Sambo til besteveninne = IDIOT, hva gjør jeg?

[Gjest Paff]

Dette er drøftet i mitt eget hode de siste 5 årene, og mannen min og familien ellers har også "drodlet" med meg.... nå prøver jeg meg på KG:

Den fantastiske besteveninnen min er samboer med en IDIOT. Jeg bruker det som et samlebegrep, men jeg kan kort si at det gjelder sosial intelligens, meninger og holdninger. Alle jeg kjenner syns det samme. Hun kan få seg noe SÅÅÅÅ utrolig mye bedre. Jeg har holdt kjeft om dette og "spilt venn" med ham også de siste 5 årene. Jeg har forsvart ham overfor mannen min og alle rundt som syns han er en DOTT. Men nå i ferien fikk jeg NOK. Når vi møtes igjen vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Trolig vil jeg bare late som ingenting som før og så blir de sikkert gift og får barn. Hun elsker han jo. Men HERREGUD - tenkt hvis hun om noen år innser "tabben" og spør hvorfor jeg aldri sa noe???

[Iset]

har det samme problemet. men de ER gift, og hun har veldig dårlig selvtillit. han kan behandle henne akkurat som han vil. tragisk. jeg har sagt ifra på litt "innpakka" måter mange ganger, men han tar ikke hintet, og jeg får ikke lov av henne å si noe direkte til ham, hun er redd han skal gå fra henne. AAAAAAARGH. så det er et dilemma ja.... har egentlig ikke noe svar til deg jeg, vil høre hva andre mener.

Iset 23+4

[Sandman]

Dette henger ikke helt på greip...

...finner det høyst merkelig at din venninne rett og slett kan betegnes som fantastisk, men at hun likevel velger en som kan betegnes som idiot...

....kan det tenkes at hun i virkeligheten egentlig er litt mindre fantastisk, og at han egentlig er litt mindre idiot...enn du påstår?

[Suzy]

Bestevennin min var sammen med en imbesil tulling i fem laange år. Jeg la egentlig aldri skjul på at jeg syntes meningene hans (og han) var bak mål og tok ikke to øre for å diskutere med ham. Resultatet var at han var litt "redd" meg og syns jeg var ei plagsom dame (selvfølgelig - jeg motsa ham jo og han mente han var gud...).

Han behandlet venninna mi fryktelig dårlig og jeg sørget ganske enkelt for å være tilstede for henne. Støtte henne når han var urimelig og oppfordre henne til å gå fra ham.

Tilslutt gikk han fra henne... :-?

Har ikke noe veldig godt råd til deg, men syns du skal være erlig med henne og si fra at mannen hennes ikke er veldig godt likt og understrek for guds skyld at du sier det fordi du vil henne vel!

Hovedpoenget blir til syvende og sist om han behandler henne godt. Gjør han det så får han egentlig være hvor idiot han vil, spør du meg...

Suzy

[Gjest ungmamma]

kan det være noe du kan gå glipp av her?

som feks at han "skyver" henne ned, og at hu derfor kanskje ikke tørr å gå?`at han sier at hun ikke er noe verdt - ingen andre vil ha henne eller liknende? selv om de ser lykklige ut på utsiden, er det ikke sikkert de er det allikevel... (kjent det selv på kroppen_) noe som gjør det desto vanskligere å bryte ut.. fordi ingen kommer til å forstå hvorfor..!

Synes du bør fortelle venninnen din akkuratt som du sier her, at hun fortjener noe bedre.

[Gjest care]

Hmm, hva mener dere egentlig med IDIOT?

[Suzy]

kan det være noe du kan gå glipp av her?

som feks at han "skyver" henne ned, og at hu derfor kanskje ikke tørr å gå?`at han sier at hun ikke er noe verdt - ingen andre vil ha henne eller liknende? selv om de ser lykklige ut på utsiden, er det ikke sikkert de er det allikevel... (kjent det selv på kroppen_) noe som gjør det desto vanskligere å bryte ut.. fordi ingen kommer til å forstå hvorfor..!

