Ser dere på kjæledyr

[ciba]

Hvordan ser dere på Kjæledyr, vet det er noen som ser det som bare dyr å ikke noe fammilie medlem, å behandler dem der etter,

hos oss er de som familiemedlemer, får gå løs i helle huset, når de er inne, ligger i vær sin seng på vårt soverom om natta,

blir behandla med respekt å vi får da respekt igjen fra hundene våre, vi er kjærlige mot de, men er bestemt når vi er bestemt

[Sheenaca]

Jeg er oppvokst med hunder, og de har alltid vært familiemedlemmer. Mamma har hundegård, og hundene får bestemme selv om de vil være inne i stua sammen med oss, i hundegården, på soverommet eller hvor de enn ønsker. Enkelte regler har man jo selvfølgelig, som at de ikke får ligge i sengen eller sofaen, og de kreves en viss oppdragelse, men det blir jo det samme som med et barn. Vi kan ta i hundene for rett og slett å holde dem igjen, eller løfte dem opp og ned, men de påføres aldri smerte eller ubehag hvis det ikke er påkrevet (som hos veterinær). Kjæledyr er uskyldige skapninger, og fortjener det beste livet vi kan gi dem.

Nå har jeg katt, ettersom jeg ikke har mulighet til å ha hund. Vi overtok en gammel katt, og jeg merker at han ikke er like mye familiemedlem som hundene. Det skyldes nok at han har hatt sitt eget liv, og er ikke helt villig til å tilpasse seg vår oppførsel og våre meninger. For all del, vi er glade i ham, og han får den beste maten som er å oppdrive, masse kos og stell, og han "prater" med oss og viser at han er glade for å se oss når vi kommer hjem, og oppsøker oss for å få kos. Men han er ikke like komfortabel rundt oss som jeg regner med han ville vært om han hadde vært hos oss siden han var ung.

[fin_bil]

Hunden vår er et familie medlem. Hunder er jo et flokkdyr og da er det jo viktig at de i stor grad får være en del av flokken Men Hun har plassen sin nede i stuen og sover der om natten. Men nå sover jo ikke vi andre i familien på et og samme rom heller Kattene våre behandles på samme måte, men de er som regel ute om natten, men på dag tid ligger de gjerne sammenkrølla i sofaen

[Bolligator]

Jeg er selvfølgelig enig i at hund og andre kjæledyr er en del av familien, MEN..

Det verste jeg ser er når dyrene blir menneskeliggjort.

Folk som gir bikkjene sine is, godteri, brødskiva si osv, lar de sitte midt i sofaen og tigge kaker under søndagens kaffeslaberas, er det verste jeg ser.

Liker godt å se på både Hundeviskeren (Cesar Milan) OG Barnepikene SOS (eller hva det nå enn heter), og det er helt sykt hva slags paraleller man kan trekke mellom bortskjemte unger og bortskjemte bikkjer.

Bortskjemte unger som maser, gnåler, skriker og spytter = ulykkelige unger.

Bortskjemte bikkjer med besettelser som gjøyr, tigger seg til tannverk og er sjefen i huset = ulykkelige bikkjer.

Selv har jeg en 10 år gammel golden gutt som har fungert som førerhund i alle sine år. Han er perfekt oppdratt, gjøyr aldri, elsker alt av mennesker og dyr, og har aldri hatt noen type atferdsproblemer.

Han har mange regler å følge. Ingen hopping, ingen gjøying, ingen mat før det er sagt værsågod, ikke lov til å være i/på møbler, ikke dra i båndet, godbiter skal spises saaakte fra menneskehånden, han får aldri menneskemat etc etc.

Vi er på tur flere ganger om dagen, han får løpe fritt i skogen/på jorder, og vi trener ofte på triks og knep for å holde alt ved like. Ellers kan vi gjerne ligge lenge på gulvet og kose, børste eller tulle og tøyse. Gjerne også snakke om ulike problemstillinger i samfunnet.

Det synes godt igjennom at han trives og er trygg på omgivelsene og mennesker, og i tillegg vil han leve i mange år til fordi han kun får spesialfôr fra veterinær.

Et fullverdig familiemedlem, som fortjener at jeg forstår og respekterer at han er en hund, inget menneske.

