Er gutter med skilte foreldre mer usikre i et forhold?

[Gjest gjest teba]

Jeg og samboern har vært sammen i snart 4 år, bodd sammen i 3 år, og føler vi har en normalt og godt forhold (Vi er begge 26 år). Synes bare at han noen ganger virker litt usikker når en snakker om giftemål, han virker ikke helt klar. Det er jo forsåvidt greit det at han trenger litt mer tid på seg, men føler en grunn kan være at hans foreldre skilte seg da han var 10 år, og at han ikke vil havne i samme situasjon som de.

Men hvor lang tid skal det gå før han virkelig er sikker da? Og er det automatisk sånn at barn av skilte foreldre er mer usikre i forhold? Kommer jeg til å bli gift noen gang tro..??!

Noen som har det på samme måte?

[felgen]

Jeg forstår absolutt hva du mener. Min eks hadde skilte foreldre, noe som gjorde han usikker i forhold til damer, og har ført til at han ikke klarer å slå seg til ro med én dame. Dette har aldri vært noe problem i mine forhold til menn som hadde gifte foredlre.

Nå skal jeg ikke si at det er sånn med alle, og heller ikke at jeg får forklart situasjonen godt nok her og nå, men jeg kjenner igjen noe av det du beskriver!

[Gjest Gjest]

Det er nok ikke slik med alle, men jeg tenker litt slik som du. Det er "tryggest" å satse på en som kommer fra ordnede familieforhold. Både jeg og min mann kommer fra slike familier, og jeg tror det gir oss et sunt utgangspunkt. Noen av mine ekser fra tidligere har kommet fra splittede familier, og de har hatt mindre kontakt med foreldrene sine enn det jeg har, og er raskere til å hoppe inn i og ut av forhold.

Men jeg kan godt tenke meg at mange skilsmissebarn er ekstra bevisst på at de vil jobbe for å holde sammen med sin partner, for å unngå at barna f.eks. får samme oppvekst som dem selv, hvis skilsmissen har vært problematisk for dem.

Og i noen tilfeller er jo skilsmisse en helt nødvendig avgjørelse, som man umulig kunne spå da man innledet forholdet til den andre, og da blir det litt feit å se med mistenksomme øyne på et offer i et slikt tidligere forhold.

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine er fremdeles sammen og har det bra. Likevel er jeg livredd for at forholdene mine skal gå til helvete, og klarer som regel å ødelegge dem selv pga min pessimistiske tankegang.

Tror ikke nødvendigvis at man tror på kjærligheten selv om foreldrene er lykkelige. Har flere venner med skilte foreldre som likevel tror blindt på kjærligheten.

[Gjest strykebrett]

Foreldrene mine er fremdeles sammen og har det bra. Likevel er jeg livredd for at forholdene mine skal gå til helvete, og klarer som regel å ødelegge dem selv pga min pessimistiske tankegang.

Tror ikke nødvendigvis at man tror på kjærligheten selv om foreldrene er lykkelige. Har flere venner med skilte foreldre som likevel tror blindt på kjærligheten.

Akkurat samma er det hos meg. Jeg tror ikke det er noen sammenheng.

[Lissi]

Min eks hadde skilte foreldre og bodde bare første året sammen med dem, i tillegg var han enebarn!

Han slet med vanvittig forpliktningsvegring. Jeg tror ikke sånne ting snur seg over natta, og min neste fyr håper jeg både vil gifte sge og få barn med meg

[Gjest najki]

Men jeg kan godt tenke meg at mange skilsmissebarn er ekstra bevisst på at de vil jobbe for å holde sammen med sin partner, for å unngå at barna f.eks. får samme oppvekst som dem selv, hvis skilsmissen har vært problematisk for dem.

Jeg vet ikke om det er noe mønster her, men min samboer er slik som du nevner. Han gikk gjennom en tøff skilsmisse i tenårene og hans mor og far har fortsatt et noe anstrengt forhold til hverandre. Min samboer er derfor veldig bevisst på at han ikke ønsker å bli sånn, og tar tiden til hjelp før han tar neste steg. Det har igrunnen vært helt greit for min del også.

[Gjest Gjest]

Det er nok individuelt og har nok ikke så veldig mye med foreldrenes skilsmisse å gjøre tror jeg. Har selv oppdratt to barn alene og det mer eller mindre uten far, fordi han ikke klarte å ta ansvar.

Ingen av mine har problemer i så måte. Sønnen min er 27 år, gift og har to barn og er meget klar på at han må jobbe for å få det til å fungere. Det har han til de grader opplevd også, siden kona var utro over lengre tid. Hun kommer der i mot fra et stabilt og også kristent hjem, noe det var dårlig bevent med hos meg! Han taklet dette på en særdeles fin måte og de kom gjennom det og har det i dag bra.

Min datter er 25, har samboer og er også klar på at det må jobbes med.

Nå skal det sies at vi alltid har snakket om ting, både når de var tenåringer og også etter at de ble voksne. De har alltid kunnet komme hjem til mamma med problemer og vi har alltid prøvd å løse ting eller i allefall snakke om ting som nok ikke alle voksne barn snakker med foreldre om.

[trimmi]

Jeg tror det ofte er en sammenheng. Statistikken sier ogsaa at de med skilte foreldre har stoerre sjanse for aa skille seg (jeg husker dessverre ikke kilden).

Foreldrene til samboeren min skilte seg da han var 15, noe som spesielt gikk hardt ut over hans noe yngre bror. Min samboer sier selv at dette gjoer at han er ekstra redd for baade aa gifte seg og faa barn. For han er det "normalen" at man skiller seg, det er jo det han har opplevt at foreldrene gjorde. Han vil derfor helst ikke gifte seg, men om jeg absolutt vil, saa vil han gaa med paa det. Han er ogsaa livredd at hans barn skulle oppleve det paa samme maate som hans bror og vil helst utsette avgjoerelsen om aa faa barn i det lengste.

