Oppdaget UTROSKAP 4 uker før bryllupet :(

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Jeg har aldri kjent på livet så surt som jeg har gjørt i de siste 3 årene. Altså fra jeg ble kjent med en gutt som elsket meg høyt i.

Etter et og et halvt år fram og tilbake på forholdet ble jeg sammen med han likevel, i starten var han myk, omtenksom og grei. Han har vært gjennom det meste i sin ungdomstid, jeg viste en del om fortiden hans som han oxo var skuffet over, men han hadde blitt voksen og ville gifte seg nå. Jeg tilga han for det og la alt bak oss så vi kunne konsentrere oss på framtiden..

Tiden gikk, vi planla å gifte oss, jeg tok meg av alt bryllups styret siden han bodde på en annen del av landet, vi har hatt et turbulent forhold i de 10 siste månedene, masse problemer, men begge har gått videre likevel. Jeg merket at han hadde slutta å være sulten på meg, snakka nesten aldri om kjærlighet eller kos, når jeg klagde, så skyldte han på arbedsstress jobb osv.. Ok jeg var SÅÅÅ forelska i han at jeg hadde lagt meg helt flat for han, turde ikke å gå ifra han, selvom jeg viste at han ikke fortjente meg, hadde blitt ubarmhjertig, litepratsom, lite koselig, frekk, ble sur hvis jeg hadde vekket han, kontrolerte hvor jeg gikk, hva j gikk med, hvor lenge var j ute, ikke minst ble han mistenksom uten grunn, men jeg prøvde å gå videre likevel, tanken på at ting ville forandre seg en gang etter bryllupet.

Men 4 uker før bryllupet fant jeg ut at han hadde begynt å chatte igjen med eksen sin som tidligere hadde vært utro mot han. ikke minst stå det på meilie at han hadde tenkt å møte henne igjen, mulig at det har skjedd og. Da rakk det den røde streken for meg, jeg tok mitt valg, skal skille meg siden vigelsen er gjørt siden vi vekslet ringene. Ikke minst så jeg en profil av han på en chat side hvor han skriver til jentene at han synes jentene er fine sexye osv osv..

Det smelter meg fra topp til tå, jeg vet at han var ca en psykopat, slem og ubarmhejrtig mot meg, har aldri brydd seg om hvor mye har jeg gråtet. Jeg er klar over at det beste er å gå ifra han siden han ikke setter pris på noen ting av det jeg gjør. ja, han er lei av det turbulentet forholdet selv sier han, så han er fonøyd med det valget jeg har tatt.

Men det dreper meg, hvordan skal jeg klare meg over dette? jeg elsker han ikke lenger, vil heller ikke gifte meg med endrittsekk som han, kan ikke gjøre han far til mine barn uansett, men det surt å kjenne på utroskap, at han snakket ditry og absolutt om alt med henne mens han gikk med ringen min, at han hadde drømt om hennes fange kos osv osv. jeg prøver å se for meg hvor drittsek han var, men klarer ikke å være vanlig likevel. har vært sykemeldt i ca 20 dager nå..

Gi meg tips vær så snill dere, jeg er veldig lei meg at jeg kan stirre i ingenting i flere minutter bare puster og sukker.. han dolket meg i ryggen :(

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg må si jeg ikke forsto noe som helst.

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Er teksten min så uklar at det er umulig for dere å forstå den ?!!!!

Det ligger ganske mye i selve tittelen da, men men !!

[Gjest D-shol]

Du oppdaget at han hadde vært utro mot henne 4 uker før? eller mot deg?

Jeg er veldig av den mening at forhold er forskjellige og at folk forandrer seg og fortjener nye sjanser, men det virker ikke som om du vil gifte deg med denne fyren.

[MRN]

Så hva har du tenkt å gjøre nå da, trådstarter?

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Unnskyld hvis teksten er uklar, det sier noe om hvordan jeg har det nå

Han har vært utro mot meg i 10 mndr nå, men det oppdaget jeg ikke før det var kun 4 uker igjen til brylluppet. Nye og nye sjanser ja, det har jeg gitt han flere ganger, han lover noe, og praktiserer det motsatte. Tross alt har han ikke bedd om ny sjanse liksom, han er lei av alt sier han..

Men det forstår jeg når han hadde innrømt for eksen at han ikke hadde kommet seg over henne og ville få henne tilbake, dette har blitt sagt imars..

Jeg har kopi på samtalene hans som har vært via hotmail...

[Gjest gjestdeluxe]

Han har vært utro mot meg i 10 mndr nå, men det oppdaget jeg ikke før det var kun 4 uker igjen til brylluppet.

Og du lurer fortsatt på hva du vil gjøre?

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Nei, det står i teksten at jeg ikke elsker han lenger, skal avslutte alt nå til søndag når han kommer tilbake med alt som er mitt..

