Sliter psykisk - snakke med barnehagen og skolen?

[gloryforixseal]

Jeg har snakket med mine barn om at jeg sliter psykisk. Har selvfølgelig tilpasset informasjonen og måten det ble sagt på etter barnas alder. Tror at stort sett alle barn på en eller annen måte blir påvirket av at en mor eller en far sliter psykisk. Noen i liten grad, andre i større grad. Jeg tenker da at det kan være nødvendig å snakke med skole/barnehage om at barnet kan være påvirket av situasjonen hjemme. At det er viktig at personalet øyeblikkelig fanger opp eventuelle endringer i barnets adferd, og at barnet får den hjelp og støtte det trenger.

Jeg syns personlig det er veldig vanskelig å snakke med barnehagen og skolen til mine barn. Vil jo ikke blottlegge meg til flere enn nødvendig. Men det er jo til barnas beste.

Hvilke tanker har dere om dette? Har noen av dere snakket med barnehagen eller skolen til barna deres?

[Gjest Gjest_Lene_*]

Syntes ikke du skal blottlegge deg for personalet verken i skolen eller i barnehagen.

Men om du syntes at barna dine sliter pga situasjonen i hjemmet kan det være lurt å ta en prat., men personalet trenger ikke vite alt...

Ha heller litt i bakhodet at om du har hatt en dårlig dag, og det har skjedd noe du tror barna kan reagere på så fortell litt ved levering. Sånn at om barnet har en utagerende dag pga noe som har skjedd så vet personalet om dette og kan håndtere barnet ut fra infoen de har fått.. :-)

[lottomillionæren]

Bare det at du er oppegående nok til å snakke med barna dine og tenke tanken på å si fra til skole/barnehage gjør at jeg synes du IKKE skal fortelle noe om din psykiske helse.

Desverre finnes det enda så utrolig mange mennesker med null kunnskap og mye fordommer mot psykiske lidelser. Det du risikerer ved å fortelle noe kan fort bli mye større enn en eventuell mulig gevinst for barna.

Jeg tror at du vil kunne se og vurdere dine barns behov etter oppførsel og utvikling. Ha det i bakhodet, og oppsøk heller hjelp dersom du mener at det er behov for det.

God bedring

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med lottomillionæren.

Kan jeg spørre hva du fortalte til barnehagebarnet? Hvordan du ordla deg. Du trenger ikke svare, jeg lurer bare for min egen del.

[Gjest Gjest]

Jeg er lærer i skolen, og jeg må si at vi setter pris på når foreldre forteller slike ting til oss. Å "slite psykisk" kan være så mangt, og de som jobber tett på barna, slik som lærere og barnehagepersonell, merker ofte om det er noe som har endret seg i hjemmesituasjonen til barna. Barn har behov for å snakke om dette, og i en eller annen sammenheng kommer det frem. Det kan også være at oppfølgingen fra hjemmet endrer seg på enkelte punkt. Og da er det jo fint om man vet sånn omtrent hva som foregår hjemme, slik at man har en forståelse for hvordan ting er som de er. Det betyr ikke at du skal blottlegge deg helt, men fortelle det du føler deg komfortabel med at de vet. Mye bedre å vite konkret, enn å spekulere i hva det er.

[Vera Vinge]

Så flott at du tenker på dette. Jeg tenker at det kan være positivt å gi noen signaler til barnehage/skole. Du trenger jo på ingen måte å si hva det dreier seg om. Bare at du sliter litt for tiden, og at du er bekymret for hvordan det kan påvirke barna. Og at du gjerne vil bli kontaktet dersom de merker noe uvanlig med barna.