Passiv røyking i forhold

[Hoppetaujenta]

Jeg har kommet opp i en situasjon; kjæresten min røyker ganske heavy hjemme hos seg selv. Det første han gjør om morgenen er å ta seg en røyk (eller to). Ingen frokost. Det siste han gjør er å ta solide magedrag før han legger seg. Det hender også at han står opp på natten, bare for å ta seg en røyk. Han hoster, harker og damper...og midt oppi der sitter jeg; en absolutt svoren ikkerøyker som ønsker å fortsette å være det, og leve et sunt liv generelt. Slik det er nå, er jeg en solid passiv røyker, og trives mindre og mindre med situasjonen.

Det lukter røyk av alt jeg har på meg, og omgir meg med. Sengetøy, gardiner og møbler. Vasker jeg tøy hos ham, er det en utrolig guffen følelse å ta på meg "rent" tøy når jeg trenger det etter å ha dusjet. Alt stinker røyk, og han har ikke tenkt å slutte med vanene sine.

I tillegg får jeg veldig vondt av de stakkars lungene hans. Jeg ligger og hører på surklingen, hostekuler og tynne pipelyder når han sover. Det er det største ønsket jeg har, når det gjelder forrandring i vårt forhold: at han skal se lyset og kvitte seg med røyken for godt...

Jeg vet at jeg må ta det opp, og si hva jeg egentlig mener. Sette noen grenser for min egen helses skyld. Det er vanskelig fordi han er avhengig, og jeg skal da ikke komme her og komme her, i forhold til et annet voksent menneskes behov og avgjørelser i livet sitt, men noe må skje hos meg snart - det gjelder min helse også.

Jeg lurer på hvordan andre par løser røyk/ikke røyk-problematikken?

[Gjest Gjest]

Vi røyker begge to, så der kan jeg ikke hjelpe deg, men jeg reagerer veldig på at han røyker INNE...

Jeg trodde ikke unge mennesker røyket inne lenger.

Kan du ikke snakke med ham om å gå ut når han skal røyke i det minste, det kan i alle fall være første skritt på veien.

[Gjest Gjest]

Si at så lenge han røyker, vil du ikke være hjemme hos ham, for det er så ekkelt med røyklukten der. Skal deres treffes, må det være andre steder enn hjemme hos ham, med mindre han går med på å slutte å røyke.

Det er IKKE kjekt med røykelukt som setter seg i klærne og håret. Jeg er ikkerøyker selv, og setter ikke pris på at andre får meg til å lukte som om jeg er den storrøykeren.

[Gjest Gjest]

Jeg har kommet opp i en situasjon; kjæresten min røyker ganske heavy hjemme hos seg selv. Det første han gjør om morgenen er å ta seg en røyk (eller to). Ingen frokost. Det siste han gjør er å ta solide magedrag før han legger seg. Det hender også at han står opp på natten, bare for å ta seg en røyk. Han hoster, harker og damper...og midt oppi der sitter jeg; en absolutt svoren ikkerøyker som ønsker å fortsette å være det, og leve et sunt liv generelt. Slik det er nå, er jeg en solid passiv røyker, og trives mindre og mindre med situasjonen.

Det lukter røyk av alt jeg har på meg, og omgir meg med. Sengetøy, gardiner og møbler. Vasker jeg tøy hos ham, er det en utrolig guffen følelse å ta på meg "rent" tøy når jeg trenger det etter å ha dusjet. Alt stinker røyk, og han har ikke tenkt å slutte med vanene sine.

I tillegg får jeg veldig vondt av de stakkars lungene hans. Jeg ligger og hører på surklingen, hostekuler og tynne pipelyder når han sover. Det er det største ønsket jeg har, når det gjelder forrandring i vårt forhold: at han skal se lyset og kvitte seg med røyken for godt...

