Forstyrra settertispe

[enatupp]

Har ei settertispe på 3 år, hun er blanding mellom engelsk og gordon setter og er nok som fuglehunder flest, ganske sprø i toppen! Hadde jeg hatt valget om igjen, hadde nok ikke akkurat denne hunden blitt med meg hjem.. Vi fikk henne av en venn av min venninne. De hadde aldri hatt hund før og tok henne også med hjem av ren medlidenhet. de hadde også to meget hyperaktive små barn som ikke akkurat gjorde hunden noe bedre. I sitt første hjem, der jeg tror hun er født, sto hun så å si konstant på kjetting og vaar sjeldent inne med folk. Hun kan veldig lite av det naturlige hundespråket, da hun ikke er sosialisert fra starten av.

Vi har klart å få henne litt roligere og hun klarer å slappe av nå. Men er fortsatt mye jobb som står igjenn. vi har hatt henne i snart 2 år.

Noe av det som plager meg mest er såklart d at hun ikke går så godt sammen med andre hunder, av og til går det strålende, andre ganger blir hun agresiv. hva skal jeg gjøre med det? når andre hundeeiere går tur forbi huse vårt og hun står ute, reiser hun bust og bjeffer seg hes...

Når vi slipper hun inn er det som om hun ikke kan komme seg raskt nok inn.. det går i full fart uansett hva hun møter på veien. dette synes jeg er bekymsingsverdig siden vi prøver å få barn.

Når vi skal ut stuper hun mo tøra og springer irundt seg selv, dette gjør hun også når vi skal feste kjettingen. pluss at hun prøver å slikke oss hele tinden noe som gjør det vanskelig å få tak i halsbåndet.

kommer det folk, hopper hun opp og skal helst slikke i ansikte på alle. gir seg aldri og kommer ov og til opp i sofan. dette er ingen liten søt hund...

når vi er borte er hun stengt inne i gangen som er ganske stor. derfra er alle soveromsdører som hun prøbver å åpne daglig. må låse vår egen dør da jeg ikke gidder skifte på sengen hver uke.

når det er barn til stede ska hun oppi ansiktet hele tiden og hun "pisker" dem med halen, den gjør faktisk veldig vond... skulle tro hun ikke har følelse i den..

Kan noen hjelpe meg og gi meg tips og råd hva jeg skal gjøre??

Frykter vi må avlive henne når det kommer barn i huset, for hunkan være litt sjalu på meg og manne, men dette vil ikke mannen høre noe av. heller ikke prøve å finne en ny hjem til henne før det er for sent! han sier han er meg glad i henne en jeg, men saken er at han ser på henne som en lekekamerat, men jeg er oppvokst med hund og synes de er kjekke selskapsdyr..

Trenger hjelp

er eventuelt det å sette på henne et kull kvalper en løsning? tisper har jo en tendens til å bli roligere etter de har blitt mamma!!?!?!

[Troyamin]

er eventuelt det å sette på henne et kull kvalper en løsning? tisper har jo en tendens til å bli roligere etter de har blitt mamma!!?!?!

Nei, nei, nei! Dette er IKKE noe alternativ. Jeg synes i første omgang dere skal ta kontakt med manimal for råd.

Ellers er det bøker om hundehold og din lokale hundeklubb du bør søke råd hos.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Har ei settertispe på 3 år, hun er blanding mellom engelsk og gordon setter og er nok som fuglehunder flest, ganske sprø i toppen! Hadde jeg hatt valget om igjen, hadde nok ikke akkurat denne hunden blitt med meg hjem.. Vi fikk henne av en venn av min venninne. De hadde aldri hatt hund før og tok henne også med hjem av ren medlidenhet. de hadde også to meget hyperaktive små barn som ikke akkurat gjorde hunden noe bedre. I sitt første hjem, der jeg tror hun er født, sto hun så å si konstant på kjetting og vaar sjeldent inne med folk. Hun kan veldig lite av det naturlige hundespråket, da hun ikke er sosialisert fra starten av.