Synes du bør fortelle venninnen din akkuratt som du sier her, at hun fortjener noe bedre.

Det er nettopp dette jeg sikter til! Er han snill mot henne og hun virkelig har det bra spiller det ikke noen rolle om han er aldri så fjollete - er han derimot en tyrann er det noe annet...

Suz

[Gjest Turi]

Smaken er som baken, og med mindre denne mannen behandler din venninne dårlig, er det hennes valg å være sammen med ham.

Jeg har en venninne som var sammen med en slik "idiot", som alle andre syns var en dust. Alle var kjempehappy da det ble slutt. Unntatt min venninne som faktisk elsket fyren... Ikke var det lett for henne å leve med at alle andre syntes hennes kjæreste var verdens teiteste heller. Mange tok ikke 5 øre for å fortelle henne det, noe jeg syns er fryktelig uhøflig og ufølsomt faktisk.

Har du noe konkret du reagerer på, så fortell henne om det.

Ingen forventer at du og kjæresten hennes blir bestevenner - det er faktisk ganske sjeldent. Men du bør jo kunne tolerere ham da, om du vil være sammen med din venninne...

[Gjest Anonymous]

Siden bestevenninnen din sikkert ikke er idiot eller dott eller dust eller andre antihonnørord, må det vel være enkelte positive sider også ved den omtalte IDIOTEN..? Ellers hadde hun vel neppe elsket ham over et såpass langt tidsrom...

Jeg mener... - har man rar smak når det gjelder menn, så har man kanskje også rar smak når det gjelder bestevenninner...

OK, OK - en tanke flåsete, faktisk nesten i nærheten av at jeg tar selvkritikk. Men jeg regner med at du ser poenget mitt.

[Gjest Vega]

Dersom han ikke er en tyrann - men vanlig rimelig og snill - bør du respektere hennes valg. Når hun går god for ham, er det jo greit nok. Faren min sa - da jeg var ung, at så lenge jeg gikk god for evt. typer, så var det bra nok for ham. Dvs. han stolte på mine valg - og det var jeg glad for.

Du trenger jo ikke like ham. Mange ganger misliker vi mennesker pga at de har sider som vi selv innehar, og som vi ikke er helt klar over.

Og hun ser sikkert sider ved ham som du/dere ikke ser.

Av respekt for henne, bør du prøve å godta ham som han er.

[Gjest Vega]

Leste innlegget ditt en gang til.

Kanskje hun liker at han er en dott, og at hun er en tyrann når dere andre ikke er tilstede - slik at hun har det nøyaktig som hun ønsker...

[Gjest Zirine]

Du må respektere hennes valg, men ingen kan forlange at du skal like han.

Hvis dette hadde vært min venninne så ville jeg ha fortalt henne hvor sterkt jeg misliker han og hvorfor. Jeg ville følt det problematisk å skulle forsvare en jeg overhode ikke liker, for hennes skyld, spesielt hvis jeg er enig i at han har oppført seg dårlig. Det eneste jeg måtte ha gjort da, var å nekte å delta i diskusjoner om denne fyren - overhode - også med min venninne. Så ville jeg ha spurt henne om hva det er med han som gjør at hun er så forelsket - bedt henne om å fortelle meg ting jeg kanskje ikke viste - gode sider han har som jeg ikke har sett - og håpe at jeg kommer til å skifte mening - eller iallefall bli vennligere stemt.

Jeg kan spille skuespill hvis det er nødvendig, men har store problemer over tid. Og hvis dette hadde vært en god venninne av meg, så føler jeg at hun fortjener min ærlige mening - sagt på en ok måte. Jeg er ute av stand til å omgås personer jeg forakter annet enn i korte, korte perioder - og hvis min venninne virkelig ønsker å dele livet sitt med denne mannen, vel, da må vi finne en annen løsning på dette.

