Grusom dag

[Gjest TS]

Her sitter jeg utpå sene kvelden og depper for meg selv. Har hatt en veldig tung dag i dag og skulle gjerne hatt noen å snakke med.

Dagen begynte med at far ble sendt av gårde i sykebil med hjerteinfarkt. Jeg har et veldig anstrengt forhold til min far. Jeg har vært så uendelig glad i han, men etterhvert som jeg har vokst opp har jeg innsett flere og flere ting ved ham jeg ikke liker. Jeg har også mange ubesvarte spørsmål som jeg nå sannsynligvis aldri vil få svar på. Så nå sitter jeg her å gråter fordi jeg er så redd for å miste ham (noe jeg vet skjer snart), samtidig som jeg er sint på meg selv som bryr meg om ham etter alt det vonde som har skjedd. I det ene øyeblikket kan jeg le av situasjonen og tenke at "dette fortjener han", mens jeg i neste øyeblikk strigråter fordi jeg vet jeg vil miste ham. Jeg er sint fordi jeg aldri vil få svar. Jeg er skuffer. Rasende. Frustrert.

Samboeren min fikk vite hva som hadde hendt tidligere i dag, og lovet at han skulle komme innom etter jobb. Han sluttet 23.

Videre forteller min mor at hun er helt i mot at jeg skal gifte meg. Hun rakker ned på samboeren min (hun har alltid snakket pent om han tidligere) og setter seg nå helt i mot gifteplanene. Alt er galt. Gjestelista er helt feil. Jeg begår min livs største feil ved å gifte meg. Jeg er umoden, ansvarsløs og feig.

Jeg ringer samboer og er veldig lei meg pga. min mors angrep på alt og kritisering. Jeg er livredd for faren min. Han gjentar at han vil komme til meg like etter jobb, og at vi skal kjøre langt bort og bare snakke om det da.

Kl. 23:30 får jeg telefon om at han ikke kommer pga. en annen jobb som dukket opp. Han snakker i vei om det som har skjedd på jobb, mens jeg gråter i andre enden. Spurte ikke en eneste gang om hvordan det gikk med faren min eller meg. "Snakkes på fredag da" avslutter han telefonsamtalen med.

Jeg har flere venninner som vet hva som har skjedd, men ingen ringer for å høre hvordan det går..

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her en gang..

[lottomillionæren]

Jo, du skriver vel fordi du vil at noen skal føle den smerten du føler nå. At noen skal forstå deg og gjøre at det blir bedre.

Først vil jeg si at det er veldig trist med faren din. Jeg håper at det går bra med han denne gangen slik at du kan forsone deg med virkeligheten før han går bort. Det er desverre ikke slik at foreldrene våre er så flotte som vi trodde da vi vokste opp. Det er nok en del av det å bli voksen å se foreldrene sine slik de virkelig er.

Når det gjelder din mor så vet jeg ikke hva jeg skal tro. Ut fra hvordan du sier din kjære har behandlet deg i kveld så kan hun kanskje ha noe rett? Så fremst det ikke er slik at hun alltid er fordomsfull overfor deg?

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg føler masse med deg i den vanskelige situasjonen du står i og håper det går bra med både deg og faren din.

[Gjest Gjest]

Trist å lese om hvordan du har det. Jeg vet ikke hvor mye hjelp eller trøst du finner i dette, men du er ikke alene om å ha det sånn. Vil gjerne gi deg en klem for det kan jeg i det minste bidra med her over nettet

Følelsene dine i forhold til din far er normale, men like vonde for det. Situasjonen du er oppe i er ikke akkurat identisk med min, men det er mye som en kan kjenne seg igjen i. Det er fælt når alle de verste tingene dukker opp samtidig og en sitter alene med tanker og følelser. Håper det hjelper deg litt å skrive om det. Å få lesset det litt av seg. Jeg leser gjerne mer om hvordan det går med deg videre og skal se om jeg ikke kan få skrevet noe mer vettugt når jeg kan. Tenker på deg og din far og hele den vanskelige situasjonen du er oppe i. Så om du føler deg helt alene er du ikke helt alene. Dårlig trøst, men det beste jeg kan komme med akkurat her og nå. Ta vare på deg selv

[Gjest TS]

Jo, du skriver vel fordi du vil at noen skal føle den smerten du føler nå. At noen skal forstå deg og gjøre at det blir bedre.