Vi har klart å få henne litt roligere og hun klarer å slappe av nå. Men er fortsatt mye jobb som står igjenn. vi har hatt henne i snart 2 år.

Noe av det som plager meg mest er såklart d at hun ikke går så godt sammen med andre hunder, av og til går det strålende, andre ganger blir hun agresiv. hva skal jeg gjøre med det? når andre hundeeiere går tur forbi huse vårt og hun står ute, reiser hun bust og bjeffer seg hes...

Når vi slipper hun inn er det som om hun ikke kan komme seg raskt nok inn.. det går i full fart uansett hva hun møter på veien. dette synes jeg er bekymsingsverdig siden vi prøver å få barn.

Når vi skal ut stuper hun mo tøra og springer irundt seg selv, dette gjør hun også når vi skal feste kjettingen. pluss at hun prøver å slikke oss hele tinden noe som gjør det vanskelig å få tak i halsbåndet.

kommer det folk, hopper hun opp og skal helst slikke i ansikte på alle. gir seg aldri og kommer ov og til opp i sofan. dette er ingen liten søt hund...

når vi er borte er hun stengt inne i gangen som er ganske stor. derfra er alle soveromsdører som hun prøbver å åpne daglig. må låse vår egen dør da jeg ikke gidder skifte på sengen hver uke.

når det er barn til stede ska hun oppi ansiktet hele tiden og hun "pisker" dem med halen, den gjør faktisk veldig vond... skulle tro hun ikke har følelse i den..

Kan noen hjelpe meg og gi meg tips og råd hva jeg skal gjøre??

Frykter vi må avlive henne når det kommer barn i huset, for hunkan være litt sjalu på meg og manne, men dette vil ikke mannen høre noe av. heller ikke prøve å finne en ny hjem til henne før det er for sent! han sier han er meg glad i henne en jeg, men saken er at han ser på henne som en lekekamerat, men jeg er oppvokst med hund og synes de er kjekke selskapsdyr..

Trenger hjelp

er eventuelt det å sette på henne et kull kvalper en løsning? tisper har jo en tendens til å bli roligere etter de har blitt mamma!!?!?!

For meg høres det ut som at hun burde trenes. Jeg ville prøvd å funnet en hundetrener som kan vise dere hvordan dere skal trene, kanskje trene litt med dere noen ganger. Det kan jo være mange grunner til slik atferd, men hunder som ikke blir sosialisert f.eks fra begynnelsen av blir jo ikke automatisk sosialisert etter hvert heller. Og da er det selvfølgelig ikke lurt å prøve å sosialisere hunden med en annen hund som i utgangspunktet heller ikke er spesielt balansert.

Nei, jeg ville ha anskaffet meg noen som har skikkelig greie på hund for å få hjelp, for uansett hvor flinke folk kan være her så kan det vise seg å være vanskelig å få satt ut i praksis.

Lykke til!

[enatupp]

Nei, nei, nei! Dette er IKKE noe alternativ. Jeg synes i første omgang dere skal ta kontakt med manimal for råd.

Ellers er det bøker om hundehold og din lokale hundeklubb du bør søke råd hos.

Takk! dette var en kjempe fin side

[enatupp]

For meg høres det ut som at hun burde trenes. Jeg ville prøvd å funnet en hundetrener som kan vise dere hvordan dere skal trene, kanskje trene litt med dere noen ganger.

Lykke til!

