Samboer som er sur om morraen

[Gjest Gjest]

Jeg har en samboer som er utrolig trøtt og gretten hver morgen, og jeg lar det gå innpå meg og ødelegge mitt humør. Jeg synes morgenene er kjempekoselige med sønnen vår som kommer opp i senga vår for å kose litt. Han er jo den solstråla på morraen:D Og så spiser vi frokost sammen, og det også er noe jeg setter veldig pris på. Setter på p4, rister brød, lager kaffe og tenner lys. Og JEG er veldig blid om morraen.

Men min samboer er sur og gretten, det er aldri et smil å få. Og han kan svare ganske kjipt når jeg snakker til han. Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og han har bedt om unnskyldning og sier at han vet han er morragretten og skal skjerpe seg. Men det blir ingen forandringer. Neste morgen er det det samme. Og i dag gikk jeg på jobb ganske trist og med en klump i magen:( Hvorfor lar jeg det ødelegge humøret mitt at han er sånn? Jeg må jo kunne takle at folk er forskjellige...

[Gjest Gjest]

La ham være i fred om morgenen. Som du sier: folk er forskjellige. Du er blid om morgenen, mens andre ikke er det. Det er ikke noe man kan noe for. Kos deg med sønnen din, men la samboeren din få fred.

Jeg er ikke gretten om morgenen - men jeg BLIR det om folk snakker til meg. Jeg vil bare være i fred, slippe å bli "overfalt" av folk som skal snakke til meg og ha meg til å svare på ting når jeg nettopp har stått opp.

[sebra]

Jeg er også morgen gretten. Ikke ta det personlig , men du burde kanskje la han få tid for seg selv til han kommer til seg selv.

[Candle]

Jeg også er gretten om morgenen, og kjæresten min klager veldig ofte over det. Jeg vet veldig godt at jeg er det,men det er som nevnt tidligere; la oss være i fred en liten stund,la oss gjøre ting i vårt tempo.

Det er veldig ofte at vi har litt dårlig tid om morgenen og da er det veldig irriterende at kjæresten kommer å klenger og holder meg fast og sånn når han VET at jeg bruker lenger tid på badet enn han og at vi må skynde oss. Det gjør iallfall ikke grettenheten mindre.

Men bare respekter det og la han få tid! Ordner seg dette!!

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke gretten, men overhode ikke sosial. Hjernen funker ikke før jeg har vært oppe en halvtime. Jeg hadde klikket i vinkel dersom samboer forventet at jeg skulle være sosial på et sånt tidspunkt. La samboer få være i fred! Kos deg med sønnen i stedet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes morgenene er kjempekoselige med sønnen vår som kommer opp i senga vår for å kose litt. Han er jo den solstråla på morraen:D Og så spiser vi frokost sammen, og det også er noe jeg setter veldig pris på. Setter på p4, rister brød, lager kaffe og tenner lys. Og JEG er veldig blid om morraen

Huff, høres veldig slitsomt ut for en som sliter med å få kroppen i gang, og bare vil komme seg i gang på jobb så fort som mulig.

Spesiellt hvis man ikke trives på jobben må det være direkte irriterende med all den kosen og sprudlinga, når man føler det motsatt, og bare vil være i fred og komme seg i gang fortest mulig.

[Gjest Roohrah]

Hadde jeg våknet til sprudlende samboer og p4 hver dag så tror jeg jeg hadde flytta på hybel.

Jeg er morgengretten. Det er ikke noe jeg KAN forandre på, med mindre jeg står opp en time før alle andre og later som om jeg nettopp har stått opp. Den første halvtimen er jeg trøtt og ukomfortabel, og jeg føler meg rett og slett dårlig. Det ber jeg ikke om unskyldning for.

La den stakkars fyren være i fred. Så slipper du å klage over han, og han slipper å bli plaga ytligere hver morgen.

[Gjest hjertesukka i.i.]

Å, jeg skjønner samboeren din så godt! Selv er jeg ikke tilsnakkandes før det har gått minst to timer og jeg har fått "komme til meg selv" om morgenen.

