"Talentbarn"

[Gjest sissi]

Min mor er gift på nytt, og har nå to jenter med sin nye mann. Den eldste av disse er 5 år. Allerede når min søster var 4 år, begynte min mor+stefar og "uskyldig oppmuntre" min lillesøster til å spille et instrument. Dette syns jeg var alt for tidlig, og dette gav jeg grei beskjed om.

Min lillesøster ble meldt inn i kulturskolen i høst, da 4 1/2 år. Til å begynne med ville hun ikke spille på timene, og var veldig flau ovenfor spillelæreren. Jeg oppfordret da min mor til å vente til jenten var blitt eldre. Min mor fortsatte likevel å følge henne til spilletimene, og oppfordret henne direkte til å spille/øve.

Nå har min søster blitt 5 år, og begynner så smått å mestre litt på instrumentet. Under musikkskoleavslutningen før sommeren skulle hun opptre foran foreldre/elever. Hun ville ikke spille, og ble tydelig utilpass og måtte følges av scenen da hun ikke en gang ville ta opp instrumentet. Dette syntes jeg nok en gang demonstrerte at hun er alt for ung. Responsen fra min mor/stefar syntes jeg var urovekkende. De var tydeligvis svært skuffet over min lillesøster.

Jeg oppfatter oppførselen deres som at dette handler om å utvikle et "talent" som de kan vise frem. Dette synes jeg er helt forkastelig. Min famile er musikalsk, og så og si alle har spilt et instrument. Selv begynte jeg på eget initiativ som 5 åring, ble til en viss grad "pushet" til å opptre etterhvert som jeg ble eldre, og har fortsatt å spille siden. Nå er jeg 20 år, og ser med uro på hvordan de går fram med min lillesøster. Hun er mer urolig av natur enn jeg var som barn, og ikke like moden. Likevel durer de i veg med spilletimer og øving hver dag.

Skal det være moralskt forsvarlig å "pushe" barnet på denne måten, må jo drivkraften være at dette er noe barnet har en egeninteresse og glede av. I vårt tilfelle mistenker jeg at drivkraften er et ønske om et "vellykket" og talentfullt barn som kan fronte den "perfekte familien". Dette gjør meg kvalm. I tillegg virker det som om at det råder en oppfatning og at jo tidligere man begynner å spille, jo bedre blir man. Da jeg prøvde å forsvare min søster sin oppførsel for min stefar, sa jeg "hun er bare fem år. Man kan ikke forvente en opptreden av en som fortsatt går i barnehagen". Svaret jeg da fikk var: "jeg har sett treåringer opptre". Hva i alle dager har med det med saken å gjøre?

Når mener dere at det er riktig å f.eks melde et barn inn i kulturskolen/utvikle andre talenter? Alle barn er forskjellinge. Er det greit for noen barn å begynne "talentutvikling" svært ung, eller bør man prinsipielt vente til de er store nok til å velge retning selv? Mange barn som begynner å spille i ung alder blir ofte talentfulle. Jeg nevner i fleng: Mozart og Alexander Rybak. Men er rettferdiggjør dette presset de blir utsatt for?

[Gjest ~VanDora~]

Jeg kan bare snakke av "egen erfaring" som ikke er min egen engang, men min samboers.

Han ble pushet av foreldrene til å spille et instrument som veldig ung og spilte også solokonserter.

Foreldrene hans er utrolig greie folk, men han sier selv at det tok så utrolig mye av tiden hans og han hater dette instrumentet og kunne aldri i verden tenkt seg å begynne å spille noe nå.

Det er godt mulig dine foreldre ødelegger den gleden hun kunne ha hatt ved å oppdage musikken selv, kanskje hun til og med ender opp med å hate det like mye som min samboer gjør.

Er det noen som har prøvd å snakke ordentlig til denne jenta?

Sette seg virkelig godt inn i hennes tanker om dette?

[Kiyo]

Selv skulle jeg ønske at min foreldre oppmuntret meg til å begynne å spille instrument eller starte med en aktivitet i en så ung alder -.-

[Gjest brutal_mann]

En skal ikke presse barn til noe som helst. En kan oppmuntre, men ikke presse.

Jeg har selv et barn som er et meget stort talent innen en idretsgren. Jeg har aldri presset dette barnet til noe som helst, men latt barnet selv få bestemme tempoet i sin utvikling. Noe som har ført til at barnet i perioder har sluttet med denne aktiviteten, for så komme tilbake når lysten var på plass igjen. Fremdeles helt oppe i toppsjiktet for sin aldersklasse. Hade barnet blitt presset hadde det fått idretten i vrangen og aldri vendt tilbake til arenaen. HVa hadde poenget vert med det?