Så jeg tror en samtale ville hjelpe på ...

[Gjest Embla s]

. Men HERREGUD - tenkt hvis hun om noen år innser "tabben" og spør hvorfor jeg aldri sa noe???

Så kan hun skille seg. Det er det man gjør hvis man pluttselig innser at mannen er en IDIOT. Er hun så bra som du sier vil hun aldri laste DEG for dette!! (i såfall er hun også en idiot..) Du skriver at hun elsker ham. Ja - så gjør hun vel det da...

[Gjest sexysadie]

D er ikke stort du kan gjøre; du får bare respektere at dette er mannen hun har valgt.

[Litago]

D er ikke stort du kan gjøre; du får bare respektere at dette er mannen hun har valgt.

Enig med Sexysadie her.

Jeg har selv en oppegående, hyggelig og ressurssterk venninne som er sammen med en veldig spesiell mann. Han har null ambisjoner, klager på alt og alle, forteller høyt og tydelig til alle hvilke folkeslag han ikke liker og forteller oss andre til stadigheter ubehagelige "sannheter" om oss selv. I de periodene ham ikke jobber (slutter ofte fordi han ikke liker sjefen) tar han ikke et ekstra tak hjemme, men bare suser rundt.

Min venninne har bodd sammen med denne mannen nå i 10 år! De har to barn sammen. Ettersom hun tjener best og har et godt kontaktnett rundt seg, tror jeg hun lett kunne gått fra ham hvis hun hadde villet det.

Men det vil hun tydeligvis ikke.

Derfor holder vi andre ut med ham og holder kjeft ovenfor vår venninne.

[Gjest Paff]

TUSEN TAKK for mange gode råd og tanker. Dette er ikke enkelt, og jeg gruer meg litt til vi møtes igjen. Vi får se hva som skjer - jeg tror nok jeg kommer til å være som før - dvs ikke si noe til henne om mine (våre) tanker om han...

[Gjest Vega]

Tror det er lurt å tie.

Dersom du rakker ned på typen hennes - kan det hende hun trekker seg unna deg - kjærlighet gjør blind. (Og dessuten skal man ikke blande seg for mye...)

Har opplevd ved ett tilfelle (og hørt om) at når folk klager på kona/mannen sin - så liker de slett ikke at man er hjertens enige - men vil kun lufte litt frustasjon. De kan bli sure...

Men er han frekk og utidig, må du kunne si fra - kanskje i en spørrende tone, og uten å anklage hennes valg. Bare spørre om hun har lagt merke til det samme. Mange ganger ser man ting i et forhold, men blir ikke obs på det før noen andre påpeker vedkommedes "mangel".

Men tror ikke det vil falle i god jord dersom du antyder at hun er sammen med en dott... Kanskje er han bare stille, og en helt annen sammen med henne.

[Suzy]

Forresten - om han oppfører seg direkte ufint i en eller annen sammenheng der du er tilstede er det jo ikke noe i veien for at du sier det til HAM.

Kanskje han ikke har så mange antenner, eller ingen har sagt noe til ham noen gang så han lever i god tro? Kanskje han trenger ei tilbakemelding?

Jeg mener forresten fremdeles at du kan snakke med veninna di og spørre om hun trivesmed ham og har det bra. Du kan fortelle at konkrete ting med kjæresten hennes plager deg og at du derfor sliter med å like ham - og selvfølgelig er viktig for deg å høre fra henne at hun har det bra...

Suz

[Gjest Dr Zoidberg]

Tenkt på hva han kanskje synes om deg? Alle ting har to sider, etter det jeg har erfart, og det der med å dømme folk jeg egentlig ikke kjenner så veldig godt - det måtte jeg bare slutte med. Anbefales for resten av verden også.

[Gjest Paff]

Alt er som før. Nå skal de ha barn. Jeg gråter inni meg.