B- menneske de luxe, som sikkert din sambo er også.

Noen ganger må man jo sosialisere seg, feks når man er på besøk eller har besøk, og jeg gjør alltid et tappert forsøk på å late som jeg liker en kjempestor frokost og folk som snakker til meg. Innerst inne har jeg lyst å be dem dra dit peppern gror med hele frokosten sin!

Det er helt forferdelig å ha det sånn, men jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre - i denne sammenheng- enn å våkne grytidlig til baconlukt og folk som roper: "hei,hei, nå er froooookooosten klaar, kommer du?"

Så kos deg med sønnen heller, du.

[missLynch]

Jeg må le.... Dette høres ut som "min" mann, dette. Han er en....tja, helt annen person om morgenen enn han er ellers. Jeg er blid og snakkesalig om morgenen. Og han? Vil ikke snakke, bare spise og komme seg ut døra på vei til jobb.

Jeg har, etter mange års samliv, lært meg å *gi en lang f...* i dette. Vi er forskjellige. Dette er ting man ikke kan forandre på. Jeg står opp litt etter han slik at jeg er opptatt med dusjing, stelling etc. mens han spiser og leser avisen. Dette fungerer utmerket. Av erfaring vet jeg følgende: Det verste er nemlig at vi står opp samtidig og må spise frokost sammen. (Merk at helg arter seg annerledes: da er alt fryd og gammen).

Noen bare ER veldig morgengretne, og mitt beste tips: Styr unna, og fokusèr på deg selv, og at du koser deg om morgenen!! Dette er definitivt ikke tidspunktet for romantikk og/eller gode samtaler....

Men det kan man vel ta senere på dagen.

Endret 18. juni 2009 av missLynch

[Gjest strykebrett]

Slutter meg til alle de andre her, la han være i fred. Vi b-mennesker føler oss helt jævlige om morran, og en sprudlende og blid person som vil sosialisere gjør det bare 1000 ganger verre.

[Gjest Dora Flanica]

Slutter meg til alle de andre her, la han være i fred. Vi b-mennesker føler oss helt jævlige om morran, og en sprudlende og blid person som vil sosialisere gjør det bare 1000 ganger verre.

Kan skrive under på sistnevnte innlegg. Jeg er absolutt ingen morgenfugl, hjernen fungerer overhodet ikke, og selv den enkleste setning blir altfor avansert for meg. Seriøst, det er faktisk utrolig irriterende da, med sprudlende blide folk som forventer en intelligent samtale da. Føler meg som DEN grumpy bitchen, men jeg klarer bare ikke å være sosial da. La ham være i fred, vær nøytral overfor ham til han tar initiativet selv. Kos deg med ungen, gjør det du liker å gjøre om morran, bedre at han får "komme til hektene" av seg selv og dere slipper å få resten av dagen ødelagt.

[Chakoya]

Det er en ting jeg reagerer litt på her. Og det er at dem fleste skriver at TS skal innrette seg her etter samboer, og at det virker som om TS står til ansvar for å ta hensyn.

Men er man to i et forhold så er det faktisk begge to som skal ta hensyn etter min mening. Sier ikke det er lett for noen av partene, men det er faktisk mulig og prøve å forandre morragrettenheten sin til en mer vennligere tone.

Alle kan prøve og forandre seg, og kanskje lykkes godt i det mentalt/psykisk, styre sine handlinger og ord.

Dette gjøres ved hjelp av fokusert arbeid på ting man vil forbedre, og mentalt arbeide.

Det er helt okey om man finner en løsning med og stå tidligere opp enn den andre osv, eller senere opp. Det er kjempe flott for dem som greier det!

Men dersom begge skal på jobb og føler dem må ha den søvnen dem trenger og desverre står opp likt, ja hva da?

Normale vanlige spørsmål før man går på jobb må være ok og stille uten å få en kjeftesmelle.