Vi bor et gått stykke unna der de kan tilby slik, og det vil koste oss massa og få ta del på noe slikt! vi har diskutert det mange ganger, men vi ser ingen løsning på det da det vil bli en alt for stor kostnad... slike kurs er jo ikke billige i seg selv og når vi da må reise langt bli det ikke bedre

Egentlig så har vi nok ikke tid til å ha en så krevende hunderase, men mannen vil som sakt ikke kvitte seg med den.. kunne tenkt meg å funnet et par, som er aktive og ikke har unger boende hjemme lenger til henne! tror det hadde vært helt topp.. men men

[Stubborn]

Ville prøvd å diskutert saken med mannen din en gang til, og så en gang til og en gang til... en hund som stresser slik deres gjør(det høres i hvertfall ut som stress) har det ikke spesielt godt. Settere er stressete av natur, men skal fint kunne roe ned inne og finne et fint innetempo. Et par med god tid og som vet hva de tar på seg hadde jo vært en ypperlig løsning

Du iser at dere egentlig ikke har tid til å ha en så krevende hunderase, og du har vel selv innsett at dere ikke vil få noe bedre tid når det kommer et lite barn. En slik hund krever jo mye tid, den elsker å gå turer og må få brukt seg fysisk. Om du tar kontakt med manimal og forteller situasjonen, kan de også gi en anbefaling om omplassering. kanskje gubben hører på dem?

[Gjest Illiya]

Har ei settertispe på 3 år, hun er blanding mellom engelsk og gordon setter og er nok som fuglehunder flest, ganske sprø i toppen! Hadde jeg hatt valget om igjen, hadde nok ikke akkurat denne hunden blitt med meg hjem.. Vi fikk henne av en venn av min venninne. De hadde aldri hatt hund før og tok henne også med hjem av ren medlidenhet. de hadde også to meget hyperaktive små barn som ikke akkurat gjorde hunden noe bedre. I sitt første hjem, der jeg tror hun er født, sto hun så å si konstant på kjetting og vaar sjeldent inne med folk. Hun kan veldig lite av det naturlige hundespråket, da hun ikke er sosialisert fra starten av.

Vi har klart å få henne litt roligere og hun klarer å slappe av nå. Men er fortsatt mye jobb som står igjenn. vi har hatt henne i snart 2 år.

Noe av det som plager meg mest er såklart d at hun ikke går så godt sammen med andre hunder, av og til går det strålende, andre ganger blir hun agresiv. hva skal jeg gjøre med det? når andre hundeeiere går tur forbi huse vårt og hun står ute, reiser hun bust og bjeffer seg hes...

Når vi slipper hun inn er det som om hun ikke kan komme seg raskt nok inn.. det går i full fart uansett hva hun møter på veien. dette synes jeg er bekymsingsverdig siden vi prøver å få barn.

Når vi skal ut stuper hun mo tøra og springer irundt seg selv, dette gjør hun også når vi skal feste kjettingen. pluss at hun prøver å slikke oss hele tinden noe som gjør det vanskelig å få tak i halsbåndet.

kommer det folk, hopper hun opp og skal helst slikke i ansikte på alle. gir seg aldri og kommer ov og til opp i sofan. dette er ingen liten søt hund...

når vi er borte er hun stengt inne i gangen som er ganske stor. derfra er alle soveromsdører som hun prøbver å åpne daglig. må låse vår egen dør da jeg ikke gidder skifte på sengen hver uke.

når det er barn til stede ska hun oppi ansiktet hele tiden og hun "pisker" dem med halen, den gjør faktisk veldig vond... skulle tro hun ikke har følelse i den..

Kan noen hjelpe meg og gi meg tips og råd hva jeg skal gjøre??

Frykter vi må avlive henne når det kommer barn i huset, for hunkan være litt sjalu på meg og manne, men dette vil ikke mannen høre noe av. heller ikke prøve å finne en ny hjem til henne før det er for sent! han sier han er meg glad i henne en jeg, men saken er at han ser på henne som en lekekamerat, men jeg er oppvokst med hund og synes de er kjekke selskapsdyr..

Trenger hjelp

er eventuelt det å sette på henne et kull kvalper en løsning? tisper har jo en tendens til å bli roligere etter de har blitt mamma!!?!?!

