Hvem kommer i bursdager og selskap?

[Gjest Gjest]

Vi har en ganske liten familie, og jeg har alltid hatt et nært forhold til besteforeldre og tanter og onkler. I mine bursdagsselskap har det vært foreldre, besteforeldre og tanter og onkler. Nå har jeg selv blitt mor, og opplever et par ting som vanskelig. Da vi hadde dåp i våres inviterte vi barnets besteforeldre, oldeforeldre og tanter og onkler. Vi inviterte altså ikke VÅRE tanter og onkler, men barnets. Vi fikk faktisk et par reaksjoner på dette, og tanta mi var nok ganske skuffet for at hun ikke ble invitert. Vi kom opp i 30 gjester, og dersom vi skulle hatt våre tanter og onkler og kusiner og fettere ville vi blitt nesten 50!!

Så fylte barnet 1 år, og vi inviterte da barnets besteforeldre og tanter og onkler. Ikke noe stort selskap altså, bare de aller nærmeste og litt kaffe og kaker. og da var det jo krise at ikke barnets oldeforeldre var invitert. Folk lurte på om vi hadde glemt å invitere dem.

Jeg blir litt oppgitt, for vi kan da ikke ha 40 gjester hver gang det er noe føler jeg. Og jeg inviterer de jeg føler det er vanlig og naturlig å invitere.

Hva mener dere om dette, og hvordan gjør dere det?

[Gjest imli]

Vi har også stor familie, og kan rett og slett ikke invitere alle. Jeg er enig med deg i at 40-50 gjester i dåp og bursdag blir altfor mye. Dyrt blir det også, og de fleste har ikke plass til så mange heller.

Til dåpen inviterte vi dåpsbarnets besteforeldre, tanter og onkler, og så var en av fadderne utenfor familien. Barnet vårt har ikke søskenbarn ennå, hvis han hadde hatt hadde de også blitt invitert da. Vi inviterer de samme i bursdager. Det holder i massevis, vi har liten plass og kan ikke ha 20-30 gjester hver gang det er noe. Ingen har blitt sure for det, heldigvis.

Endret 20. juni 2009 av imli

[Gjest Gjest med stor familie]

Vi har en ganske liten familie, og jeg har alltid hatt et nært forhold til besteforeldre og tanter og onkler. I mine bursdagsselskap har det vært foreldre, besteforeldre og tanter og onkler. Nå har jeg selv blitt mor, og opplever et par ting som vanskelig. Da vi hadde dåp i våres inviterte vi barnets besteforeldre, oldeforeldre og tanter og onkler. Vi inviterte altså ikke VÅRE tanter og onkler, men barnets. Vi fikk faktisk et par reaksjoner på dette, og tanta mi var nok ganske skuffet for at hun ikke ble invitert. Vi kom opp i 30 gjester, og dersom vi skulle hatt våre tanter og onkler og kusiner og fettere ville vi blitt nesten 50!!

Så fylte barnet 1 år, og vi inviterte da barnets besteforeldre og tanter og onkler. Ikke noe stort selskap altså, bare de aller nærmeste og litt kaffe og kaker. og da var det jo krise at ikke barnets oldeforeldre var invitert. Folk lurte på om vi hadde glemt å invitere dem.

Jeg blir litt oppgitt, for vi kan da ikke ha 40 gjester hver gang det er noe føler jeg. Og jeg inviterer de jeg føler det er vanlig og naturlig å invitere.

Hva mener dere om dette, og hvordan gjør dere det?

Vi har en veldig stor familie, og må alltid prioritere hvem som skal inviteres. Det blir veldig mange såre menensker, men vi har valgt å alltid prioritere oldeforeldre, besteforeldre, og barnas tanter og onkler...

Så jeg skjønner deg godt, det er ikke enkelt når man har begrenset med plass, tid og sikkert også økonomi.

Men jeg synes det er rart at dere ikke fant plass til barnets oldeforeldre, og jeg forstår dem veldig godt når de ble skuffet over det... det hadde ikke blitt så mange ekstra med dem, og de burde være selvskrevne gjester etter min mening.

Nå har barna bare en oldeforelder igjen, de andre har falt fra etter hvert, men den gleden de alltid har vist ved å være med, det er ikke få gledestårer som har blitt felt av dem, i takknemmelighet over å få lov til å oppleve oldebarnas dåper, fødselsdager og konfirmasjoner, er ubeskrivelig.

Selv om de begynner å bli i overkant glemsomme er dette dager de bærer med seg, og lever på i mange år framover.

Når det er sagt, har jeg mindre forståelse for deres tanter/onkler/søskenbarn.

[Gjest Raptuza]

Et søskenbarn av meg gifter seg i sommer, og har valgt å invitere bare de søskenbarna hun selv liker. Det har ført til at mange ikke fikk invitasjon(bl.a meg, men h*n var i mitt bryllup...)DEt har til og med ført til at for søskenpar har den ene blitt invitert mens den andre fikk ikke komme. Samtidig er det rikelig plass til venner og bekjente som sannsynligvis er over alle hauger når noen år er gått. Vet at mange blir såret når det blir urettferdige innbydelser. Skaper en litt dårlig stemning....når min mor ser barna til sine søsken er der, men hennes egne fikk ikke lov....Forskjellsbehandling heter det visst.