Jeg er av den som sier at man kan ikke forandre på noe man virkelig ikke har prøvd. Mange sier dem har prøvd.. Men hva legger dem egentlig i ordene ''har prøvd?''. Er det det at dem har prøvd i 5 dager annen hver dag, hver dag?

At dem prøver, mens dem i tillegg sier til seg selv at dette er tull og dette går ikke?

Har dem prøvd lege og andre greier?

Prøvelser kan være: gå til legen og undersøke det.... Hypnoterapi/hypnose osv, der det virkelig skaper problemer i forholdet.

Jeg tror neppe å være morragretten osv er godt for den som er morragretten heller, når det kan skape så mye rabalder.

I tillegg...

Se for dere hvor det er barn inne i bildet. Skal barna for eksempel være dem som må ta hensyn hele tiden p.g.a noen er morgengretne? Mitt svar er der nei.

Hvorfor skal det være mer riktig at da TS kun er den som skal ta hensyn hver eneste morgen? Samboer til TS har faktisk et ansvar om å vise hensyn han også.

Og hensynet er og jobbe aktivt med seg selv for å ikke være morgengretten og urettferdig på morgenen.

Nei, det er nok den som er morgengretten også som skal være med å bidra litt på dette området synes jeg.

[Gjest King James II]

La han være til han våkner da. Personlig kan jeg bite av hode på folk på morgningen.

[Gjest Dora Flanica]

Men er man to i et forhold så er det faktisk begge to som skal ta hensyn etter min mening. Sier ikke det er lett for noen av partene, men det er faktisk mulig og prøve å forandre morragrettenheten sin til en mer vennligere tone.

Normale vanlige spørsmål før man går på jobb må være ok og stille uten å få en kjeftesmelle.

(...)

Se for dere hvor det er barn inne i bildet. Skal barna for eksempel være dem som må ta hensyn hele tiden p.g.a noen er morgengretne? Mitt svar er der nei.

Hvorfor skal det være mer riktig at da TS kun er den som skal ta hensyn hver eneste morgen? Samboer til TS har faktisk et ansvar om å vise hensyn han også.

Og hensynet er og jobbe aktivt med seg selv for å ikke være morgengretten og urettferdig på morgenen.

Nei, det er nok den som er morgengretten også som skal være med å bidra litt på dette området synes jeg.

Jeg er enig der, man skal naturligvis møtes et sted på midten, man trenger ikke å være muggen og så sur at man ikke kan svare på en ok måte, men man trenger heller ikke å trigge fram grettenheten. Å være morgengretten er ikke lett å endre på, derfor velger jeg å holde munn for å ikke ødelegge morgenen for andre folk. For mange som er morgengretne (meg deriblant) er morgenen faktisk et lite helvete, ingenting fungerer, verken hjerneceller eller kroppen, spør noen meg om noe enkelt så klarer jeg ikke å svare, og jeg blir frustrert og sur fordi jeg burde vite det. Men godt ute i frokosten er det bedre. Derfor, hvorfor kan ikke TS heller kose med sønnen sin, koke kaffe, lage lys og sånt, og heller vente med spørsmålene/samtalene til samboeren har fått i seg kaffe, spist litt og blitt mer "menneske"? Sparer jo henne og samboeren for krangel og bråk.

Men såklart, han må jo også ta hensyn, det er en selvfølge. Men det gjelder begge to.

Endret 19. juni 2009 av Dora Flanica

[Rosalie]

Jeg er sur som ei tønne eddik om morgenen, og sprudlende mennesker som skal koooooose seg og ha kooooooooselige samtaler på det tidspunktet av døgnet, gjør det bare omtrent 50.000 ganger verre.

Nå har ikke jeg og samboer barn, men vi passer nieser og nevøer en del. Og selv om jeg er morragretten som fy, så går det fint å ta morrastellet med små barn, føre samtaler med små barn og spise frokost med små barn. Så lenge det ikke er andre voksne der som skal ha det så koooooooselig.

For øvrig får P4 meg i drapshumør når som helst på døgnet.

