Hvordan vinne tillit etter utroskap?

[Gjest TS]

Jeg møtte en fantastisk kar ganske tett etter et hardt samvlivsbrudd.

Det var vel 3-4 uker mellom eller noe...

Jeg begynte å date denne mannen og vi ble vel egentlig sammen veldig fort, begynte å sove sammen hver natt og være sammen mye, jeg var også hos han når han ikke var der og bodde nesten hos han.

1-2 uker i starten av forholdet, så skulle jeg hente feilsendt post hos min eks samboer. Jeg trodde følelsene var over da jeg begynte å bli nyforelsket i denne mannen... Min eks-samboer var ganske stygg mot meg under bruddet og behandlet meg svært dårlig siste månedene. Jeg husket han bare som den personen...

Når jeg kommer dit så gir han meg en klem og gir meg posten, vi skravler litt og han var så bli og gla for å se meg sa han.. Da så jeg den gutten jeg først forelsket meg i.. Når jeg skulle gå, så holdt han rundt meg, han skalv og gråt.. Han tittet opp på meg og han kysset meg, jeg trakk meg unna og sa at jeg hadde møtt en annen.. Han fortalte meg at han savnet meg, angret på alt han hadde gjort, sov ikke om natten og endel ting... Jeg ble svak i det øyeblikket, han prøvde å kysse meg igjen, og jeg besvarte det kysset, vi begynte å kline og ente opp med at jeg sugde han, ikke lenge og han fikk heller ikke ta på meg, noe han respekterte.

Vi holdt på i kansje 3-4 min med alt, og når jeg skulle dra, så ble jeg nesten kastet ut... Så jeg vet at han ikke ville ha meg tilbake, han bare kåt.. jeg ville aldri gått tilbake til han sånn som han behandlet meg i forholdet vårt heller. men jeg ble revet med... jeg gråt hele bilturen hjem av dårlig samvittighet for han jeg faktisk var sammen med...

Jeg sa til meg selv at jeg skulle si dette til han.... Men jeg feiget ut, jeg fortalte det heller til en god venninne, og hun sa at jeg aldri skulle si noe til han for det betydde ingenting og det ville ikke skje igjen. Noe som er sant.

Jeg prøvde å legge dette bak meg og satse på å bygge opp noe bra med min kjære.. Og alt gikk over all forventing med han, jeg flyttet så og si inn og vi storkoste oss hver dag. jeg har aldri møtt en mann av denne kvaliteten... Det er nesten så jeg kan si at jeg elsker han, men den følelsen er der ikke enda selv om den er på vei..

I går, så forteller venninna mi til samboeren min at jeg har vært utro... Han får vel egentlig vite det meste av henne, jeg prøver å ro meg bort og vri meg unna i desperasjon. men til slutt la jeg kortene på bordet og sa ting som de var..

Han sa at alt er ødelagt nå, du har brutt all tillit og jugd for meg hele veien..

Og jeg måtte pakke sammen sakene mine og flytte hjem igjen..

Nå er jeg helt fra meg, jeg får ikke sagt hvor lei meg jeg er for dette.. Han har skjønt på meg at dette aldri vil gjenta seg og hvor lei meg jeg er, men det svir for han at jeg hart rørt en annen mann, og det skjønner jeg godt!!!

Han sa at han trenger tid på seg til å tenke, og at i første omgang så tar han evt kontakt med meg når han ønsker det og at jeg må bevise for han at han kan bygge tilitt til meg..

Men hvordan kan jeg gjøre det når vi ikke kommer til å ses så ofte??

Jeg har skrevet et brev til han og vil sende det i posten etterpå.. Jeg tenkte å kjøre innom han med en rød rose og legge den utenfor leiligheten hans, ved inngangen, og gjøre dette hver dag.. Med et kort ved siden av som det enten står noe så enkelt som "Gla i deg" "savner deg" unnskyld"

Er det en start?? Jeg vet hvem feil jeg har gjort og hvor stygt dette er av meg, og kan banne på at jeg har lært.

