Såret og forvirra

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg har holdt på med en fyr i ca 10 mnd. Vi har hatt det veldig fint sammen, men ikke vært et par. Vi har egentlig aldri snakket om at vi ikke skal møte andre, men jeg har spurt ham flere ganger om han holder på med fler enn meg, og han har spurt meg om det samme.

I går var det et par uker siden sist jeg så ham, jeg var ute med noen venner. Plutselig så jeg at han også var på samme utested, han satt og holdt en dame i hånden. Jeg tenkte jeg måtte gå bort og si hei, og vi pratet litt om løst og fast..

Jeg ville gjerne høre hva som var greia, og spurte om han ble med ut på en røyk. Han fortalte at de hadde møttes for 2 uker siden, og at ting hadde gått veldig fort (jeg vet ikke om det betyr at de er sammen, eller om de bare dater). Han spurte om jeg syns det var kjipt, og jeg sa at det gikk fint (mest fordi jeg ikke ville virke svak og såret). Han spurte meg om jeg holdt på med noen for tiden, og jeg dro litt på det, og sa at jeg heller kunne fortelle ham det hvis det ble seriøst. (Holder ikke på med noen nå, men ville igjen ikke virke som den sårede) Vi hadde en god tone hele tiden, og det var ikke noe "krangle-stemning" over situasjonen i det hele tatt..

Både i dag og i går kveld har jeg vært veldig lei meg. Jeg syns hele greia ble veldig dum, samtidig som jeg vet at han har rett til det, siden vi ikke er sammen. Jeg syns hele situasjonen er veldig rar, og vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til alt dette.

Grunnen til at jeg er trist er ikke fordi det er slutt mellom oss, men fordi han egentlig har valgt noen andre ovenfor meg, og det får meg til å føle meg litt kjip..

Samtidig har jeg veldig lyst til å ha ham i livet mitt, og være venn med ham, jeg bare vet ikke hvordan jeg skal gjøre det. Eller hvordan jeg generelt skal forholde meg til denne situasjonen..

Noen som har opplevd noe lignende, eller har noen tips?

[Gjest Gjest_Tine_*]

Det virker som om han har gått videre.

Da jeg var singel hadde jeg flere sånne forhold som det du beskriver, men det er en usagt enighet om at det bare er midlertidig ordning fram til man finner kjærligheten. Og nå har han funnet kjærligheten, så jeg anbefaler deg at du lar ham være.

[Gjest Gjest_tina_*]

Selvsagt føler man seg litt kjip når man føler at man har blitt valgt bort for noen andre.

Men som du sier så var dere ikke sammen. Dette er vel også fordi DU har gitt uttrykk for at du vil ha det sånn, altså så måtte han gå til andre for å finne "kjærligheten".

Jeg har også hatt slike forhold, og når man holder folk på en liten armlengdes avstand så må man og bare forvente og vite at det er lett å miste dem. Det er en del av dealen.

Selvsagt føler man plutselig at man kom på 2. plass i en konkurranse, men det er jo helt feil måte å se det på. Det motsatte måtte jo vært at du vil at han skal elske deg høyere enn livet og aldri se noen andre enn deg, men var det egentlig det du ville med dette forholdet? Nei, nettopp. Du har ikke jobbet for det, du har holdt det casual. Hvis dette var mannen i ditt liv så hadde det vært noe annet, men det var det vel ikke?

Og da kan man ikke få - og bør heller ikke ha lyst på - en syk mellomting hvor dere ikke er et par men hvor han likevel vil være trofast mot deg og elske deg for evig og alltid.

Ikke la det gå utover egoet ditt, det er ikke noe "galt" med deg, dere hadde bare ikke den store Kjærligheten sammen og dagen når en av dere møtte en annen måtte komme.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Tusen takk for svar!

Jeg vet at jeg bare må forholde meg til situasjonen sånn den er. Problemet er at jeg var veldig forelsket i denne fyren for noen måneder siden, men han viste ikke samme interesse, men jeg valgte alikevell å bli. Jeg har vist en stund at det ikke kom til å bli noe mer mellom oss, men jeg føler meg samtidig veldig avvist, og det er veldig vondt.

Han har vært ganske viktig for meg det siste året, og jeg vil ikke miste ham. Går det an å være venner etter at man har holdt på? Er det noen her som har fått det til? Og hvordan gjør man det?

Jeg er redd for å miste ham. Men samtidig er jeg veldig ferdig med ham nå, og det er ganske befriende. Jeg vet at hvis han om en stund skulle sende meg melding eller ringe å ha lyst til å "hooke opp" så kommer ikke det til å skje...

Hvordan bør jeg gå fram?

[Gjest Gjest_tina_*]

Jeg har beholdt mange av mine eks-elskere/eks-"lekekjærester" som venner. De har ofte gjerne vært venner i utgangspunktet og, dessuten er jeg litt "guttete" av meg så vi deler masse interesser osv. Det har vært helt naturlig å kanskje ha en liten pause når det er over, men likevel holde kontakten og fortsette å henge sammen. De eneste som har falt litt fra er de som BARE var sex og null til felles ellers, har ingen interesser av å være venner med dem og den eneste grunnen til at de vil være venn med meg er at de vil ha mer sex.