Jeg synes du TS virkelig skal sette din søsters foreldre på plass og be dem bruke hodet og se etter om barnet smiler ellre stresser når det opptrer.

[Gjest Gjest]

Planlagt aktivitet hver dag for en femåring er uansett forkastelig, mener jeg - enten det er spilletimer som "bare varer en time", eller noe form for idrett eller noe annet.

Hvis mitt barn er god i noe så skal han få holde på med det og vi kommer sikkert til å forsøke rendyrke det. Men den dagen gleden ved å holde på med det ikke er der, håper jeg virkelig vi ser det selv eller har noen til å fortelle oss det.

Dessuten tror jeg sterkt på at man blir ikke supergod i noe man ikke har glede av og har lyst til - det er nemlig det som gir det lille ekstra som skiller uten en som er riktig god - mener nå jeg!

[Gjest skoeska i.i.]

Jeg synes det er helt greit å oppmuntre barn til å spille instrument/danse/synge/utøve idrett etc, men man skal ikke tvinge barna til å gjøre noe de ikke har lyst til.

Jeg selv begynte å spille piano i en alder av 6, og jeg elsket det. Mine foreldre tvang meg aldri til å gjøre noe jeg ikke ville. Nå idag, elsker jeg pianoet fremdeles, og er glad for at jeg begynte såpass tidlig.

Jeg kommer nok til å oppmuntre min sønn når han blir stor nok, om han ikke vil begynne å spille et instrument/danse osv, men vil han ikke, og jeg ser han er utilpass, kommer jeg IKKE til å tvinge ham.

[FruF]

Det er ikkje jenta som er for ung, det er undervisninga som ikkje passar til ho! Undervisninga må tilpassast både alderen og den generelle personlegheita, og det er i hovudsak læraren sin jobb. Læraren burde ikkje latt jenta oppleva ein så kjip situasjon det er å stå på scena og ikkje ein gong tørra å ta opp instrumentet! Var det læraren eller foreldra som insisterte på at ho skulle spela på konserten?

Eg er sjølv lærar på eit instrument, og eg meiner at læraren må tørra å setta grenser for overambisiøse foreldre. Dei kan øydelegga mykje for barn som elles kunne hatt stor glede av å spela eit instrument, og det fører ikkje til at dei blir flinkare, berre at dei får lyst til å slutta. Ein god lærar motiverer elevane sine så dei får lyst til å spela, og han/ho skaper trygge og gode situasjonar, både på timane og på eventuelle konsertar. Kanskje det går ann for læraren å bli betre på dette?

[Gjest imli]

Synes det er fint at foreldrene oppmuntrer barna til aktiviteter, men når ungen tydelig ikke liker det, er det vel ikke noe problem å finne på noe annet? Misliker foreldre som har en "drøm" om at ungen skal begynne med et eller annet, være seg et instrumet eller fotball.

[Gjest Gjest_Lotte_*]

Uff, sånne foreldre er forferdelige, jeg synes faktisk at det grenser til mishandling av jenta.

La barna velge aktiviteter de vil delta på selv - å tvinge barn på den måten kan få veldig drastiske konsekvenser. Fatter ikke hvordan enkelte foreldre tenker. Men jeg tror ofte de vil la barna blir noe de selv ikke klarte å bli - så driter de i om ungen har interesse for det eller ei.

Min sønn var et stort talent i en viss idrettsgren, men han taklet veldig dårlig å utøve denne sporten fremfor masse folk - og det var jo et stort problem for ham så lenge det dreide seg om en individuell idrettsgren. Jeg kunne aldri tenkt meg å tvinge ham på trening eller stevner - er redd det kunne ødelagt gutten fullsendig.

[Gjest Gjest]

Misliker foreldre som har en "drøm" om at ungen skal begynne med et eller annet, være seg et instrumet eller fotball.

Siterer.

Kan ikke fordra foreldre som legger opp en "karriere" for småbarn. Å foreslå aktiviteter for barna er bare fint, men man skal lytte til hva barna føler og ta hensyn til hvilke av fritidsaktivitetene barna selv vil gå på og hvor mye tid de ønsker å bruke på det. Ser alltid noen skrekkeksempler i musikkbransjen og idretten. Dette gjelder så klart ikke alle, men det er noen som har misforstått helt og oppfører seg mer som managere enn foreldre.