Først vil jeg si at det er veldig trist med faren din. Jeg håper at det går bra med han denne gangen slik at du kan forsone deg med virkeligheten før han går bort. Det er desverre ikke slik at foreldrene våre er så flotte som vi trodde da vi vokste opp. Det er nok en del av det å bli voksen å se foreldrene sine slik de virkelig er.

Når det gjelder din mor så vet jeg ikke hva jeg skal tro. Ut fra hvordan du sier din kjære har behandlet deg i kveld så kan hun kanskje ha noe rett? Så fremst det ikke er slik at hun alltid er fordomsfull overfor deg?

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si. Jeg føler masse med deg i den vanskelige situasjonen du står i og håper det går bra med både deg og faren din.

Jeg føler meg så maktesløs. Har bare lyst til å sette meg på et fly, møte faren min, hyle ut all aggresjon, få ham til å forstå og innse hva som har skjedd som resultat av hans handlinger. Samtidig vil jeg være der for ham når han trenger det mest, men jeg vet ikke om jeg klarer.. Jeg orker heller ikke tanken på å leve resten av livet uten å få lette på hjertet og få ut alle følelsene som river i meg.

Samboeren min pleier aldri oppføre seg slik. Han har støttet meg gjennom utallige episoder tidligere, og han er alltid den som tar vare på meg i vonde tider. Den eneste forklaringen jeg kan tenke på er at han faktisk har glemt alt pga. jobbstress.. men det gjør det ikke mindre vondt, hvertfall ikke når jeg ikke har noen andre å gå til.

Min mor er sær. Hun skal alltid bestemme og ha kontroll over livet mitt. I starten var hun ikke glad for gifteplanene, men ble etterhvert kjempe ivrig. Nå har hun snudd helt om igjen, og er mer tverr og frekk enn noen sinne. Alle tingene hun har sagt til meg i dag. De stikker så dypt. Jeg vet ikke lenger om jeg orker å ha et stort bryllup. Uten en far og en mor som ikke er glad for oss.

Så her er jeg og venter på min fars død og telefon fra noen. Hvem som helst.

[Gjest TS]

Trist å lese om hvordan du har det. Jeg vet ikke hvor mye hjelp eller trøst du finner i dette, men du er ikke alene om å ha det sånn. Vil gjerne gi deg en klem for det kan jeg i det minste bidra med her over nettet

Følelsene dine i forhold til din far er normale, men like vonde for det. Situasjonen du er oppe i er ikke akkurat identisk med min, men det er mye som en kan kjenne seg igjen i. Det er fælt når alle de verste tingene dukker opp samtidig og en sitter alene med tanker og følelser. Håper det hjelper deg litt å skrive om det. Å få lesset det litt av seg. Jeg leser gjerne mer om hvordan det går med deg videre og skal se om jeg ikke kan få skrevet noe mer vettugt når jeg kan. Tenker på deg og din far og hele den vanskelige situasjonen du er oppe i. Så om du føler deg helt alene er du ikke helt alene. Dårlig trøst, men det beste jeg kan komme med akkurat her og nå. Ta vare på deg selv

Tusen, tusen takk. Selv om det er ganske sykt å faktisk måtte trø til internett for å kunne få snakket med noen om hvordan en har det. Er det ikke det man skal bruke venner og familie til? Hvor er de? Hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg gjøre av meg? Akkurat nå befinner jeg meg hjemme hos moren min.. jeg vet ikke om jeg klarer å være her lenger.

Det er så vanskelig å finne ord.. men takk for at du gidder å svare meg på de usammenhengende ordene jeg klarer å skrive ned.

[lottomillionæren]

Uansett hva som skjer så må du huske på det, at din far har vært og er ansvarlig for sin egen lykke. Han har vært voksen MYE lengre enn deg og du er hans barn. Det har vært hans ansvar som voksen å gjøre deg til ett selvstendig individ. Slik er naturen.

Dermed er også du nå ansvarlig for din lykke, og kan helt og fullt bestemme å gjøre ting stikk i strid med hva både din mor og far mener. Slik er livet.

Og du er en del av det.

