Tvinges til samvær med voldelige foreldre

[Gjest Gjest]

Synes det er så trist at barn tvinges til samvær med voldelige foreldre.

Noen som selv har opplevd å bli tvunget til samvær med en person som er voldelig? Noen som kan fortelle hvordan det påvirket dem?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3126563.ece

[thumbalina]

Jeg har ikke noen egen erfaring, men har ei venninne som har barn med en som har vist voldelig adferd mot henne.. men det påvirket ikke samværsavtalen hans med barnet fordi volden var bare uttrykt mot henne, ikke mot barnet... det er jo helt vilt.

Barnet utviklet angstproblemer av å bli presset på samvær mot sin vilje, barnet følte seg tydeligvis ikke trygt hos faren sin. Det var så ille en stund at han kjørte rundt med med skytevåpen i bilen i tilfelle han traff henne - men hadde alikvel fullt samvær med barnet fordi hun ikke kunne bevise at han var farlig for barnet.

Heldigvis har faren i dag sagt fra seg farskapet og har ikke lengre kontakt med barnet sitt. Det ble for dyrt for han å fortsette samværet, så da var det ikke lengre en prioritet for han.

Men utrolig dårlig av systemet å la slike situasjoner oppstå.

[Gjest Gjest]

Barna mine har også hatt en del problemer. De har vært vitne til grov vold mange ganger. De har heller ikke følt seg trygge under samvær. Nå er de så store at de ikke kan tvinges til samvær mer, men jeg tror de problemene de har hatt kan relateres til alt de har sett og hørt, og den frykten og utryggheten de har levd med.

Jeg håper virkelig at rettspraksis forandres slik at barnas behov blir tatt hensyn til.

Det som er ekstra ille er at disse familiene bare får beskjed av retten at samvær skal gjennomføres. De får ingen oppfølging fra hjelpeapparatet og det skjer ingen evaluering i etterkant. Disse barna blir glemt så snart rettsaken er avsluttet.

Det er også ille at både barna og den andre forelderen kan bli straffet hvis de ikke følger samværsavtalen fordi barna ikke tør å ha samvær med en voldelig person. Hvis det blir ny sak kan barnet da ende opp med å måtte bo fast hos den voldelige forelderen, fordi denne "samarbeider" best i forhold til kontakt med begge foreldrene. Den forelderen som prøver å støtte og beskytte barna ved å la de slippe samvær kan også straffes med bøter.

[Far til 2]

Synes det er så trist at barn tvinges til samvær med voldelige foreldre.

Noen som selv har opplevd å bli tvunget til samvær med en person som er voldelig? Noen som kan fortelle hvordan det påvirket dem?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3126563.ece

Dette er en del av løsningene som myndighetene har trumfet gjennom med sitt ELENDIGE dårlige lovverk. Loven tar ikke hensyn til barna slik den var ment å gjøre. Den tar heller ikke hensyn til de enorme samfunnsendringene som har skjedd de siste 30 årene.

Selv opplevde jeg aldri vold, men mine barn ble tvunget til å ha en voldelig forelder som bostedsforelder fordi "kommunale myndighetspersoner" valgte å overse dette. Som samværsforelder hadde jeg INGEN påvirkning og det var ikke interessant nok å høre på meg eller barnet. Resultatet ble at et av barna begynte å ta igjen fysisk med den forelderen. De siste gangene valgte barnet å la forelderen slå (sparke, lugge, etc) og holder seg nå for det meste borte fra denne forelderen (barnet flyttet for noen år siden). Det er kansje det beste ettersom det nå har holdt på med kampsport i 7 år og vil sansynligvis ikke ha noen problemer med å ta igjen om det blir provosert lenge nok. Barnet har ALDRI brukt vold mot meg ELLER ANDRE (utenom søsken, noe jeg måtte ta tak i), delvis fordi ingen andre bruker vold mot barnet.

Utifra min erfaring er dette en bekreftelse på at vold avler vold.