Hva kan jeg gjøre for han fremover? Så han skjønner at jeg virkelig mener alvor??

[Gjest Gjest]

Samboeren min brukte 1 1/2 år på å vinne tilbake tillitten min etter psykisk utroskap. Jeg tok ham ikke tilbake før han hadde kjempet med nebb og klør og fått avvising gang på gang. Jeg fikk blomster, lange brev, lange smser, han kuttet kontakt med den andre kvinnen på dagen jeg fant ut av det. Selv om jeg nå har tilgitt fortsetter han å behandle meg på samme måte.

[Gjest TS]

Takk for svar.

Jeg vil leve slik at han kan stole på meg, evt gi han tilgang på min mobil, mail, facebook. Og jeg forstår så GODT hvis han vill ta seg en titt innimellom.

jeg vil kjempe alt jeg makter og klarer, men jeg skule gjerne visst hvordan. Hva mer kan jeg gjøre??

Jeg vet at det her vil man aldri komme over, det vil være et hull i forholdet vårt hele veien hvis det blir et forhold ut av det..

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Det første som slår meg i dette du forteller er ...hvorfor i all verden fortalt din venninde dette til samboeren din etter først å ha rådet deg til å holde munn... og hva slags venninde er dette ? Helt utrolig.....

Du har gjort en feil men dette var tidlig i det nye forholdet ditt.... og rett etter et tungt samlivsbrudd.... Når samboeren din har fått dette på avstand og skjønner at dette ikke er noe som vil gjenta seg er jeg sikker på at han tilgir deg.

Lykke til ! :-)

[Gjest TS]

Det første som slår meg i dette du forteller er ...hvorfor i all verden fortalt din venninde dette til samboeren din etter først å ha rådet deg til å holde munn... og hva slags venninde er dette ? Helt utrolig.....

Du har gjort en feil men dette var tidlig i det nye forholdet ditt.... og rett etter et tungt samlivsbrudd.... Når samboeren din har fått dette på avstand og skjønner at dette ikke er noe som vil gjenta seg er jeg sikker på at han tilgir deg.

Lykke til ! :-)

Jeg vet det, og hun var en dårlig venninne, en jeg ikke vil ha kontakt med videre selvfølgelig.

Men hvordan kan jeg få bevist for han at han kan stole på meg og gi meg tillitt? Hva kan jeg gjøre for han for å få han til å forstå??

[Gjest Gjest_Mann40_*]

Det er stor sjanse for at dette går bra til slutt.

1. Du må vise han at du angrer veldig og forslaget med rosen på matten hørtes fint ut. Du må nok angre en stund før han tar deg inn i varmen.

2. Din veninnne må jo være verdens største drittsekk. Jeg mener at du ikke skulle fortalt kjæresten om dette, siden du var ferdig med hele saken. Så kommer hun og ødelegger forholdet ditt. For en venninne!

Stå på og vis at du angrer og ha tålmodighet!

[Gjest TS]

Det er stor sjanse for at dette går bra til slutt.

1. Du må vise han at du angrer veldig og forslaget med rosen på matten hørtes fint ut. Du må nok angre en stund før han tar deg inn i varmen.

2. Din veninnne må jo være verdens største drittsekk. Jeg mener at du ikke skulle fortalt kjæresten om dette, siden du var ferdig med hele saken. Så kommer hun og ødelegger forholdet ditt. For en venninne!

Stå på og vis at du angrer og ha tålmodighet!

Hvordan får jeg vist han mer anger hvis vi ikke skal omgås så mye?

Vi har bare vært sammen i 8-9 uker eller noe, de følelsene vi har fått for hverandre vil jo gå bort med tiden hvis vi ikke skal ha noe kontakt på lenge, det er jo følelsene som nå gjør at det kansje er et håp?