Men en ting du bør være obs på er at i samtlige av mine forhold av den typen så har ikke den seksuelle spenningen dødd ut. Det dukker ALLTID opp igjen føler jeg.

Kanskje han er opptatt av kjæresten sin i 1 mnd, men så vil han ha deg igjen. Eller så er dere "bare venner", men en dag i fylla så prøver han seg. Eller så begynner han å snakke sex med deg på sms/msn selv når han har kjæreste. Osv osv. Har man hatt et intenst seksuelt forhold så glemmer ikke fyren det. Aldri.

Jeg mener man kan ha platoniske guttevenner, men når det er en mann du har deepthroatet så blir det aldri helt platonisk etterpå liksom. Men det går, man må bare holde seg i skinnet. Det gjelder først og fremst deg, for i min erfaring klarer aldri mannen å holde seg i skinnet, kjæreste eller ei..

[Gjest Gjest]

Han har vært ganske viktig for meg det siste året, og jeg vil ikke miste ham. Går det an å være venner etter at man har holdt på? Er det noen her som har fått det til? Og hvordan gjør man det?

Jeg er redd for å miste ham. Men samtidig er jeg veldig ferdig med ham nå, og det er ganske befriende. Jeg vet at hvis han om en stund skulle sende meg melding eller ringe å ha lyst til å "hooke opp" så kommer ikke det til å skje...

Du er veldig selvmotsigende her. Du er redd for å miste han, men samtidig sier du at du ikke ville respondert på en melding fra han.

Du kan ikke ta initiativ til å opprettholde et vennskap med han. Det må være hans forslag, ettersom han er den som har gått videre med ny kjæreste. Jeg ser imidlertid ikke noe poeng med et slikt vennskap, ettersom du jo har sterke følelser for han og føler deg såret. Jeg tror det er best for deg å bearbeide det som er skjedd en liten stund og så gå videre uten kontakt. Du kan jo selvsagt snakke med han når du støter på han, men å pleie et jevnlig vennskap samtidig som han har kjæreste - det må da være å strø salt i såret og hindre det i å gro.

[Gjest lille_kvinne]

Du er veldig selvmotsigende her. Du er redd for å miste han, men samtidig sier du at du ikke ville respondert på en melding fra han.

Hun er redd for å miste han som en venn og ville ikke svart på en booty call...

Var det du som misforsto eller mener du hun skal fortsette og vente på at han skal ta kontakt og vil ha seg?

[Gjest Gjest_Tine_*]

Du har vært forelsket i ham, og sannsynligvis er du ikke over ham enda.

Dersm du kutter kontakten med ham kommer du fortere over ham.

[Gjest Gjest]

Hun er redd for å miste han som en venn og ville ikke svart på en booty call...

Var det du som misforsto eller mener du hun skal fortsette og vente på at han skal ta kontakt og vil ha seg?

Hun ville gjerne være venner med han. Og mellom venner er det normalt å sende melding eller ringe om man vil treffes.

[Gjest lille_kvinne]

Hun ville gjerne være venner med han. Og mellom venner er det normalt å sende melding eller ringe om man vil treffes.

Det er sant, men hvis du leser en gang til så hun ingenting om å ignorerer vanlige meldinger, men booty call meldinger ville bli ignorert.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Følelsesmessig er jeg over ham. Jeg er ikke forelsket i ham, men veldig glad i ham og ønsker at han skal være i livet mitt.

Hvis han sender meg en vanlig melding så svarer jeg selvfølgelig, det jeg mente var at jeg ikke kom til å gi ham positivt svar på bootycall-meldinger.. Hvis han om en stund sender meg melding og sier han har lyst på meg igjen kommer jeg til å si at det går ikke.

Vi har holdt på veldig lenge (10 mnd, det er lenge for meg). Den første tiden var jeg interessert i noe mer, jeg var veldig betatt, og en smule forelsket. Da jeg merket at det ikke kom til å bli noe mer slo jeg meg til ro med det. Før jul var vi kjæreste-fuck-friends (vi oppførte oss som kjærester), men det dabbet av til å bli bare venner-fuck-friends. Den siste tiden har vi egentlig mest vært venner, fordi jeg har merket at det har gått mot slutten. Det er ofte vi har sovet sammen og ikke hatt sex, bare sett på film etc.

Sex har egentlig vært en veldig liten del av det vi har hatt sammen, han har betyd mye for meg, men ikke på kjæreste-måten..

[Gjest brutal_mann]

Her er det bare til å glemme alt og legge alt bak seg. Slettes fra msn, mobil, facebook ag alt annet. Total ignoering er eneste medisin.

[Gjest Gjest_Emma_*]

Jeg tror ikke det ville vært bra for meg og bare kutte ham ut fra livet mitt.. Kanskje for en periode akkuratt nå. Men jeg tror at hvis jeg gjorde det ville jeg bare fortrengt ting. For noen er sikkert det den beste løsningen, men jeg tror ikke det er det for meg. Selvom dette bruddet er vanskelig, syns jeg det går an å gjøre det beste ut av det. Vi har også en del felles venner, som gjør at vi kommer til å treffes senere, og det kommer til å være mye hardere å møte ham igjen hvis jeg kutter ham ut på den måten. Men takk for tips