Dere må begynne med roligtrening når hun stresser inne eller når det kommer besøk. Sett henne fast i kjetting i f.eks kjøkkenbordet, og la henne være der til hun roer seg, og har sovet litt. Og vær nær henne. Hunden må lære å roe, og greier den ikke det selv, må den ha litt hjelp. Dette er ikke noe dere ser reslutatet av etter en gang eller to, men gjør dere dette når huns stresser inne, vil dere snart få en roligere hund.

En anne ting er regler. Hun skal ikke tas hardt og straffes for det hun gjør galt, men roses for det hun gjør riktig. En kan si nei, og ta henne bort fra situsjonen uten å gjøre noe leven ut av det. Ved ut og inn av dører, lær henne at hun må sitte mens hun venter, og at det er dere som bestemmer tempoet.

Når det kommer folk må dere ta kontroll. Ved å sette henne i kjetting, så hun ikke får hilse. Hun trenger ikke å hilse før hun er rolig når det er gått en stund. Dere kan også instruere om at besøkende ikke før hilse på henne før da, og hvis hun blir voldsom, avvise henne på hennes eget språk, snu konsekvent ryggen til henne.

Gå inn på canis.no i forumet der for flere råd. Masse flinke folk der inne. Dette går seg til med litt faste grenser, begrense stress og litt tid.

[AnetteB]

Jeg har ikke lest hele tråden, så vet liksom ikke helt hva de andre sier...

MEN.. For meg høres dette ut som en kjempestressa hund, og ikke minst dårlig trent og sosialisert....

Du må begynne på nytt.. Sosialisere med andre hunder og mennesker! Gjøre henne trygg i alle situasjoner.. Bruke masse godbiter og skryt.. Positiv forsterkning er suuupert! Klikker kanskje? Gå inn på diverse forum og les.. Det viktigste nå er nok at hunden din lærer å slappe av... Settere er jo kjent for å være litt stressa og styrete, men de kan også bli rolige med riktig og god trening... Dette kommer nok til å ta tid for dere, men over langen, tror jeg det lønner seg å trene masse.... Å ha hund er ikke bare lett... Det kreves av oss som eiere, hele livet til hunden...

Og IKKE for all del sett valper på en sånn her hund... For det første så er det nok blandinger ute og tusler, for det andre så er det ikke en tanke du burde ha engang når hunden din er sånn her... Husk at hundemamma`r preger valpene sine med sin egen oppførsel i 8 uker..... Om hun er stressa og styrete, så KAN det skje at valpene også blir sånn...

Tenk deg situasjonen: Tispa de blir parra.. Får 8 valper.. Alle blir som mamma`n, og de nye eierne orker ikke beholde valpen sin, fordi den er stressa.. De blir gravide.. De må flytte.. ++ Er du klar til å ta tilbake "valpene dine" da? Å risikere å kanskje få alle i retur....

Dessuten krever et valpekull mye mere enn mange tror.. Både tid og penger!

Jeg ønsker deg lykke til.. Håper du får til det du vil med hunden, og at mannen hjelper til.. Hunden din fortjener det....

[Sort Pastill]

Det at hun hopper veldig og slikker mye på dere, kan gjerne være et tegn på at hun er usikker ovenfor dere, og "smisker", lik en valp kan smiske med en eldre hund som kanskje oppfører seg urettferdig, eller i overkant strengt mot valpen. Jeg tror dere må sette dere ned og legge en slagplan for hvordan dere skal reagere i de forskjellige situasjonene, slik at dere blir konsekvente, samkjørte, bestemte, men vennlige og trygge. Jeg synes det høres ut som en hund som ikke bør trenes med positiv straff- det vil si- som ikke bør trenes med fokus på å straffe vekk en adferd. Å ta henne i nakkeskinnet, knurre, legge henne på rygg osv, er nok ikke veien å gå her. Jeg ville fokusert på å belønne all god adferd, hele tiden. Dessuten ville jeg sett på hvor mye stimuli hun får, settere er svært aktive hunder som er laget for å leve aktive liv. De er hunder som trenger mye fysisk mosjon. I tillegg kan det være fint å trene lydighet (gjerne klikkertrening, det pleier å fungere utmerket på settere og andre jakthunder- det handler bl.a om å la hunden tenke mye selv i treningen, belønne frem god adferd og så videre- se mer på canis.no eller hundesonen.no). Rusleturer i bånd rundt i nabolaget er ikke nok!