Jeg vet at jeg må ta det opp, og si hva jeg egentlig mener. Sette noen grenser for min egen helses skyld. Det er vanskelig fordi han er avhengig, og jeg skal da ikke komme her og komme her, i forhold til et annet voksent menneskes behov og avgjørelser i livet sitt, men noe må skje hos meg snart - det gjelder min helse også.

Jeg lurer på hvordan andre par løser røyk/ikke røyk-problematikken?

Dump han!

[Strix]

Du visste vel om dette da dere ble sammen eller? Om du er heldig får du han til å begynne å røyke ute istedenfor og kanskje trappe ned litt.

Er overrasket over at en svoren ikkerøyker kan være sammen med en storrøyker som dette i det hele tatt for å være helt ærlig. Men det er meg, jeg tåler ikke lukta i det hele tatt

[Gjest Coarvi]

Er overrasket over at en svoren ikkerøyker kan være sammen med en storrøyker som dette i det hele tatt for å være helt ærlig. Men det er meg, jeg tåler ikke lukta i det hele tatt

Det er utrolig hvor mye man finner seg i når man først har blitt glad i noen...

Er selv sammen med en (tidligere) storrøyker, men han hadde fornuft nok til å slutte å røyke inne da vi ble sammen. Det måtte han jo siden jeg er allergisk, ellers kunne jeg aldri vært hjemme hos han. For han var dette en selvfølge, jeg ba ham aldri om å slutte å røyke inndendørs, jeg trengte bare forsiktig å si at jeg er allergisk, og vips, der var han ferdig med det. Lukta henger fortsatt litt igjen i huset noen år etter, men det er fullt levelig. Etter at han begynte å røyke utendørs har han også begynt å røyke en god del mindre.

Mitt største ønske er selvfølgelig at han skal kutte ut møkka, for det er faktisk vondt å se på at den du elsker tar seg disse giftpinnene flere ganger daglig, når man hører og ser på hud og pust at dette virkelig ikke er bra for vedkommede. Men, der er det lite jeg kan gjøre, dessverre, annet enn å gå fra han, men SÅ viktig er det ikke at han blir røykfri.

Du må nesten bestemme deg for hvor viktig dette er for deg. Kan du leve i et røykfullt hus? Hvis ikke så MÅ du gi streng beskjed om at det er uaktuelt for deg. Det krever ærlig talt ikke mye fra hans side å røyke utendørs, så såpass synes jeg han kan "ofre" for deg. Har du forklart han hvordan denne røykinga hans faktisk påvirker deg fysisk? Gir han blaffen, vel, da gir han blaffen. Og det sier vel sitt om hvor viktig du er for han.

[Strix]

Det er utrolig hvor mye man finner seg i når man først har blitt glad i noen...

Ja, men som ikke-røyker har jeg knapt nok sett i retning av røykende menn. De måtte nok ha sluttet før jeg klarte å engasjere meg skikkelig

[Gjest Coarvi]

Ja, men som ikke-røyker har jeg knapt nok sett i retning av røykende menn. De måtte nok ha sluttet før jeg klarte å engasjere meg skikkelig

Det var det jeg også trodde helt til jeg falt for en røyker. Vi skulle jo bare være venner til å begynne med... Litt komisk, for da jeg var i tenårene gikk jeg alltid rundt og sa "jeg skal aaaaldri bli sammen med en røyker, noe så ekkelt og teit! Aaaaldri"... Gjett om jeg får høre den nå!

[Aurora M.]

Hvis han overhode ikke har tenkt på å slutte selv, så nytter det iallefall ikke at andre forsøker å tre det nedover hodet på han. Virker bare mot sin hensikt.. Men du kan jo prøve litt forsiktig lirking. Jeg anbefaler at du kjøper en bok som heter Endelig ikke-røyker av Allen Carr. Av alle røykesluttbøker er den etter min mening den beste. Han trenger verken ha motivasjon eller viljestyrke for å få noe ut av den. Legg den på stuebordet hjemme hos deg, så tar nok nysgjerrigheten overhånd en dag.

