flytte sammen?

[Gjest Anonymous]

Jeg og kjæresten står nå på et punkt hvor det er alt eller ingenting...

Vi har begge to barn, men han har jobb og nettopp bygd seg en stor villa. Jeg bor i byen, han ut på landet, man må ta ferge for å komme dit.

Det er lite med jobber der inne, og jeg er nå snart ferdig med en utdannelse som det ikke finnes jobber for der inne. Jeg må da mest sannsynlig pendle ut til byen hvis jeg skal jobbe.

Men jeg er ikke interessert i å stå opp i otta, og komme hjem sent hver dag. Så da hadde en deltidsjobb vært mer praktisk. Men da går jo over halve lønningen bort i reisepenger... :-?

Men om jeg ikke skulle jobbe så må jeg gå hjemme. Og siden jeg er fra en helt annen kant av landet så er det ikke noe for meg. Hadde kommet til å kjede vettet av meg!

Hva skal jeg gjøre???!!!! Har veldig lyst til å jobbe nå som jeg endelig er ferdig med utdannelsen ( har hatt endel år opphold på grunn av ungene...) men da kan jeg egentlig ikke bo der inne... Må jeg gå enda mer på skole for å få en jobb der inne som jeg egentlig ikke liker? (Det er bare møbelfabrikker der... )

Eller må vi bo hver for oss?? Jeg elsker ham jo sinnsykt masse. Hadde ikke nølt med å ofre karriere og livet mitt for ham, men vil det funke i lengden?

Det er uaktuelt for ham å flytte derfra.

Noen som har noen gode råd eller erfaringer?? Jeg har ikke så lett for å bli kjent med naboer og folk generelt utenom skole /jobb...

håper noen har noe å dele medmeg...

[Gjest Webb]

Vel, det hørtest ikkje ut som dokke har masse tilsammen vertfall. Kva med og gje litt begge 2. Dessuten syns eg ikkje han berre skal bygge hus og meine at dokke SKAL bu der... Kva mann er det då?? Han tenker ikkje på kva du vil og har lyst til.. Viss eg var deg ville eg tenkt meg nøye om!! Du hørest ut som ei yrkeskvinne...og det går ikkje ut på landet..

Håpa eg har hjelpt til litt vertfall

[Gjest Anonymous]

Huset bygde han før han traff meg. Det var hans far som bygde det, og det er mest sansynlig det siste huset han vil bygge i sitt liv... Så huset har en stor verdi for typen min. Får nok ikke han til å selge eller flytte. Dessuten har han delt foreldreansvar med moren til ungene, så han må holde seg i bygda. Så jeg skjønner at det er opp til meg om det skal bli noe ut av dette forholdet.

Jeg synes det er et for stort ansvar!!!! :cry:

[Gjest Anonymous]

Jeg synes du skal tenke deg veldig nøye om.

Det finnes jo alltid en angremulighet, men dessverre er det ikke alltid så lett..Det høres jo ut som om DU må ofre veldig mye.

Jeg er i omtrent samme situasjon; jeg har også ofret mye, og jeg vet med meg selv nå at jeg aldri skulle ha bosatt meg på landet. Ihvertfall ikke med en type av hans kaliber. Og hvordan han egentlig var så jeg jo ikke før det hadde gått en stund. Hvor godt kjenner du din kjæreste da?

Jobbmessig kunne det vel kanskje gå an å ukependle, bo fast i byen og tilbringe helgene sammen...Men sånn i lengden ville det vel kanskje ikke fungere så godt. Nei, tror dessverre ikke dette er liv laga...