Hvorfor tror dere det blir bedre å begynne på nytt et helt annet sted? Kan dere ikke være sammen enten der du bor nå eller der dere bodde før så barnet ikke trenger å begynne i en helt ny bhg? Hva skjer når det nye stedet ikke lenger er nytt og spennende, vil dere bryte på nytt? Er det andre årsaker til at flytting vil løse noen problemer (blir alltid litt skeptisk når man må starte helt på nytt for å "friske opp" et forhold, hverdagen har en tendens til å komme uansett).