Er litt trist, samlivsbrudd..

[Gjest hmm..]

Heisann..

Nå har jeg flyttet ut. Vi har vært sammen i mange år, gift i 10 mnd og alt virket utmerket utad. Men jeg var aldri lykkelig, visse ting fungerte ikke. Jeg ble catchet i en liten "nettflørt" og fikk da valget. Jeg hadde ikke dårlig sammvittighet og dro. Han mener jeg var utro, jeg var vel kanskje det..

Har vært sykemeldt noen uker pga ryggproblemer, og merker at jeg ikke klarer å dra tilbake på jobb selv om ryggen begynner å bli bedre... Jeg har flyttet til en annen by, har ikke noe sted å bo ( er hos foreldre nå- og det kommer til å kræsje snart) og har rett og slett ikke lyst. Får vondt i hodet av å tenke på det, selv om jeg ikke gråter. Det er jo veldig trist at det skjedde, selv om jeg mener det var for det beste.. Sånn sett er jeg lettet. Men det er så mye som må ordnes, og jeg orker ikke..

Merker jeg syns det er ekstremt pinlig og, og det er ingen av mine nærmeste som vet det enda.. klarer ikke manne meg opp til å si det. Jeg har mislyktes, burde jo aldri giftet meg! Og jeg som i tilegg er så ung..... huff..

Hva skal jeg gjøre?

Takk!

[Nynaeve]

Snakk med legen din og få deg en extra "time out" til å finne ut av ting.

Dette går fint skal du se Lykke til

[Gjest strykebrett]

Jeg syns du burde tenke deg om hva som er det beste for deg. Sykemelding blir litt dumt syns jeg siden du ikke er syk, men du kan jo ringe sjefen din og be om noen dager fri på grunn av samlivsbruddet.

En annen ting er at det er ikke sikkert det er så bra for deg å sitte hjemme og tenke på det. Kanskje det er like greit at du kommer deg på jobb slik at du kan få tankene over på noe annet?

[Gjest singel lesbe]

Ikke tenk at du er mislykket fordi du er skilt. Ei venninne hadde også sånne tanker som hun luftet for meg da hun ble skilt (i ung alder) og det var en helt ny tanke for meg... Mislykket? Pinlig? Gi tilbake bryllupsgavene? Nei.

Noen ganger går ikke livet som man hadde tenkt. Du har en livserfaring mer nå, og er bedre rustet til livet fremover. Det har faktisk ikke de som ikke er skilt - uten at det egentlig spiller noen rolle i denne sammenheng :-)

Ta vare på deg selv.

Klem

[Gjest trist ts]

Sjefen kan jeg neste love dere at ikke kommer til å ha noe sympati...

Lurer på å ta meg en løpetur så ryggen blir messed up igjen..

[Nigo-san]

OK, min ærlige mening: Hvis du er helt, fullstendig på felgen og griner bare noen snakker til deg, så gå til legen og si det som det er. Da får du nesten 100% sikkert en sykemelding.

Men når du ramser opp at du har flyttet til en annen by, og "ikke har lyst" til å gå på jobben, og ikke orker å ordne opp, så tenker jeg at det er sånne perioder alle har. Kan være skilsmisse, sykdom i nær familie, overbelastning over tid... og noen ganger må man bare bite tenna sammen og gjøre det man kan. Selv om man ikke har lyst eller orker, og egentlig bare vil legge seg under dyna og ta en time-out fra livet for en stund. Å skulle late som det er ryggen som er problemet, eller å gå inn for å bli dårligere igjen, blir i alle fall dumt. Har du behov for noen dager fri, selv om det ikke er så dramatisk, så ta en feriedag eller tre.

Når så er sagt, så synes jeg du er i overkant streng med deg selv. Å fortelle deg selv at du er mislykket og at andre vil synes du er teit, hjelper ikke på selvfølelsen. Sier som Strykebrett, nå er du en erfaring rikere.

Så mitt råd er å bite tenna sammen og gå på jobb. Kanskje du får litt andre ting å tenke på også. På fritiden skal du derimot gjøre mest mulig hyggelige ting, skjemme deg selv bort, og ikke minst: prøve å være mot deg selv som du hadde vært mot en god venninne i samme situasjon. Altså ikke kritisk, men støttende, for det trenger du. Lykke til!

[Cata]

Enig med Strykebrett og Nigo-San, -er du deprimert så gå til legen. Da kan det være det blir en "ærlig" sykemelding. Men er det "bare" (og merk hermetegnet, for jeg vet det ikke føles som "bare" når det står på) at livet går deg i mot så bit tennene sammen og gå på jobb. Ofte så fører det å komme i normalt gjenge til at man føler seg bedre - rett og slett fordi at man ikke får så god tid til de tunge tankene.

Eller ta deg en uke ferie. (Du har vel ikke brukt opp årets ferie enda, antar jeg.)

[Gjest Gjest_damen_*]

Enig med de andre her. Jeg har også kommet fra et samlivsbrudd, og tid hjemme alene lot bare tankene kverne enda mer. På jobb måtte jeg ihvertfall konsentrere meg en viss tid og jeg fikk annen input.

Jeg sov ikke, jeg spiste ikke, jeg følte meg som en oppvirdd fille. Jeg var trøtt, deppa, full av dårlig samvittighet og selvbebreidelse.

Men livet er ingen enkel affære, og noen ganger får vi knyttneven midt i fjeset. Du må bare stån`an av, for det kommer bedre dager. Tillat deg selv å kjenne på følelsene dine og la de komme ut. Vit at det er helt normalt og veldig sunt å føle seg nedfor til tider. Så lenge du ikke blir sittende fast i hengemyra så er alt vel.

Jeg var vel helt på felgen i ca 6 uker etter at jeg flyttet ut, men så ble hver dag litt lysere. Først ganske umerkelig, men etterhvert så jeg fremover.

Lykke til og klem fra meg