vi har vært sammen i 9 år

[Gjest rart]

har lest mange innlegg her om brudd, og om andre som har kjærlighetssorg eller sliter i forholdet.

og veldig mange ganger snakker man kanskje om utroskap, krangling, eller andre kritiske ting som årsak.

så jeg har aldri tenkt på at det bare kan ta slutt selv om man fortsatt har følelser, selv om man ikke krangler nevneverdig, og selv om man vil holde sammen.

på mange måter passer vi utrolig godt sammen, og folk vil få totalt sjokk om vi går fra hverandre. de synes vi ser så forelsket ut, og vi er jo egentlig det enda.

vi er heller ikke et av de parene som ser "skinnende" ut fra utsiden og har det forferdelig i virkeligheten....

saken er vel den at jeg har hatt mine tanker, og trodd jeg har vært alene om disse. jeg har også tenkt at det bare er en "periode" - som det jo har vært før.

man er ikke alltid hundre prosent på nett, og det foregår mye annet i livet mitt som er veldig slitsomt for meg.

det er ikke konkrete tanker, det er bare mer en generell usikker følelse jeg ikke helt kan sette ord på.

men så kommer det igrunnen frem at han har tenkt på samme måte, bare av andre type grunner.

men tankene har likevel vært de samme.

jeg kan initiere til en slik samtale, men når jeg begynner å se bruddstykker av realitet i det hele så bare knyter det seg sammen i hele meg, og jeg føler at jeg ikke takler å håndtere noesomhelst.

det føles bokstavelig talt som et panikkanfall eller noe slikt.

jeg får helt panikk av å tenke på hvordan jeg skulle klart å si det endelige ordet til andre: "det er slutt mellom oss"........

jeg tenker på tusen ting, at jeg ikke kommer til å klare å håndtere hverdagen med et brudd, hvordan skal vi liksom gå til det skritt å bestemme oss for å selge boligen - og hvordan i alle dager skal man klare å pakke ned alle tingene når man vet man ikke skal flytte sammen?

jeg er i slutten av tyveårene, og har hatt hele mitt voksenliv sammen med ham. jeg elsker ham fortsatt, og ham meg - og det er veldig kort tid siden vi diskuterte en helt annen fremtid, men jeg ser at noe nå ikke fungerer. klarer bare ikke helt sette ord på hva det er, og det tror jeg heller ikke han klarer.

det er ikke sikkert det blir slutt, men det er helt tydelig noe som skurrer kraftig, og det føles veldig vondt.

det er så mange ting i mitt liv nå som ikke fungerer helt om dagen, og jeg klarer bare ikke forestille meg å skulle gå gjennom et brudd.

tror det hadde vært "lettere" om han hadde vært utro eller noe slikt, for da kunne jeg jo bare "hatet" ham og tenkt at det ikke var noen andre muligheter enn å være fra hverandre.

uff....dette kjenner jeg at jeg nesten ikke orker snakke om engang, og det føles enda mer rart å skrive om det på et sted som dette......

[kristian82]

Hørtes jo veldig trist ut. Dere kan jo kanskje prøve noe par-terapi eller sånt da? Er vel ganske vanlig om man har hatt et forhold så lenge som i 9 år, at det kan være perioder hvor ting er vanskelig og man sterkt lurer på hva man skal gjøre..Skjønner at det må være veldig trist å bryte opp med en persoen en har delt så mye med ja, spesielt når han ikke har "gjort" noe utilgivelig...Men lykke til i alle fall