Hvordan få han til å innse at han kan stole på meg fremover? Hvordan bygge opp tillitt?

[Gjest Gjest]

Det er litt vanskelig med gode ideer.

Du kan iallefall ikke gi opp etter kort tid. Finn sprudlene romantiske ting du kan gi han, brev, en sang dere hadde sammen f.eks ? Du ma jo rett og slett si at du er utrolig teit, utrolig dum, og aldri komme med "jo, men det skjedde fordi at jeg.. og bare.. ja og sa gjorde vi det". ALDRI kom med noen som helst setning som skal forsvare deg selv eller som skal gi en forklaring pa hvorfor det skjedde.

Du ma nok bare holde deg inne slik at han ikke ser deg med en kompis f.eks

Lykke til....

[Gjest TS]

Det er litt vanskelig med gode ideer.

Du kan iallefall ikke gi opp etter kort tid. Finn sprudlene romantiske ting du kan gi han, brev, en sang dere hadde sammen f.eks ? Du ma jo rett og slett si at du er utrolig teit, utrolig dum, og aldri komme med "jo, men det skjedde fordi at jeg.. og bare.. ja og sa gjorde vi det". ALDRI kom med noen som helst setning som skal forsvare deg selv eller som skal gi en forklaring pa hvorfor det skjedde.

Du ma nok bare holde deg inne slik at han ikke ser deg med en kompis f.eks

Lykke til....

Ok, takker for gode råd!

Er bare redd han blir kvalm eller noe når det blir for mye romantiske ting, han vil jo ikke være i nærheten av meg engang, hvertfall ikke noe nærkontakt.

Jeg har ikke gitt han noe forklaring på hvorfor ting skjedde med eksen min, jeg ville ikke pga redd han ville tro at jeg prøvde å forklare meg bort.. Er det noe han burde vite??

[Gjest Gjest_Mann40_*]

Poenget er at han var nødt til å reagere på dette, for å opprettholde sin integritet. Jeg regner med at det er en mulighet for at han vil tilgi, når han har "latt deg lide litt".

Du kan f.eks. sende han en stor bukett røde roser, med et rosa brev hvor du forteller hvor høyt du elsker han, at du så for deg han og deg bli et lykkelig par i tiden som kommer, og at du nå er den dummeste kvinnen på denne jord. Du kan garantere han at noe slikt aldri vil skje igjen på 100 år. Du kan si at du ønsker innerst inne at han skal tilgi deg, men du må IKKE trygle og be. Det er bare dumt. Be om å få invitere han på en kopp kaffe et sted for å utdype dine tanker.

Så lar du det gå en dag eller to, slik at han kan tenke på det. Prøv deretter å få kontakt, men ikke trygle og be.

Dette var noen forslag i farten. Ønsker deg masse lykke til!

[Gjest TS]

Poenget er at han var nødt til å reagere på dette, for å opprettholde sin integritet. Jeg regner med at det er en mulighet for at han vil tilgi, når han har "latt deg lide litt".

Du kan f.eks. sende han en stor bukett røde roser, med et rosa brev hvor du forteller hvor høyt du elsker han, at du så for deg han og deg bli et lykkelig par i tiden som kommer, og at du nå er den dummeste kvinnen på denne jord. Du kan garantere han at noe slikt aldri vil skje igjen på 100 år. Du kan si at du ønsker innerst inne at han skal tilgi deg, men du må IKKE trygle og be. Det er bare dumt. Be om å få invitere han på en kopp kaffe et sted for å utdype dine tanker.

Så lar du det gå en dag eller to, slik at han kan tenke på det. Prøv deretter å få kontakt, men ikke trygle og be.

Dette var noen forslag i farten. Ønsker deg masse lykke til!

Takk skal du ha for fine råd :-)

Jeg pratet netopp med han, og det ser dessverre ut som det her ender dårlig... Han sa at han ikke visste hvordan han kunne stole på meg fremover, eller vite om jeg snakket sant..