[kristian82]

Jeg har en samboer som er utrolig trøtt og gretten hver morgen, og jeg lar det gå innpå meg og ødelegge mitt humør. Jeg synes morgenene er kjempekoselige med sønnen vår som kommer opp i senga vår for å kose litt. Han er jo den solstråla på morraen:D Og så spiser vi frokost sammen, og det også er noe jeg setter veldig pris på. Setter på p4, rister brød, lager kaffe og tenner lys. Og JEG er veldig blid om morraen.

Men min samboer er sur og gretten, det er aldri et smil å få. Og han kan svare ganske kjipt når jeg snakker til han. Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og han har bedt om unnskyldning og sier at han vet han er morragretten og skal skjerpe seg. Men det blir ingen forandringer. Neste morgen er det det samme. Og i dag gikk jeg på jobb ganske trist og med en klump i magen:( Hvorfor lar jeg det ødelegge humøret mitt at han er sånn? Jeg må jo kunne takle at folk er forskjellige...

Skjønner godt at et surt udregelig tryne hver morgen ( i en situasjon med barn osv. som kunne vært koslig) legger en kraftig demper på humøret ditt! Si det til han igjen, forklar at det "plager" deg...

[The Kitten]

Jeg har en samboer som er utrolig trøtt og gretten hver morgen, og jeg lar det gå innpå meg og ødelegge mitt humør. Jeg synes morgenene er kjempekoselige med sønnen vår som kommer opp i senga vår for å kose litt. Han er jo den solstråla på morraen:D Og så spiser vi frokost sammen, og det også er noe jeg setter veldig pris på. Setter på p4, rister brød, lager kaffe og tenner lys. Og JEG er veldig blid om morraen.

Men min samboer er sur og gretten, det er aldri et smil å få. Og han kan svare ganske kjipt når jeg snakker til han. Jeg har tatt det opp med han flere ganger, og han har bedt om unnskyldning og sier at han vet han er morragretten og skal skjerpe seg. Men det blir ingen forandringer. Neste morgen er det det samme. Og i dag gikk jeg på jobb ganske trist og med en klump i magen:( Hvorfor lar jeg det ødelegge humøret mitt at han er sånn? Jeg må jo kunne takle at folk er forskjellige...

I used to be like him in the morning before. The solution for me was to get up maybe 30 minutes before everybody else, and go for a walk, or have a cup of coffee.

No matter how much he wants to be left alone in the mornings, he should still show you enough respect to answer you in a normal tone when you ask him a question.

[Gjest Gjest_meja_*]

Hei!

Jeg har det samme problemet med min samboer..han er utrolig sur på morgenen. jeg er jo veldig blid i grunn. Jeg og lar det gå innpå meg. Ønsker at han også er litt mer sprudlende. han må ha rutine-kaffen og røyken før han kan prate litt. Irrriterende. akkurat nå før ferien er han potte-sur, alt er gærent... hjelp! Håper dette blir bedre når ferien begynner. Lykke til med din samboer, håper dere vil finne ut av det.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner det er kjipt når dere har barn at han er så gretten, men må han virkelig ta del i denne morgenkosen hver dag?

Jeg er veldig gretten på morgenen og er en person som trenger mye søvn. Hvis min samboer begynner å "mase" eller lage frokost til meg, uansett hvor godt ment det er, blir jeg litt gretten.

Kanskje det kan være ett alternativ å legge denne kosen med barnet deres til kveldene istedenfor?

[Gjest krill]

Jeg kjenner meg igjen i deg TS. Har vært sammen med en som var som din samboer.. Sur, grinete, kjeftete og hatet at jeg satt på radioen og sang og jeg brukte alt for mye energi på å prøve å få han ut av den dårlig stemningen!!

Ble lei meg og skuffet hver eneste dag...

Nå er jo han en ex, så jeg håper neste gang jeg finner en kvitrete fugl som meg selv..

:gjeiper:

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, for det virker som at de som sliter med dette virkerlig ikke kan få gjort noe med det. Prøv å kos deg med sønnen din og radioen og la mannen være, så kanskje han kommer fortere i humør enn hvis du maser..