Mine egne foreldre er fremdeles gift, og jeg har troen paa at det vil vare om jeg gifter meg ogsaa, antakelig siden det er det som er "normalen" for meg. Men det er ikke et absolutt must for meg aa gifte meg. Jeg er ogsaa selv litt redd for aa faa barn, ettersom jeg ikke hadde en enormt positiv barndom, dermed forstaar vi hverandre og takler disse utfordringene paa den maaten.

Samtidig, det som gjoer at jeg foeler meg trygg i forholdet, er at samboeren min gjoer en helt fantastisk innsats for at forholdet med meg skal fungere. Han tar opp problemer og vil snakke om dem til de er loest og han soerger for at vi har en naer og god kontakt hele tiden. Han sier dessuten ogsaa han at hvis han faar barn, vil han gjoere alt han kan for at de ikke gjenopplever det samme som hans bror. Og jeg er sikker paa at han ville blitt en god far.

Saa denne frykten som kanskje skapes av at foreldrene skiller seg kan nok i mange tilfeller foere til at man blir ekstra bevisst paa aa jobbe med de farene som oppstaar i forhold, og kanskje det kan foere til at man faar et sterkere og naerere forhold ogsaa. Jeg har i hvert fall bestemt meg for aa satse paa at det skal gaa bra

[Nigo-san]

Synes bare at han noen ganger virker litt usikker når en snakker om giftemål, han virker ikke helt klar.

Hva er det egentlig du sier her?

Vil han, eller vil han ikke?

Personlig synes jeg at å koble en "vil ikke gifte meg"-holdning hos en relativt ung mann med hans foreldres skilsmisse blir rimelig søkt. En slags psykologisering av ting som kanskje har sine naturlige årsaker.

[Stillest vann]

For meg var det motsatt; jeg forbannet meg på at jeg i hvert fall ikke skulle ta etter dem. Jeg har nok ikke lykkes med det, men jeg tviler på at det handler om mine foreldre eller noen slags forpliktelsesvegring.

[Gjest Gjest_hm_*]

Det er nok forskjellige men jeg har mest vansker med tanker på å få barn, siden min mor var alenemor og virkelig jobbet hardt for å få ting til å gå rundt. Jeg så også hvordan dette slet på henne derfor føler jeg at det virker tungt å ha barn...Har lyst til å gifte meg men vil være obs på alle disse lov kontraktene når man går inn i ett samliv, ja vet jo ikke om man kommer til å skille seg. Så ja jeg ble ihverfall påvirka:(

[fin_bil]

Jeg er selv skillsmisse barn. foreldrene mine hadde vel det man kan kalle en pen skillsmisse. Jeg har faktisk aldri opplevd selv at foreldrene mine har kranglet og de har alltid samarbeidet godt om omsorgen for oss barna etterpå. Likevel syntes jeg det var vanskelig at de skilltes.

Selv har jeg lyst til å få barn og jeg har lyst til å gifte meg.

Men jeg kommer ike til å få barn med noen eller gifte meg før jeg er helt sikker på at dette er en mann jeg kan fungere med og holde kjrligheten i live med(selv om man aldri kan være 100% sikker da)

Men jeg tenker det at når jeg gifter meg og får barn, forhåpentligvis med han jeg er sammen med nå, men likevel ikke før om en del år, så vil jeg absolutt gjøre mitt aller beste på at det skal fungere. Så jeg som skilsmisse barn har ikke mistet troen på å gifte seg.

Men jeg ser kanskje på foreldrene til kjæresten min som en god inspirasjons kilde. De har vært sammen siden tenårene og virker fortsatt ofte som om de var nyforelsket tenåringer

Men helt klart kan jeg forstå hvorfor mange kanskje vegrer seg for å gifte seg i dag, med tanke på statestikken.

[kristian82]

Jeg og samboern har vært sammen i snart 4 år, bodd sammen i 3 år, og føler vi har en normalt og godt forhold (Vi er begge 26 år). Synes bare at han noen ganger virker litt usikker når en snakker om giftemål, han virker ikke helt klar. Det er jo forsåvidt greit det at han trenger litt mer tid på seg, men føler en grunn kan være at hans foreldre skilte seg da han var 10 år, og at han ikke vil havne i samme situasjon som de.

Men hvor lang tid skal det gå før han virkelig er sikker da? Og er det automatisk sånn at barn av skilte foreldre er mer usikre i forhold? Kommer jeg til å bli gift noen gang tro..??!

Noen som har det på samme måte?

Tror det er veldig individuelt jeg, uavhengig av om foreldrene er skilt eller ikke. Men syns jeg har lest noe statistikk på det som gikk på at personer med skilte foreldre oftere også ble skilt. Men en med foreldre som ikke er skilt kan jo f.eks ta litt for "lett" på et ekteskap, mens en med skilte foreldre vet hvor hard en skillsmisse er, og derfor kanskje er mer skeptisk og tar et giftemål mer på alvor. Legger langt større vekt på verdiene og holdningene til en eventuell partner, enn om foreldrene hennes er skilt. Blir jo feil om den stakkars gutten/jenta skal bli "fordømt" pga at foreldrene ikke klarte å leve sammen da...

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg og samboern har vært sammen i snart 4 år, bodd sammen i 3 år, og føler vi har en normalt og godt forhold (Vi er begge 26 år). Synes bare at han noen ganger virker litt usikker når en snakker om giftemål, han virker ikke helt klar.

Jeg tror at norske menn som regel ikke er klare for giftemål når de er under 30 uavhengig av om foreldrene deres er skilt...