Ellers må du selvfølgelig sette grenser for røykinga hans hjemme hos deg! Be han gå ut du, så blir det automatisk litt mindre av den og.

Lykke til!

Eks-røyker

[Gjest Coarvi]

Jeg anbefaler at du kjøper en bok som heter Endelig ikke-røyker av Allen Carr. Av alle røykesluttbøker er den etter min mening den beste. Han trenger verken ha motivasjon eller viljestyrke for å få noe ut av den. Legg den på stuebordet hjemme hos deg, så tar nok nysgjerrigheten overhånd en dag.

Ser at mange anbefaler denne rundt omkring. Jeg prøver ofte å hinte til at min kjære skal se litt i den boka. Men neida, han påstår han har lest den og at det er det største mølet han noen gang har vært borti...

[Aurora M.]

Ja, den er litt sånn at enten tar man det eller så tar man det ikke. Men de aller fleste som leser den får en stor oppvekker. Allen Carr som skrev boken, var selv storrøyker i 30 år, og de siste årene røkte han 100 sigaretter om dagen (ja, det går an)! Det sier også endel at de aller aller fleste som slutter ved hans metode (Easyway) holder seg røykfrie etter mange år. Det vanskeligste er jo ikke å slutte, men å ikke begynne på igjen.

[Gjest Gjest]

På en måte blir det jo opp til ham hva han skal gjøre i sitt eget hjem, men det er ikke urimelig at du tar det opp med ham! Jeg ville spurt om han ikke kunne røyke utendørs, i det minste ut av vinduet i ett av rommene (hvis det er plass), særlig når du er der. Det er faktisk ikke mange røykere i dag som forventer å røyke inne når det er ikkerøykere til stede, så godt mulig dette ikke trenger bli en konflikt.

Jeg festrøyket selv i noen år, og samboern min er tidligere røyker, men det finnes jo nyanser... det er stor forskjell på å røyke ute og inne, for lukta og lufta sin del. Ideelt vil man jo gjerne at den andre skal slutte å røyke også, men det er vanskelig å få til uten at røykeren finner den rette motivasjonen. Samboern min sluttet på dagen, etter det har han aldri hatt lyst på røyk eller sett på seg selv som røyker lengre, men FØR han sluttet var det et nesten umulig tema - det var et punkt han måtte komme fram til (i hans tilfelle da faren ble uhelbredelig syk pga livsstil, inkludert tobakk). Du kan selvsagt bestemme deg for at du ikke vil være sammen med en røyker, og la det bli opp til ham om han greier å slutte, men da må du jo også være forberedt om han ikke klarer eller vil kutte.

Men å ikke røyke inne - det ville jeg definitivt forventet. Selv ville jeg syntes det var litt pinlig å utsette andre for den belastningen med mindre de ga klart uttrykk for at det var ok (og det er det vel ikke så mange ikkerøykere som gjør, forståelig nok).

[Gjest gjestdeluxe]

Kjæresten min røyker ganske heavy hjemme hos seg selv. Det første han gjør om morgenen er å ta seg en røyk (eller to). Ingen frokost. Det siste han gjør er å ta solide magedrag før han legger seg. Det hender også at han står opp på natten, bare for å ta seg en røyk. Han hoster, harker og damper...og midt oppi der sitter jeg; en absolutt svoren ikkerøyker som ønsker å fortsette å være det, og leve et sunt liv generelt. Slik det er nå, er jeg en solid passiv røyker, og trives mindre og mindre med situasjonen.

Dette høres ut som selvplaging. Jeg forstår at du eventuelt er glad i denne personen, men hallo, for en ikke-røyker bør dette være et enkelt valg: når alt stinker...æsj, hvordan kunne du gå med på det fra begynnelsen av?

Møbler, klær, hår, sengetøy, rom, luften i boligen....alt stinker jo fra røyk. Det hjelper ikke å lufte, røyklukten er alltid der. Jeg kunne aldri i verden ha blitt sammen med en røyker (elre snuser).