Jeg ville trent mye på ro inne, ha en fast plass hvor hun skal ligge, men hvor hun har oversikt over det familien driver på med. Denne treningen forutsetter at hun får nok trening, sånn at hun i utgangspunktet ikke har et vell av overskuddsenergi. Få henne til å legge seg i sengen, belønn henne med en godbit. Hver gang hun reiser seg, gå helt rolig bort, ta henne vennlig i halsbåndet, og før henne tilbake til sengen. Blir hun liggende av seg selv, belønn mye i starten. Hun må lære at inne skal vi være rolige, ute skal vi trene og leke og ha det gøy. Ikke kjeft, ta henne hardt osv, hun må lære denne oppførselen.

Hopping på mennesker er faktisk en relativt enkel ting å trene vekk, men det krever litt frivillig innsats fra venner og bekjente. Hun må aldri, aldri få oppmerksomhet for å hoppe. Hopper hun, ta armene i kors, og snu deg litt vekk, ikke gi øyekontakt. De fleste hunder vil hoppe og sprette litt frustrert en stund, før de prøver å stå stille, eller sette seg ned. Da blir det kos, oppmerksomhet, og en godbit. Allier deg med venner og familie som du instruerer i dette- ingen kjefting, ingen respons overhodet på å hoppe, men julekveld og bursdag og rolig hilsing og belønning når hun sitter.

Når dere skal ut, og hun stresser, så ville jeg trent inn at hun må sitte før dere åpner døren. Her kreves det en liten porsjon tålmodighet, men hundene lærer det somregel ganske raskt. Bare stå helt rolig med hunden i bånd foran døren, ikke gi noen respons på stressing. Så fort hun roer seg, kan du be henne om å sitte, og så fort hun sitter- åpne døren og gå ut. Del opp i momenter, du kan ikke kreve at hun skal sitte rolig, vente mens du åpner døren, og gå rolig ut med en gang. En ting av gangen må trenes inn. Hun kommer ingen vei før hun er rolig, og belønningen er da at du åpner døren og går ut. Litt av det samme gjelder når hun skal inn fra hagen; ta henne i bånd, og stopp og stå helt stille hver gang hun blir spinnvill. Hun får ikke bevege seg fremover før hun er rolig og kontrollert. Dette kan ta ganske lang tid, og krever mye tålmodighet, men når hun først kan det, så sitter det.

Ikke alle hunder liker andre hunder, og det må man faktisk bare leve med. Fikk hun manglende sosialisering da hun var liten, så kan det kanskje ikke gjøres så mye med. Her ville jeg faktisk bare innstilt meg på at dere har en tispe som ikke går overens med alt av hunder, og ikke sluppet henne løs med fremmede. Det er ikke egentlig et adferdsproblem- det er helt normalt.

Utstyr dere med mange godbiter, masse tålmodighet og forståelse for at hunden deres hverken er farlig eller sint- hun må bare lære seg hvordan man må oppføre seg for å bo i en familie. Vær kjempenøye med at hun MÅ få nok mosjon- veldig, veldig mange familiehunder får altfor lite, og dette gir grobunn for utrolig mange adferdsproblemer. Vær vennlig, rolig, positiv, men konsekvent. Masse lykke til!