Jeg har tatt mitt valg nå, men jeg sitter hjemme med et knust hjerte, bryllupet er avlyst, drømmene er og fremtidspalenene er borte for godt. Stoler ikke på menn lenger, hater nesten alle manfolk j møter på gata selv om det blir feil.. Men jeg ligger bunnen nå, jeg jeg ga han alt jeg hadde, og fikk utroskap istede. Jeg ser godt for meg at han er dritsekk, men likevel opplever jeg noen minutter hvor jeg drømmer om tiden tilbake før jeg oppdaget uhellet..

jeg trenger tips på hvordan jeg skal klare meg i hverdagene, jeg trenger å komme meg over det, og over den lange vinteren som jeg allerede gruer meg til

[Gjest Durango]

Å hate menn som gruppe bare fordi akkurat han var et rasshøl kommer du ingen vei med, og det går til syvende og sist bare ut over deg selv.

Og ikke skjønner jeg hvorfor du planla å gifte deg med noen du hadde et såkalt turbulent og vanskelig forhold til heller. Men sånn er nå jeg, jeg foretrekker gode og stabile forhold. Noen liker jo dramaet, og det er vel greit nok.

Ta det med deg som erfaring og gå videre. Tiden leger alle sår, men du må jobbe litt for det selv også. Ikke tillat deg selv å gå ned i den berømmelige kjelleren, du har ikke noe der å gjøre. Du har nettopp blitt kvitt en hel masse dødvekt. Fyren var ikke noe å spare på, og tenk så bra det var at du fant ut av dette før du gifta deg med fyren. Du går ikke glipp av noe, bortsett fra et bryllup og et ekteskap du hadde angret på senere, og en hel masse mas og styr.

Neste gang, ikke gi alt du har. Du må være din egen person selv om du er forelska og i et forhold. Vær kjærlig, vær åpen, vær tillitsfull. Men ikke utslett deg selv for å holde på noen. Det kommer det ingenting godt ut av.

[Gjest Gjest_Tine_*]

Innen vinteren du gruer deg så fælt til er over, er du over ham.

Også når det gjelder kjærlighetssorg leger tiden alle sår, så ta en dag om gangen og holdt ut, plutselig er du der.

Og ikke alle menn er sånn. Du kommer helt sikkert til å bli både forelsket og lykkelig igjen, men som sagt, du må bare ta tiden til hjelp og vær snill mot deg selv så lenge.

[Fun Light]

Så bra at du avlyste bryllupet, det tror jeg var det eneste riktige å gjøre!

Men du skriver at du heller må skille deg fra han pga. noen vigselspapirer osv., det skjønte jeg ikke..

For dere har ikke giftet dere ennå, ikke sant?

Vet han at du kommer til å gå fra han og at bryllupet er avlyst, eller?

Har du konfrontert han med mailene og utroskapen?

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Man vier seg som regel på selve bryllupsdagen, men vi gjorde det ved forlovelsen, det var egentlig kun bryllupsfesten som gjenstå for oss, den ble drøyet noen måneder pga dårlig økonomi. Så vi er på en måte gift ja.

Ja han veit det, og nekter de samtalene selv om han vet at jeg er 10000% klar over at det er han. Jeg betmete meg for å skille meg, og det er han enig med, og har ingen skyld følelse liksom...

Ja jeg har konfrontert han med meilen og utroskapet. på en ettermiddagg satt jeg lykkelig på rommet i sengekanten med pc i fanget, gleden over bryllupet og savnet mot han fikk meg til å skjekke meilen hans for å se på bildne han hadde tatt på en fest. Men dette endte med de meilene som traff meg som nåler i hele meg . Han har bare vært en drittsekk hele veien, men jeg har ikke klart å ta det valget før nå...

Tror dere virkelig at jeg kommer meg over alt dette her?? hvor lang tid vil det ta evnt? Gi meg tips vær så snill dere

[Fun Light]

Dette kommer du deg over!

Jo fortere du får ordnet med skilsmissepapirene og alt det andre praktiske, så kan du begynne ditt nye liv uten en sånn fjott ved din side.

Innse at du fortjener noe bedre enn han, ikke syns synd på deg selv og oppsøk venner og familie når du trenger det.

Vær glad for at du fant ut dette nå og ikke etter å ha kastet bort flere år på han og kanskje fått barn med han i tillegg!

Rett opp ryggen og hev deg over han!

[waco]

Lat som ingenting.

En kompis av meg hadde utdrikningslag, og på utdrikningslaget så var dama hans utro med lillebroren min!

Og kompisen min vet det enda ikke, nå er de snart 2 år siden de giftet seg.

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Lat som ingenting.

En kompis av meg hadde utdrikningslag, og på utdrikningslaget så var dama hans utro med lillebroren min!

Og kompisen min vet det enda ikke, nå er de snart 2 år siden de giftet seg.

Uff da, stakkars han.

det er dårlig at sånt kan skje, men verste er det vel å leve med ektefellet uten å vite det ..