Hvordan kan du gjøre slikt mot deg selv? Unner du deg ikke bedre?

[Sheenaca]

Det var det jeg også trodde helt til jeg falt for en røyker. Vi skulle jo bare være venner til å begynne med...

Der kjenner jeg meg igjen...vi skulle jo bare være venner, og plutselig var jeg, som aldri har smakt røyk, sammen med en som røkte tredve om dagen.

Jeg hadde aldri før vært glad i noen som røkte, jeg har hverken gode venner eller nær familie som røyker. Dermed visste jeg ikke at jeg kom til å reagere så sterkt på røykingen. Før jeg ble glad i fyren gjorde det meg ingenting, han røkte inne hos seg selv mens jeg var på besøk, og det var helt greit for meg. Men jo mer glad jeg ble i ham, jo dårligere taklet jeg røykingen.

Vi har ikke løst problemet. Jeg er ikke fornøyd før han slutter, og han ønsker ikke/klarer ikke å slutte. Men han er relativt flink da, fra å røyke tredve om dagen, både inne og ute, har han helt sluttet å røyke inne, han røyker aldri sammen med meg, og han røyker som regel 5-8 om dagen, og ingenting enkelte dager. Men dit er vi kommet via utallige episoder der jeg har blitt nedbrutt, grått lenge og tryglet ham om å slutte.

Jeg gikk tydeligvis for langt, for han valgte til slutt å lyve for meg, og påsto han hadde sluttet, selv om han ikke hadde det. Han arbeider for tiden slik at han er borte i ukedagene, så han trengte bare å la være å røyke i helgene for å lure meg.

Nå har jeg kjøpt Alle Carr-boken til ham. Han har hatt den et par uker nå, men har lånt den bort til en kollega uten å lese den selv først. Han er ferdig i jobben om en uke, så innen da må han nesten ha begynt å lese. Klarer han ikke å slutte da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Men det har aldri vært noe problem for ham å la være å røyke når jeg er i nærheten. Akkurat det har han aldri kranglet på (han er vel godt oppdratt av moren som ser stygt på ham hver gang han tar seg en røyk), så jeg ville ikke nølt med å ta det opp. TS, fortell hvor mye røykinga plager deg, og be ham pent om ikke å røyke inne. Jeg vet ikke om det nytter å forklare at du er redd for helsen hans også, min kjære blokkerer stort sett bare når jeg prøver å snakke om de skadelige effektene av røyk. Han hører på hva jeg sier, men nekter å ta det innover seg og tror aldri noe kommer til å skje ham.

Endret 18. juni 2009 av Sheenaca

[Gjest Coarvi]

Sheenaca; kjenner meg igjen i mye av det du sier. Er litt godt å vite at andre også har det sånn. Men du skal jo være glad for at han har trappet ned røykinga såpass mye, det er jo kjempeflott! Min røyker som sagt ikke inne lenger, men han tenner røyken så snart vi er utendørs. Er helt håpløst å gå på shopping eller noe sånt f.eks, da tenner han røyken hver gang vi kommer ut av et bygg. Tror jeg skal begynne å protestere på dette (protesterer jo muntlig allerede da ) og rett og slett nekte å gå ved siden av han når han tenner denne røyken (for en allergiker er det plagsomt å gå ved siden av en som røyker uansett hvilken vei vinden blåser). Han sier jo selv at han ikke har fysisk behov for røyk så ofte, det er bare en psykisk greie, etter at han sluttet å røyke inne har han lært seg at han MÅ benytte alle frilufts-muligheter...

Merker at det gjør meg gretten, men samtidig vil jeg ikke være den sure kjerringa som alltid maser om denne røyken. Han har jo gitt uttrykk for at han ønsker å slutte, men samtidig tror han ikke at han får det til, og da får han det jo ikke til...