[Sheenaca]

Det er selvfølgelig lov å spørre om det er lurt å sette hvalper på hunden, men nei, det er absolutt ikke lurt, som blant annet AnetteB forklarte. :)Sannsynligheten er stor for at du da ender opp med 5-10 superstressa og usosialiserte hunder, istedet for en.

Jeg tror klikkertrening hadde vært lurt for denne hunden. Du kjøper en sånn liten dings som lager en klikkelyd når du trykker på den. Klikkeren veier bare noen få gram og er noen centimeter stor, så den går fint å ha liggende i lomma. Du får kjøpt klikkere for rundt 20 kroner. I starten klikker du tilfeldig noen ganger, og gir hunden en liten godbit og gjerne litt ros rett etter klikket. Slik lærer den at klikk = ros og godbit, og dermed kan du bruke klikket til å markere atferd du vil ha mer av.

På denne hunden bør du klikke omtrent hver eneste gang hun forholder seg rolig. Hunden skal ALLTID få godbit (og ros) etter et klikk. Klikket bruker du for å markere hvilken atferd du setter pris på, og godbiten er belønning. Det er ikke slik at du skal klikke hver gang hunden gjør noe bra hele resten av hundens liv, men inntil den har lært riktig atferd. Når hunden har lært seg å roe ned holder det å rose av og til.

Forklar mannen din at om dere skal beholde denne hunden, så må dere jobbe med den. Du sier han ser på hunden som en lekekamerat. Kanskje må han trå til og jogge/sykle tur med hunden oftere (sykkel og springer er fin trening for en setter! Bare husk at hunden bør springe på mykt gress i veikanten, ikke på asfalt.). Han må være med og arbeide aktivt med hunden, være med og rose og forsterke atferd dere ønsker mer av, og dere må jobbe sammen om å være konsekvente. Om du nekter hunden å komme opp i sofaen en dag, kan ikke han godta samme atferd neste dag.

Hjernetrim er fin trening for en understimulert hund, det blir de gjerne mer slitne av enn timelange joggeturer. Ved å bruke klikkeren, lære henne nye triks og drive litt generell lydighet (sitt, dekk, på plass, ikke røre mat og godbit før hun får værsågod, osv) kan hun lære å samarbeide med dere, forvente godbit fra dere hvis hun gjør noe bra, og begynne å aktivt tenke over hva bra hun kan gjøre for at dere skal gi henne ros og godbit.

Hun trenger kanskje ikke få maten servert "på sølvfat" heller. Har dere plen (eller andre uteområder), kan dere måle opp hennes daglige dose og spre maten ut over plena, så må hun søke etter maten selv. Settere bruker jo gjerne øynene i stedet for nesa, så det er ikke sikkert hun skjønner dette, men går an å prøve. Da må hun bruke hjernen og lete seg frem til maten sin, så får hun brukt en del energi i samme slengen.

Jeg anbefaler at dere kjøper boken "Ikke skyt hunden!" av Karen Pryor. Der står det en del om universelle læringslover, og du vil lære hvordan du enklest kan forandre atferd hos hunden, barna, ektemannen og eventuelle blekkspruter du måtte ha i hus (det lover iallefall omtalen av boka ). Jeg har lest boken, og synes den var lettlest og lettfattelig. En ren klikkertreningsbok kan nok også være lurt.

For øvrig slenger jeg meg på rådet om å poste dette innlegget i forumet på canis.no. Der er det mange flinke hundefolk som driver aktivt med trening og har erfaring med problemhunder.

Jeg tror dere kan klare å gjøre denne hunden rolig og veloppdragen nok til å ha i hus. Men da må dere begge være villig til å jobbe for det. Det finnes ingen mirakelkurer i hundetrening...

[Gjest Raggy]

Anbefaler deg å ta kontakt med denne dama http://www.hundifokus.no/

Hun har gitt oss utrolig god hjelp med vår omplasseringshund!

[enatupp]

Tusen takk for alle supre tips