Livet er så hardt har jeg kjent på nå!

[Gjest Gjest_Natalia_*]

Noen som har lyst å følge meg opp litt gran?

Jeg er helt i bunnen, ser absolutt INGENTING. føler at jeg har mistet hele livet nå. Møkkavær inn på rommet mitt, hjemme,,ute, på jobb, til og med oppi hodet mitt, alt er bare svart ! Jeg vet at han utnyttet meg mye og var endrittsekk, men likevel vet jeg at jeg oxo hadde mine feil, akkuratt ikveld, skylder jeg kun på meg selv, Hadde jeg bare gjørt ditt og datt så hadde ikke det endt slikt tenker jeg, hjelp!!!!!! Hvorofor klarer jeg ikke å være snill mot meg selv?

I tilegg har jeg dårlig samvittighet av familien, spess pappa. jeg had sviktet dem flere ganger, men de stiller opp ALLTID for meg tross mine feil. Det brenner nestenn på kinnet av tårene..

Noen som har lyst å si noe til meg plzz : ( ???

[Lissi]

Noen som har lyst å følge meg opp litt gran?

Jeg er helt i bunnen, ser absolutt INGENTING. føler at jeg har mistet hele livet nå. Møkkavær inn på rommet mitt, hjemme,,ute, på jobb, til og med oppi hodet mitt, alt er bare svart ! Jeg vet at han utnyttet meg mye og var endrittsekk, men likevel vet jeg at jeg oxo hadde mine feil, akkuratt ikveld, skylder jeg kun på meg selv, Hadde jeg bare gjørt ditt og datt så hadde ikke det endt slikt tenker jeg, hjelp!!!!!! Hvorofor klarer jeg ikke å være snill mot meg selv?

I tilegg har jeg dårlig samvittighet av familien, spess pappa. jeg had sviktet dem flere ganger, men de stiller opp ALLTID for meg tross mine feil. Det brenner nestenn på kinnet av tårene..

Noen som har lyst å si noe til meg plzz : ( ???

Sånn føles det NÅ! Men det vil gå over, enten du tror det eller ikke Jeg lover deg! Å bare tiden kan gjøre det bedre, litt etter litt

Les dagboken min om du har lyst. Jeg hadde samme forhold som deg, gikk gjennom et helvete, men nå smiler livet igjen! Det er 3 mnd siden jeg gikk, og i dag er jeg så utrolig lykkelig for at jeg klarte det!!

Vi lever en gang! Vi fortjener å ha det godt!

[Gjest Gjest]

Du er samme person som ville sy sammen jomfruhinna din, er du ikke? Ref en annen tråd du lagde for en stund siden. Skrivestilen er akkurat lik.

Du fikk MANGE gode råd da, deriblandt undertegnende, som rådet deg til å avslutte forholdet til denne mannen.

Det er såpass store kulturforskjeller mellom oss og der du er født, så råd fra Norske damer kan desverre ikke hjelpe deg.

Men jeg syns virkelig, virkelig synd på deg og mange av dine medsøstre. Tenk å være så lite verdt som menneske, som din kultur forvalter...

Uansett hva du gjør så håper jeg du en dag får kjenne friheten, og det å være lykkelig.

[Gjest D-shol]

synes ihvertfall IKKE at du skal ha dårlig samvittighet ovenfor familien din, det er ikke du som har gjort noe galt.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Man vier seg som regel på selve bryllupsdagen, men vi gjorde det ved forlovelsen, det var egentlig kun bryllupsfesten som gjenstå for oss, den ble drøyet noen måneder pga dårlig økonomi. Så vi er på en måte gift ja.Ja han veit det, og nekter de samtalene selv om han vet at jeg er 10000% klar over at det er han. Jeg betmete meg for å skille meg, og det er han enig med, og har ingen skyld følelse liksom...

Ja jeg har konfrontert han med meilen og utroskapet. på en ettermiddagg satt jeg lykkelig på rommet i sengekanten med pc i fanget, gleden over bryllupet og savnet mot han fikk meg til å skjekke meilen hans for å se på bildne han hadde tatt på en fest. Men dette endte med de meilene som traff meg som nåler i hele meg . Han har bare vært en drittsekk hele veien, men jeg har ikke klart å ta det valget før nå...

Tror dere virkelig at jeg kommer meg over alt dette her?? hvor lang tid vil det ta evnt? Gi meg tips vær så snill dere

KJære TS.

Enten er man gift eller så er man det ikke. Har dere undertegnet vigselspapirene og vært hos sorenskriver eller prest ? Hvis ikke er dere IKKE gift og du trenger ikke skille deg. Det er ikke nok å bytte ringer og bli ENIG om at man er gift.

Kom deg lengst mulig vekk fra denne fyren selv om du får det kjipt i starten.. det går over og du vil takke en viss en for at dere ikke giftet dere.