[Kara W]

Jeg mener ikke at det er noe galt i å la et så lite barn drive med organiserte fritidsaktiviteter, enten det er dans, tegning eller idrett, men foreldre må være flinke til å innse når barnet ikke trives med det. Jeg skjønner at dette kan være vanskelig, men jeg synes foreldrene til TS går for langt. Det er greit å ha en drøm for barna, men man må også innse at de ikke er små utgaver av en selv.

Dette minner meg litt om et venneparr av broren min som er kunstnere. Da de fikk barn flyttet de til en annen kommune, for den videregående skolen der hadde så bra kunst-undervisning. Snakk om å legge føringer for barnets karriere før det en gang kan gå!

[Solskinnsbolla]

Min mor er gift på nytt, og har nå to jenter med sin nye mann. Den eldste av disse er 5 år. Allerede når min søster var 4 år, begynte min mor+stefar og "uskyldig oppmuntre" min lillesøster til å spille et instrument. Dette syns jeg var alt for tidlig, og dette gav jeg grei beskjed om.

Min lillesøster ble meldt inn i kulturskolen i høst, da 4 1/2 år. Til å begynne med ville hun ikke spille på timene, og var veldig flau ovenfor spillelæreren. Jeg oppfordret da min mor til å vente til jenten var blitt eldre. Min mor fortsatte likevel å følge henne til spilletimene, og oppfordret henne direkte til å spille/øve.

Nå har min søster blitt 5 år, og begynner så smått å mestre litt på instrumentet. Under musikkskoleavslutningen før sommeren skulle hun opptre foran foreldre/elever. Hun ville ikke spille, og ble tydelig utilpass og måtte følges av scenen da hun ikke en gang ville ta opp instrumentet. Dette syntes jeg nok en gang demonstrerte at hun er alt for ung. Responsen fra min mor/stefar syntes jeg var urovekkende. De var tydeligvis svært skuffet over min lillesøster.

Jeg oppfatter oppførselen deres som at dette handler om å utvikle et "talent" som de kan vise frem. Dette synes jeg er helt forkastelig. Min famile er musikalsk, og så og si alle har spilt et instrument. Selv begynte jeg på eget initiativ som 5 åring, ble til en viss grad "pushet" til å opptre etterhvert som jeg ble eldre, og har fortsatt å spille siden. Nå er jeg 20 år, og ser med uro på hvordan de går fram med min lillesøster. Hun er mer urolig av natur enn jeg var som barn, og ikke like moden. Likevel durer de i veg med spilletimer og øving hver dag.

Skal det være moralskt forsvarlig å "pushe" barnet på denne måten, må jo drivkraften være at dette er noe barnet har en egeninteresse og glede av. I vårt tilfelle mistenker jeg at drivkraften er et ønske om et "vellykket" og talentfullt barn som kan fronte den "perfekte familien". Dette gjør meg kvalm. I tillegg virker det som om at det råder en oppfatning og at jo tidligere man begynner å spille, jo bedre blir man. Da jeg prøvde å forsvare min søster sin oppførsel for min stefar, sa jeg "hun er bare fem år. Man kan ikke forvente en opptreden av en som fortsatt går i barnehagen". Svaret jeg da fikk var: "jeg har sett treåringer opptre". Hva i alle dager har med det med saken å gjøre?

Når mener dere at det er riktig å f.eks melde et barn inn i kulturskolen/utvikle andre talenter? Alle barn er forskjellinge. Er det greit for noen barn å begynne "talentutvikling" svært ung, eller bør man prinsipielt vente til de er store nok til å velge retning selv? Mange barn som begynner å spille i ung alder blir ofte talentfulle. Jeg nevner i fleng: Mozart og Alexander Rybak. Men er rettferdiggjør dette presset de blir utsatt for?

De ser nok ikke alle de vonde konsekvensene dette kan få i fremtiden og allerede nå for en fem-åring. Ungers interesser endrer seg månedlig, så litt mildt press fra foreldrene innimellom er ikke dumt-men så er det sånn man finner seg selv også, å prøve ut ulike interesser. Men jeg synes, slik som du beskriver det, at jeg er enig med deg.

[Gjest Gjest]

Så lenge det er noe barnet ønsker, så er jeg helt for å støtte dem uansett hvor unge de er. Men i dette eksemplet så virker jo barnet helt utilpass. Kanskje hennes talent ligger innen tegning eller løping, og ikke musikalsk? Man er ikke garantert å ha et musikalsk talent bare fordi "hele familien" har det. Jeg er et godt eksempel på det.