Og nei.. Man har jo ingen garantier for dette, men hadde trodd nå som han ser hvor desperat jeg er og at jeg er helt knekt og gråter hele tiden, så hadde jeg aldri noengang gjort dette. Jeg hadde aldri spolert evt en siste sjanse hos han... aldri noengang..

Jeg sliter med meg selv nå som klarte å gjøre alt dette, og det er vel det som er værst, at min hendelse og valg ødela for min fremtidige lykke...

Han sa at vi ikke skulle ha kontakt fremover, og at han mulig tok kontakt en gang senere hvis vi skulle snakke...

Jeg blir jo sittende på vent for å vente på en samtale, en melding.. ett eller annet fra han... Jeg vil jo grille meg selv for dette.. Hvor lenge skal jeg vente og gi han tid?? Jeg kan ikke straffe meg selv eller gå rundt og hylgrine over dette i lang tid fremover??

[Gjest Illiya]

Skjønner ham godt jeg, synes han er fornuftig. Jeg ville også styrt unna en som så fort blir "revet med".

Uansett anger etterpå.

Og særlig når forholdet ikke har vart lenge, da har man jo ikke investert de store følelsene ennå, og har hverken barn eller huslån å tenke på.

Bare dumt å fortsette med en som viser seg å være utro ved første anledning.

[Gjest Gjest_Mann40_*]

Hei TS!

Hvordan går det med deg? Har det skjedd noe i dag?

Klem

[Gjest TS]

Hei TS!

Hvordan går det med deg? Har det skjedd noe i dag?

Klem

Jeg og han fikk pratet ut i går... Det er blitt helt slutt og vi begge er single..

Han vil ikke prate noe mer om den hendelsen om at jeg var utro og det er blitt ferdig diskutert.

Nå fremover er ting veldig usikkert og han vil prioritere alt annet enn meg fremover.. Men det er kansje et lite lys lang lang der borte til at vi kansje kan bli kjent på nytt igjen.. Men jeg også da begynner med mius og en bagasje og ting vil ikke gå så lett og naturlig som før, noe jeg forstå godt.

Hvordan jeg velger å bruke min tid som singel var opp til meg.. Men jeg velger å bruke den på å vente på han noe jeg også har fortalt han. Jeg har kjøpt enda en rose i dag til han som ligger utenfor hos han nå...

Han kommer nok ikke til å ta noe konakt med meg fremover, men jeg kommer til å gjøre det med han med gjevne mellomrom, han skal få en rose hver dag og en nattemalding og det vil jeg forsette med helt til han sier at nå kan jeg ryke og reise for godt..

Jeg får ikke gitt han noe annet enn tid fremver... Og jeg vil nok streve etter noe som kansje aldri vil skje. Men når man finner noe så utrolig bra som gjør at alle mennesker i verden blekner, så vil jeg streve lenge... Selv om det kansje kommer til et punkt hvor jeg burde innse at slaget er tapt og jeg må komme meg videre i livet.

Jeg har i dag vært hos en psykolog og fått lettet på alt jeg bærer med og alt jeg har ødelagt, jeg ble sendt direkte derfra til legevakten som har skrevet ut sovemedisin og angstdempende tabletter... Får håpe at det kan hjelpe i en liten overgang...

I natt duppet jeg av i 20-30 minutter, og jeg drømte nok, jeg husker ikke hva, men at jeg skvetter av at en som visker til meg "Jeg var hverftfall ikke utro mot deg" tyngden av de ordene og hva som ligger dypt bak de er harde..

Jeg vet at jeg må jobbe mye med meg selv og etterhvert akseptere den feilen jeg har gjort, noe jeg er redd jeg faktisk ikke vil tilgi meg selv for.. noengang...

Så nei... Det går vel alt annet enn bra, men setter pris på omtanken og det at du spurte om dette!