[Gjest Wacmoc]

Bikkja er en del av familien. Han får sitte i sofaen eller stolen men går ned om vi ikke vil ha han der. Han tigger ikke selv om han har fått mat ved bordet et par ganger. Han går løs i hele huset og hagen, og sover på soverommet mitt i senga si.

Han er snill og lydig, og gjør hva jeg ber han om, selv om jeg behandler han som et menneske innimellom.

[Gjest virvelvind]

Jeg har to katter og de er familiemedlemmer. De sover riktignok ikke på soverommet, men de er likevel de mest bortskjemte medlemmene av familien

[Gjest Wolfmoon]

Jeg ser på kjæledyr som dyr ja, fordi det faktisk er det de er. Dette hindrer derimot ikke at jeg behandler de bra, og på deres premisser.

Jeg tror mange kjæledyr i dag lider under for mye menneskeliggjøring, som jeg forbinder med det å se på dyrene som et familiemedlem. Det er mulig andre har et annet syn på dette enn meg

[Mir]

Katten min han er som et familiemedlem. Hadde jeg hatt 20 kr igjen til mat til meg selv eller til han, så hadde det blitt mat på pus. Han sover i senga med oss, og viser at setter pris på oss, og vi gir han mye oppmerksomhet og kos. Kjært barn har mange navn; lillemann, lillepus, tullegutten, lille venn, kosegutten. Snakker til han mens jeg er sammen med han, skjer liksom automatisk. "Har du vært heeelt alene hjemme du da?" "Var det noe koselig at du skulle bite meg, nei det syns ikke jeg det var " osv osv... tenker ikke over det. =)

Menneskeliggjør ikke. Får kun kattefor, aldri noe annet. Tror det føles som å "oppdra" noen, det med at han ikke får lov til å gå gå på spisebord, sjesse ved mat eller sitte på den dyre skinnstolen. Kan jo ikke sammenlignes med et barn, men likevel må man stå på sine regler og lære fra de er små. Alt planlegges mer ferier og slikt, og hvor mye vi er borte i en helg f.eks.

Det at jeg beskriver dem som familiemedlemmer er fordi han inngår i planlegging og daglige gjøremål, matbutikk, holde ved like, oppmerksomhet og respekt. I tillegg til det at jeg savner han så mye hver gang jeg er ute bare noen timer, og har faktisk dratt hjem fra byen på grunn av det

[Sheenaca]

Jeg ser på kjæledyr som dyr ja, fordi det faktisk er det de er. Dette hindrer derimot ikke at jeg behandler de bra, og på deres premisser.

Jeg tror mange kjæledyr i dag lider under for mye menneskeliggjøring, som jeg forbinder med det å se på dyrene som et familiemedlem. Det er mulig andre har et annet syn på dette enn meg

Jeg er enig i at det nok er mange kjæledyr som lider under for mye menneskeliggjøring, særlig har jeg sett det ofte hos eldre mennesker med små hunder.

Men samtidig synes jeg ikke det er noen innebygd motsetning mellom å behandle dyr som dyr, og å anse dem som fullverdige familiemedlemmer. Om de virkelig er familiemedlemmer eller ikke mener jeg har med hvor stor verdi man setter på dyrene, og hvor langt man er villig til å gå for at de skal ha det bra.

[Vodecka]

Jeg ser på kjæledyr som dyr ja, fordi det faktisk er det de er. Dette hindrer derimot ikke at jeg behandler de bra, og på deres premisser.

Jeg tror mange kjæledyr i dag lider under for mye menneskeliggjøring, som jeg forbinder med det å se på dyrene som et familiemedlem. Det er mulig andre har et annet syn på dette enn meg

Helt enig. De er en del av familien, men dyr, ikke mennesker.

Så selv om jeg har en liten papillon (som nok er litt bortskjemt...) så får han ikke lov til å gjøre det han vil. Ikke tigge mat, jeg skal først ut døra, jeg bestemmer osv. Funker bra her i hjemmet og tror det er det som er det viktigste. At vi som eiere har ett stort ansvar når det kommer til å ta lederrollen, ikke tenke "staaakaar... han har jo så lyst!"

[Gjest Glør]

Det at jeg beskriver dem som familiemedlemmer er fordi han inngår i planlegging og daglige gjøremål, matbutikk, holde ved like, oppmerksomhet og respekt.