Endret 17. juni 2009 av Far til 2

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3127734.ece

[Gjest Gjest]

Et annet moment i forhold til foreldre som har samær mindre enn 50% med barnet, er at de ikke defineres som omsorgspersoner for barnet. Det i seg selv gjør ingenting, men det betyr at dersom en mor som har 40% samvær med barna sine slår dem, eller ofte er full sammen med dem eller lignende, og naboen sender melding til barnevernet - så vil ikke barnevernet undersøke saken. Det er nemlig den foreldren som har hovedomsorgen, som har ansvaret for at barnet har det bra mens det er hos den andre foreldren. For barn med foreldre som bor langt fra hverandre, eller barn som blir utsatt for overgrep - uten at den andre foreldren har mulighet for å vite dette - så er de totalt rettsløse. Dette er et alvorlig problem for en liten gruppe barn, og noe som burde vært mer fremme i media.

[Gjest Gjest]

Nå har det vel hendt en del ganger at kvinner påstår at de har blitt utsatt for både det ene og det andre i kampen for full kontroll over barnet.

[Gjest Gjest]

Nå har det vel hendt en del ganger at kvinner påstår at de har blitt utsatt for både det ene og det andre i kampen for full kontroll over barnet.

Absolutt, men problemet i forhold til barns rettsikkerhet i forhold til samværforelder, er noe jeg kjenner godt fra eget arbeid i en instans som jobber med barn. Vi har meldt saker til barnevernet, der VI er bekymret for hvordan et barn har det hos en av foreldrene (som kun har samær) - være seg det er far eller mor. Barnevernet vil ikke undersøke slike saker, da foreldren ikke er definert som omsorgsperson. Selv om dette gjelder en liten gruppe barn, er det et stort problem for de barna det gjelder - og ingen kan hjelpe dem.

[Far til 2]

Absolutt, men problemet i forhold til barns rettsikkerhet i forhold til samværforelder, er noe jeg kjenner godt fra eget arbeid i en instans som jobber med barn. Vi har meldt saker til barnevernet, der VI er bekymret for hvordan et barn har det hos en av foreldrene (som kun har samær) - være seg det er far eller mor. Barnevernet vil ikke undersøke slike saker, da foreldren ikke er definert som omsorgsperson. Selv om dette gjelder en liten gruppe barn, er det et stort problem for de barna det gjelder - og ingen kan hjelpe dem.

Vær forsiktig med å kritisere barnevernet her inne, eller andre instanser som har som hovedoppgave å ivareta barna. Det er ikke alle som ser med blide øyne på det.

Forøvrig er jeg enig med deg i at loven er elendig når det gjelder å ha fokus på barn. Hvis vi ser problemet med andre briller vil jeg påstå at problemer med vold (eller annet) ikke blir seriøst vurdert om volden skjer hos bostedssforelder fordi de som skal undersøke dette som "default" definerer det som konflikt mellom foreldrene.

Dessuten oppstår det problemer mht vold (og annet) der en bostedsforelder har valgt å flytte langt unna samværsforelder. I slike tilfeller kan det være at en sliten bostedsforelder med jevne mellomrom overreagerer ovenfor barnet men at dette ikke oppdages fordi samværsforelder bor for langt unna og bostedsforelder har liten eller ingen avlastning. Det kan også skje andre veien (dvs at barnet utsettes for vold hos samværsforelder) fordi foreldrene bor for langt unna hverandre til at bostedsforelder kan være til støtte for barnet om noe skjer.

Det er dessverre en kjennsgjerning at stadig flere undersøkelser tilsier at barn utsettes oftere for vold fra mor enn fra far. Den grove volden er det imidlertid fortsatt far som oftest står for.

Dette er imidlertid en situasjon som myndighetene har ønsket/fremtvunget med bakgrunn i fagfolkenes ønsker (f.eks. fra Hjerman). Myndighetene ønsker ikke at barn skal ha en "fri havn" å rømme til om det oppstår vold eller andre konflikter for barna. At "fagfolk" i det ene øyeblikket går høyt ut i mediene og sier volden må stoppes, samtidig som de går nesten like høyt ut i mediene ved andre anledninger og sier at vi må gi foreldrene mulighet til å benytte vold ved å flytte langt (gjemmes seg), blir det hele en dobbeltmoral som gjør at de ikke lenger er troverdig.

I ytterste konsekvens mener jeg at det må settes mye strengere begrensninger mht flytting fra begge foreldrene om vi skal ha mulighet til å påpeke voldsituasjoner. Dagens lovverk gjør det nesten umulig å bevise hva barn utsettes for hos foreldrene.