[Gjest Gjest]

Jeg og han fikk pratet ut i går... Det er blitt helt slutt og vi begge er single..

Han vil ikke prate noe mer om den hendelsen om at jeg var utro og det er blitt ferdig diskutert.

Nå fremover er ting veldig usikkert og han vil prioritere alt annet enn meg fremover.. Men det er kansje et lite lys lang lang der borte til at vi kansje kan bli kjent på nytt igjen.. Men jeg også da begynner med mius og en bagasje og ting vil ikke gå så lett og naturlig som før, noe jeg forstå godt.

Hvordan jeg velger å bruke min tid som singel var opp til meg.. Men jeg velger å bruke den på å vente på han noe jeg også har fortalt han. Jeg har kjøpt enda en rose i dag til han som ligger utenfor hos han nå...

Han kommer nok ikke til å ta noe konakt med meg fremover, men jeg kommer til å gjøre det med han med gjevne mellomrom, han skal få en rose hver dag og en nattemalding og det vil jeg forsette med helt til han sier at nå kan jeg ryke og reise for godt..

Jeg får ikke gitt han noe annet enn tid fremver... Og jeg vil nok streve etter noe som kansje aldri vil skje. Men når man finner noe så utrolig bra som gjør at alle mennesker i verden blekner, så vil jeg streve lenge... Selv om det kansje kommer til et punkt hvor jeg burde innse at slaget er tapt og jeg må komme meg videre i livet.

Jeg har i dag vært hos en psykolog og fått lettet på alt jeg bærer med og alt jeg har ødelagt, jeg ble sendt direkte derfra til legevakten som har skrevet ut sovemedisin og angstdempende tabletter... Får håpe at det kan hjelpe i en liten overgang...

I natt duppet jeg av i 20-30 minutter, og jeg drømte nok, jeg husker ikke hva, men at jeg skvetter av at en som visker til meg "Jeg var hverftfall ikke utro mot deg" tyngden av de ordene og hva som ligger dypt bak de er harde..

Jeg vet at jeg må jobbe mye med meg selv og etterhvert akseptere den feilen jeg har gjort, noe jeg er redd jeg faktisk ikke vil tilgi meg selv for.. noengang...

Så nei... Det går vel alt annet enn bra, men setter pris på omtanken og det at du spurte om dette!

Vil foreslå at du holder deg unna han. Hvis han ikke tar kontakt, så er han ikke interessert i det hele tatt. Er han interessert, vil han ta kontakt med deg.

Jeg vet det er vanskelig, men det er nok det beste du kan gjøre nå.

[Gjest TS]

Vil foreslå at du holder deg unna han. Hvis han ikke tar kontakt, så er han ikke interessert i det hele tatt. Er han interessert, vil han ta kontakt med deg.

Jeg vet det er vanskelig, men det er nok det beste du kan gjøre nå.

Sånn jeg forsto på han, så kom ikke han til å ringe meg for å "koseprate", men at jeg kunne ringe han eller spørre han om han ville møtes en dag, om han ville prate eller takke ja til å møtes, det visste han ikke..

Men det vil jo bare tiden vise rett og slett..

Jeg vil hverfall prøve dette med gjevne mellomrom..

[Ulva]

Liker venninnen din denne mannen veldig godt?

Skjønner ikke poenget med å fortelle han alt, det er var jo tross alt du som var sammen med han og du som burde fortalt han dette om noen skulle gjort det.

Gode venner gjør ikkje slikt mot kvarandre.

Og gjore ho det mens du var der uten å ha gitt deg ein heads up først??

[Gjest TS]

Hun var visst ingen god venninne og ville ødelegge for meg...