[Gjest Gjest]

[Gjest m47]

Her sitter jeg utpå sene kvelden og depper for meg selv. Har hatt en veldig tung dag i dag og skulle gjerne hatt noen å snakke med.

Dagen begynte med at far ble sendt av gårde i sykebil med hjerteinfarkt. Jeg har et veldig anstrengt forhold til min far. Jeg har vært så uendelig glad i han, men etterhvert som jeg har vokst opp har jeg innsett flere og flere ting ved ham jeg ikke liker. Jeg har også mange ubesvarte spørsmål som jeg nå sannsynligvis aldri vil få svar på. Så nå sitter jeg her å gråter fordi jeg er så redd for å miste ham (noe jeg vet skjer snart), samtidig som jeg er sint på meg selv som bryr meg om ham etter alt det vonde som har skjedd. I det ene øyeblikket kan jeg le av situasjonen og tenke at "dette fortjener han", mens jeg i neste øyeblikk strigråter fordi jeg vet jeg vil miste ham. Jeg er sint fordi jeg aldri vil få svar. Jeg er skuffer. Rasende. Frustrert.

Samboeren min fikk vite hva som hadde hendt tidligere i dag, og lovet at han skulle komme innom etter jobb. Han sluttet 23.

Videre forteller min mor at hun er helt i mot at jeg skal gifte meg. Hun rakker ned på samboeren min (hun har alltid snakket pent om han tidligere) og setter seg nå helt i mot gifteplanene. Alt er galt. Gjestelista er helt feil. Jeg begår min livs største feil ved å gifte meg. Jeg er umoden, ansvarsløs og feig.

Jeg ringer samboer og er veldig lei meg pga. min mors angrep på alt og kritisering. Jeg er livredd for faren min. Han gjentar at han vil komme til meg like etter jobb, og at vi skal kjøre langt bort og bare snakke om det da.

Kl. 23:30 får jeg telefon om at han ikke kommer pga. en annen jobb som dukket opp. Han snakker i vei om det som har skjedd på jobb, mens jeg gråter i andre enden. Spurte ikke en eneste gang om hvordan det gikk med faren min eller meg. "Snakkes på fredag da" avslutter han telefonsamtalen med.

Jeg har flere venninner som vet hva som har skjedd, men ingen ringer for å høre hvordan det går..

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette her en gang..

Jeg må bare si at jeg holder med deg, og vil gi deg min støtte. Jeg håper du får det bedre snart. Jeg håper samboeren din får tid til deg snart. Og at faren din blir bedre. Bryllupet kan dere ta uten selskap, heller det enn skandaler.

[Gjest TS]

Uansett hva som skjer så må du huske på det, at din far har vært og er ansvarlig for sin egen lykke. Han har vært voksen MYE lengre enn deg og du er hans barn. Det har vært hans ansvar som voksen å gjøre deg til ett selvstendig individ. Slik er naturen.

Dermed er også du nå ansvarlig for din lykke, og kan helt og fullt bestemme å gjøre ting stikk i strid med hva både din mor og far mener. Slik er livet.

Og du er en del av det.

Du har veldig rett i det, men slik er det ikke lett å tenke. Jeg skal prøve å huske det.

Jeg må bare si at jeg holder med deg, og vil gi deg min støtte. Jeg håper du får det bedre snart. Jeg håper samboeren din får tid til deg snart. Og at faren din blir bedre. Bryllupet kan dere ta uten selskap, heller det enn skandaler.

Han hadde ikke glemt det ut. Han hadde hatt et enormt jobb press, men hadde likevel klart å fikse noe til meg på den timen han hadde fri i natt. Han leverer aviser om nettene, og sammen med vår avis hadde han lagt en stor pakke til meg. Oppi der lå favorittdrikken min, snapple apple, en film som jeg har ønsket meg lenge, hodepinetabeletter (han vet jeg alltid får hodepine når jeg er trist), og et langt, fint brev. Det ble med andre ord en bedre morgen enn jeg hadde trodd. Om noen timer kommer han i følge brevet.

Jeg vet heller ikke noe om hvordan det går med faren min. Jeg antar at intet nytt også bør regnes som "godt" nytt? Vet bare at han er på utblokking eller noe..

[lottomillionæren]

Så flott gjort av kjæretsen din. Jeg ble helt rørt her