Det må også legges til rette for hvilke beviser som kan benyttes for å få stoppet volden. Da jeg fremla video opptak fikk jeg kjeft og ingen ville se på filmen. Da jeg spurte hva slags bevis "de" ønsket trakk de bare på skuldrene.

Det er altså ikke bare det at vi må stoppe volden slik enkelte sier i mediene. Det må også defineres hvilke type beviser som er akseptable og det må legges til rette for at den andre forelderen faktisk kan legge frem slike bevis. Dette motarbeider både myndigheter og "fagfolk" idag.

[Gjest Gjest]

Vær forsiktig med å kritisere barnevernet her inne

Å påpeke hva barnevernet kan og ikke kan gjøre er vel egentlig ingen kritikk av barnevernet i seg selv.

Barnevernet har et regelverk å forholde seg til. Av og til får det håpløse utslag, men de kan ikke gå ut over de reglene. De må følge de reglene de har, ikke de reglene de synes de burde ha. Det er politikerne som setter reglene, som bør kritiseres.

Å henvende seg til barnevernet for å få hjelp med barn som utsettes for vold under samvær, kan i verste fall føre til at man mister omsorgen. Barnevernet har nemlig ingen hjemmel til å gripe inn overfor samværsforelder, og det har ingen hjemmel til å endre samværsordninger. Det eneste barnevernet kan gjøre, er å forlange at bostedsforelder stopper samværet, og hvis det ikke skjer, kan de sette barnet i fosterhjem. Hvis bostedsforelder da gjør som de sier, for å unngå fosterhjemsplassering, risikerer h*n at samværsforelder går til rettssak for "sabotasje" og får omsorgen. Her kommer alt an på om retten tolker ting slik barnevernet gjorde - og det er det ikke alltid den gjør.

[Gjest Gjest]

Å henvende seg til barnevernet for å få hjelp med barn som utsettes for vold under samvær, kan i verste fall føre til at man mister omsorgen. Barnevernet har nemlig ingen hjemmel til å gripe inn overfor samværsforelder, og det har ingen hjemmel til å endre samværsordninger. Det eneste barnevernet kan gjøre, er å forlange at bostedsforelder stopper samværet, og hvis det ikke skjer, kan de sette barnet i fosterhjem. Hvis bostedsforelder da gjør som de sier, for å unngå fosterhjemsplassering, risikerer h*n at samværsforelder går til rettssak for "sabotasje" og får omsorgen. Her kommer alt an på om retten tolker ting slik barnevernet gjorde - og det er det ikke alltid den gjør.

Kan barnevernet vitne i en slik sak? I så fall burde vel deres vitneutsagn blitt vektlagt?

Barnevernet kan ihvertfall innhente opplysninger som ikke andre i hjelpeappartet kan innhente, som bl.a opplysninger fra politiet hvis det har vært en politietterforskning. Derfor er det nok barnevernet som har best muligheter til å hjelpe.

I dag står det mer om dette temaet i nyhetene: http://www.nrk.no/nyheter/1.6657613

- Den stressede tilstanden kroppen er i gjennom barndommen ødelegger kroppen. Nedsatt immunforsvar, hjerteplager, smerter, astma, det kan være mye som kommer ut fra barndommens stress og fare. (...) vold og seksuelle overgrep gir sju ganger så stor sannsynlighet for depresjon senere i livet.

[Gjest Emera]

I dag står det mer om dette temaet i nyhetene: http://www.nrk.no/nyheter/1.6657613

- Den stressede tilstanden kroppen er i gjennom barndommen ødelegger kroppen. Nedsatt immunforsvar, hjerteplager, smerter, astma, det kan være mye som kommer ut fra barndommens stress og fare. (...) vold og seksuelle overgrep gir sju ganger så stor sannsynlighet for depresjon senere i livet.

Det er nesten ikke til å tro at dette ikke kommer fram før nå! Men heldigvis så kommer det, og forhåpentligvis blir noe gjort.

For de pårørende som i årevis har måttet sende sine barn i rettspålagt samvær med en voldelig/overgripende forelder er dette ikke noe nytt. Men, velkommen etter, resten av verden...

Det skal sies at slike forhold er veldig kompliserte, men noe må gjøres.

Endret 18. juni 2009 av Emera