Jeg vet nå at man ikke skal stole på noen her i verden.. Eneste jeg faktisk kunne stole på var kjæresten min.. Han stolte på meg, gav meg tillit, slapp meg inn i hjertet sitt, og jeg leverer det største sviket.. Jeg sliter så mye med at jeg brøyt ned all tillit... Det tærer meg opp innvendig.. Det er 3 dagen jeg ikke får i meg stort med mat eller søvn.. Ting blir ikke akkurat bedre av det, men det å ødelegge det jeg gjorde på den måten er som å stikke en kniv i hjertet og vri rundt, den følelsen har jeg inni meg, tenk hvor vondt han må ha det da...

[Gjest TS]

Ting går visst litt bedre nå, men blir litt forvirret over hans holdning mot meg..

Jeg sov hos han natt til i går og natt til i dag.

Han vil liksom ikke spørre meg om jeg vil finne på noe med han, men hinter på en diskret måte at jeg skal spørre han. Hvis jeg spør om jeg ser han noe mer i dag, så sier han "vet ikke jeg..." Og etterpå så sier han "Ja du vet jo hvor du finner meg" Så hvis jeg spør om jeg skal komme bort en tur, så sier han ja til det.

I går så var vi sammen til 23-tiden på kvelden, så spurte han meg, "hva skal du nå da", og jeg svarte at enten så kan jeg sove her hos deg, eller så kan jeg sove hjemme, og svaret jeg fikk da var at jeg kunne sove sammen han.

Han liker ikke å ta opp temaet om utroskapen og snakke om det, og han vil heller ikke kose så mye på meg eller kysse meg. Jeg må spørre om å få et nattakyss om jeg skal få det..

Han holder veldig igjen, og det skjønner jeg.. Det er jo bare 6 dager siden alt dette skjedde, og jeg syns det er ganske storsinnet av han å ta meg litt inn i varmen såpass fort..

Men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han ellers.. Om jeg skal spørre han hver dag om å møte han, for vet at det er det han vil (ganske sikker) men han vil ikke spørre meg da han ikke vil at jeg skal tro at han vil det. Merkelig "spill" men..

Vi hadde også sex på lørdag, og var han som tok intiativet. Var litt "kald" sex, og merket at han egentlig ikke var klar for det. Ikke noe kyssing og ville heller ikke ta så mye på meg.. Men det er jo fremskritt..

Skulle bare ønske alt var som det pleide før..

Han vil på en måte at jeg skal tro at han ikke vil dette og at alt er svært usikkert, men samtidig så vet han at dette vil gå bra.

Han sa til meg på torsdag eller fredag at han ikke ville si til meg at ting gikk bra, så jeg ikke skulle føle den tryggheten og slappe av med det, for det fortjente jeg ikke etter det jeg hadde gjort, det ville han ikke gi meg..

Men er litt mer lys i tunnelen nå hvertfall

[Gjest Minne]

Jeg forstår at han føler det sånn. Jeg tror jeg selv oppførte meg sånn da kjæresten hadde gjort noe utrolig skuffende. Han skulle ikke få tro at jeg syns alt var ok etter så og så lang tid, slik at han kunne "slappe av" for å ha vært en drittsek. Han ønsker nok at du skal vite hvor vondt dette er og hvor HARDT ikke minst det er å stole på igjen.

Du er vel en av de heldige som har en flott personlighet som han ser, men som har gjort en grov feil. Jeg hadde fortsatt å ta litt initiativ, men ikke så mye at jeg måtte spurt om noe hver gang i 2 mnd. Etterhvert hadde jeg vel prøvd å se om han tok initiativ. F.eks hvis du spør han "har du planer for helga? Kanskje ta en kino?" og han svarer "Kanskje det... " Da er det en mulighet for deg å si at "da får du si ifra hvis du har lyst " og ikke mase noe mer. Selv om det er DU som fucka opp hele situasjonen, så må da kontakten gå på et normalt sivilisert nivå etterhvert .. synes jeg : )

Så bra at det ser bedre ut da. Oppdater gjerne saken fremover : )