Enig i dette. Dyrene er likeverdige familiemedlemmer, ved at deres behov blir tatt hensyn til feks ved planlegging av flytting, ferieturer osv. Og de har samme krav på mat, kos og å få tilfredsstilt sine naturlige behov som oss tobente.

Vi har de reglene vi anser som nødvendige for at vi skal fungere sammen, som feks at ingen får lov til å stjele mat, eller gå på bordet. Hunden er den som har flest regler, siden hun må fungere i bånd, overens med både hunder og mennesker osv. Kattene gjør litt mere som de vil, men har enkelte inneregler.

Ser ikke helt hvordan man menneskeliggjør bikkja ved å la henne være i sofaen, hun liker å ligge opp fra gulvet, og det plager ingen. I senga får hun bare være dersom hun ikke breier seg for mye, så det er jo ikke sånn at hun bestemmer alt. At man ikke gir hunden mat som kan skade henne er jo en selvfølge, men hun kan godt få utvalgte matrester.

[Cashpink]

Jeg ser på hunden som et familiemedlem. Det er bare meg og hunden. Det kan hende innimellom at jeg menneskeliggjør ham bittelitt, men stort sett ikke.

Men vi har få regler som er innlært fordi han fra valpestadiet har oppført seg eksemplarisk. :-O Det kommer knapt et bjeff og han ligger stort sett rett ut på gulvet når vi er inne. Ikke er han vant med å stå ute i bånd, men være med på turer med meg. Alltid sammen med meg bortsett fra når jeg jobber/er på skolen eller gjør ærend utenomhus.

Han får være hvor han vil i leiligheten enten om det er i sofaen, senga eller i hundesenga si. Tigger ikke på maten min hvis jeg spiser ved spisebord, men hvis jeg spiser mens jeg sitter i sofaen, så stirrer han på maten min til siste bit er spist. (men det er min egen feil fordi han har fått før i denne situasjonen.)

Hunden min er ganske bortskjemt, men han oppfører seg pent på den måten det trengs for å fungere i dagliglivet med meg og med andre mennesker vi omgås.

Har forresten ALDRI mistet en eneste gjenstand på grunn av som f. eks sko eller noe som han har gnagd eller tygd på... Ikke da han var valp en gang..!

[Småkjekset]

Katten vår på 2 år er babyen vår, så kan trygt si hun er et medlem av familien vår

Om vinteren sover hun på soverommet vårt, og da gjerne i fotenden hos meg.. Men nå i disse flåttider ligger hun i godstolen sin i stuen

Hun har sin faste plass mellom oss i sofaen, lille gojenta vår

[Gjest Gjest]

Jeg elsker dyra mine, men jeg kaller dem ikke min familie. Imidlertid prioriterer jeg dem framfor meg i vår lille husholdning de gangene det blir et tema. Jeg ser på dem som dyr fordi det er mer rettferdig overfor dyra. Å tillegne dem mennesklige egenskaper gjør at man fort kan setter kjepper i hjulene kommunikasjonsmessig. I tillegg til katt og hund har jeg også høns - de er bruksdyr (egg og slakt) og for mange virker det rart at jeg samtidig er glad i dem. De er 100% frittgående 12 t/dagen, jeg liker å se dem kose seg med godsaker (mais, kokt ris etc) og kan sitte i timesvis og kikke på dem.

[la Flaca]

Ser absolutt på hunden og katten som familiemedlemmer, og syns ikke det har noe med menneskeliggjøring å gjøre. Det handler mer om kjærlighet, respekt og å sørge for at dyras behov blir dekket på best mulig måte. I det hele tatt holdningen overfor dyret i hverdagen. I forhold til hunden går det også på hvordan han blir oppdratt og hvordan familiemedlemmene forholder seg til han. Han får aldri kjeft og har lært alt han kan gjennom positiv forsterkning. Han er en flink lydighetshund, så det er faktisk ikke så lite heller. Begge får ligge i sofan (hunden må be om lov først) og kose seg i senga vår en gang i blant.

Ellers så feirer vi selvfølgelig bursdagen til både katten og hunden, og det ligger nesten like mange julegaver under treet til dem som som til ungene, fra oppdrettere, venner og familie vel og merke.

[Tabris]

Jeg ser på kjæledyr, som alle dyr, med respekt og gjør det jeg kan for å gi dem det de trenger og ønsker utfra dyrenes behov og premisser. Jeg er helt enig med de i denne tråden som kommenterer menneskeliggjøring.