Vokste selv opp med en far som var storrøyker, og som endte opp med KOLS. Det er min største frykt at typen min også ender opp sånn, og jeg merker jo allerede kroppen hans tar skade av det (tung pust osv).

Møkkarøyk!

[Hoppetaujenta]

Takk for svar, alle sammen.

Det er jo nettopp der det ligger; jeg liker denne karen så godt at jeg ikke kunne ha tenkt meg å dumpe ham p.g.a. "en slik filleting", som jo egentlig er ganske stor og omseggripende. Det er en veldig kinkig situasjon å skulle være romslig og grei med ham og hans måte å leve på, og å skulle kombinere det med mitt eget valg som er stikk motsatt, på mange vis.

Det er leenge siden jeg har vært sammen med noen som røyker og jeg hadde heller ikke tenkt å bli sammen med denne karen, men det ble jeg. Hadde såmenn ikke tenkt å komme nærmere enn en meters radius på en godværsdag,- men det gjorde jeg jammen også...for ikke å snakke om at jeg ikke på svært gode vilkår hadde noen sinne tenkt å skulle KYSSE noen som røykte, noensinne! Men...akk og sukk... Den kjærleiken, den kjærleiken...

Han røyker ikke hos meg. Han er flink sånn. Det er liksom bare det at han i utgangspunktet selvfølgelig må få gjøre som han vil i sitt eget liv, i sitt eget hjem, tenkte jeg i utgangspunktet. Jeg er da ingen kneblende pekefinger-berte heller, men jeg må snakke med ham om dette. Skikkelig og ordentlig. Det betyr mye for meg at han tar sin egen helse på alvor også. Og meg.

Jo, jeg får kvinne meg opp denne helga.

Igjen; takk for innspill.

Endret 19. juni 2009 av Margareth

[Rosalie]

Jeg har lest Alan Carr-boka, og røyker like mye den dag i dag. Den gjorde ingenting med meg og min røyking, ihvertfall...

Min samboer har gått fra å røyke til å snuse nå. han er kjempeflink! Og jeg vet at han gjerne vil at jeg også skal slutte, men han maser heldigvis ikke. Hadde han gjort det, hadde det blitt veldig mye krangling og muligens brudd etterhvert. Jeg var nemlig sammen med en svoren ikke-røyker for noen år siden, og å få stikk pga røykingen hele tiden, gjorde meg bare sur, gretten og etterhvert orket jeg ikke å være sammen med han lenger.

[Gjest gjestdeluxe]

Er så glad for at ingen av mine dates eller venner røyker. Hadde ikke taklet det. Om jeg skulle synes at en mann er kjekk og han viser interesse tilbake, men han er røyker, så kommer det et tidlig ultimatum: slutt å røyke permanent eller la være å treffe meg.

Røyk er bare det verste som finnes.

[kristian82]

Om kun den ene parten røyker så bør jo den personen ta litt hensyn da. Gå ut for å ta seg en røyk, stå i vinduet eller noe. Høres jo ut som kjæresten din tar minimalt med hensyn.

Endret 19. juni 2009 av kristian82

[Jade]

Du er voksen. I motsetning til et barn med inne-røykende foreldre, kan du selv bestemme om du vil sitte i røykskyen eller ikke.

Han er voksen, og han er i sin fylle rett til å fylle sitt hus med røyk om han ønsker det.

Hvis du ikke ønsker å stinke røyk, mens han ønsker å røyke inne i hjemmet sitt, så får du slutte å treffe han i hans hjem, og andre steder han røyker inne.

Kanskje han da vil slutte å røyke inne. Hvis det er viktigere å ha deg i huset sitt, enn røyken. Kan jo godt hende at han synes det er greitt å være på besøk hos deg istedet. Men da må han jo uansett røyke ute. Uansett er nok huset så innrøykt at du vil stinke røyk når du går derfra, selv om han slutter å røyke inne når du er der.