Omsorg for barn ved alvorlig sykdom

[Gjest Gjest]

Hvis en av foreldrene i eller etter et samlivsbrudd har eller får alvorlig sykdom (av en type med utslag der og da, ikke en som er til og fra med symptomer/symptomfri med medisiner, lange gode perioder o.l), vil det kunne ha noe å si for fordeling av omsorg for felles, relativt små barn? Er det viktigste at foreldrene kommer fram til en avtale seg i mellom, eller er det noen mer objektive faktorer en bør være obs på i forbindelse med barnets beste? Hvis foreldrene ikke blir enige, hva kan man forvente blir tatt hensyn til når formelle instanser blir nødt til å avgjøre (?) dette?

[Gjest Gjest]

Hvis en av foreldrene i eller etter et samlivsbrudd har eller får alvorlig sykdom (av en type med utslag der og da, ikke en som er til og fra med symptomer/symptomfri med medisiner, lange gode perioder o.l), vil det kunne ha noe å si for fordeling av omsorg for felles, relativt små barn? Er det viktigste at foreldrene kommer fram til en avtale seg i mellom, eller er det noen mer objektive faktorer en bør være obs på i forbindelse med barnets beste? Hvis foreldrene ikke blir enige, hva kan man forvente blir tatt hensyn til når formelle instanser blir nødt til å avgjøre (?) dette?

Det kommer jo an på om sykdommen og utslagene som kommer er nok til å sette barna i fare. Vanskelig å gi eksempler uten å vite hva det dreier seg om, men så lenge det ikke går utover barna har det ikke noe å si.

Det viktigste er at foreldrene finner frem til en avtale hvor barnas beste er ivaretatt. Andre faktorer er det ikke lett å vite hva du mener med, når du ikke skriver hva slags sykdom det er snakk om.

Det offentlige vil ta hensyn til barnets beste.

[Gjest Gjest]

Det kommer jo an på om sykdommen og utslagene som kommer er nok til å sette barna i fare. Vanskelig å gi eksempler uten å vite hva det dreier seg om, men så lenge det ikke går utover barna har det ikke noe å si.

Det viktigste er at foreldrene finner frem til en avtale hvor barnas beste er ivaretatt. Andre faktorer er det ikke lett å vite hva du mener med, når du ikke skriver hva slags sykdom det er snakk om.

Det offentlige vil ta hensyn til barnets beste.

Jeg vil ikke være spesifikk, men det er en alvorlig fysisk sykdom, med mulig dødelig utgang og uungåelig fysisk svekkelse.

[Far til 2]

Jeg tror ikke sykdommen har direkte innvirkning på f.eks. valg av bostedsforelder, men heller hva sykdommen medfører mht nedsatt omsorgsevne. En alvorlig diagnose vil derfor ikke påvirke myndighetenes/domstolenes valg om omsorgsevnen ikke er vesentlig svekket eller det er fare for dødsfall i nærmeste fremtid.

Selv vet jeg noen naboer gikk over til felles omsorg da bostedsforelder trengte noe mer tid for å hente seg inn etter å ha hatt hovedomsorgen alene. Dette er avtaler som kan reverseres senere og som kan medføre at tidligere bostedsforelder igjen får hovedomsorgen alene.

Myndighetene oppfordrer uansett om en løsning begge foreldrene kan bli enig om. Dette er som kjent aldri en objektiv avgjørelse men likevel det som oftest blir resultatet.

Hvis det derimot sykdommen beviselig reduserer omsorgsevnen KAN myndighetene intervenere gjennom domstoler, etc.