Vanskelig livsvalg, trenger råd og meninger

[Gjest gjester nå]

Jeg er i en vanskelig situasjon, jeg må ta et valg snart. Dette har vel ligget i luften lenge, men det nærmer seg.

Oppsummering av tiden hittil: jeg flyttet med han hit pga jobben hans. Han trives her, jeg gjør det ikke. Vi bor langt nord, langt unna familie, og på et lite sted. Ale dette er årsaker til at jeg ikke trives. Kjenner det best om våren og sommeren, for da er det gjerne kaldt og surt her, og jeg mistrives sterkt med det.

Har venner og sosialt nettverk her.

Datteren min flytter snart ut, og etterhvert vil hun nok flytte fra stedet for å ta utdanning. Min andre datter bor i hjembyen min. Om et par år er det bare han og jeg som bor igjen her, mens barn og resten av familien bor langt unna.

Det synes jeg blir trist.

Begge er opptatt av hobbier, og har lite tid til å gjøre ting sammen.

Jeg er midlertidig ufør etter en skade, men har god økonomi, og greier meg godt alene.

Jeg har lyst til å flytte herfra, gjerne til hjembyen min, men også til Spania. Jeg har mulighet til det nå. Selvsagt blir jeg alene der, uten barna mine, men de kommer til å bo hos meg i perioder.

Mannen min hverken kan eller vil flytte på minst tre år. Han trives veldig godt her, og vil egentlig ikke bo noe annet sted. Jeg har som sagt bodd her i mange år, og det er kun pga han.

Vi har et godt forhold, men det er vanskelig for meg å se for meg framtiden her. Til det mistrives jeg for sterkt. Helsa mi er også påvirket av vær og kulde, og er bedre når det er varmt. Jeg elsker ham, men det er vanskelig å bli værende bare av den grunn.

Jeg må ta et valg snart, som vil påvirke resten av livet mitt. Enten blir jeg er med ham, eller jeg flytter uten ham. Jeg har alltid hatt en drøm om å bo i utlandet, få mer ut av livet, kunne være ute hele året uten å få mer smerter pga kulde. Sånn som det er nå, er livet mitt endel begrenset i forhold til helse og klima.

Han vil ikke flytte til utlandet, men kan gå med på å flytte lenger sør. Uansett får han ikke jobb innenfor det han driver med i hjembyen min, så vi blir boende langt unna familie uansett hvis han blir med på flytting. Men det blir ikke før om tidligst 3 år.

Jeg er 42, og føler jeg må gjøre noe med drømmene og livet mitt snart, før det er for sent.

Skal jeg dra fra mannen jeg elsker, eller skal jeg fortsette å bo her med han?

[Gjest Gjest]

Trenger dere å gjøre det så endelig med en gang da? Kanskje du kunne bodd i spania et halvt år eller noe for å se hvordan helsa blir da. Eller bo i hjembyen din. Så kunne dere pendlet litt begge to en periode.

[Gjest Gjest]

Enig med svaret over.

Avtal med mannen din at du prøver ut et år i Spania eller i hjembyen? Regner med du uansett vil leie bolig en periode før du vet hva du skal kjøpe, så da kan du prøve det ut mens du leier.

Kanksje er det drømmen og du ender med å flytte, eller du finner ut at drømmen er i nord, men med lange ferier i Spania.

[Gjest gjester nå]

Takk for svar begge to.

Jeg tror ikke han vil gå med på at jeg flytter for en periode. Ikke kan jeg se at vi har råd til det heller, har høyt boliglån ennå. Og det å leie i Spania eller i hjembyen min vil bli mer enn vi greier økonomisk sånn som det er nå.

Problemet er jo at han trives her, har bodd her i mange år, og vil egentlig ikke flytte. Han vet at jeg mistrives, og at jeg ikke har lyst til å bo her stort lenger. Flytting har vært et tema i ca 3 år, og han har sagt seg villig, men utsatt og utsatt.

Derfor ser jeg ikke annen mulighet enn å enten bli her med ham i minimum 3 år til, eller å reise uten han.

[Gjest brutal_mann]

Flytt. Ingen mennesker er verdt å ofre sine drømmer for.

[Gjest Gjest]

Flytt. Ingen mennesker er verdt å ofre sine drømmer for.

njaaaaaaaaaa, kan vurderes...er du ikke enig da..

[Gjest Illiya]

njaaaaaaaaaa, kan vurderes...er du ikke enig da..

Kjærlighet er ikke alltid nok.

[Gjest brutal_mann]

njaaaaaaaaaa, kan vurderes...er du ikke enig da..

Barn er du pliktig til å ofre dine drømmer for. Men også barn blir voksne.

[Anaconda]

vet ikke om jeg har så mye smart å komme med i denne sammenhengen, men jeg vil gjerne bidra til å lufte noen tanker siden du etterspør dette..

Jeg personlig lever for den innstilligen at man skal forsøke så lenge d går.. er nok "farget" av at veldig mange i mine omgivelser har gått fra hverandre av mer og mindre "gode" grunner og mener at folk generelt har en tendens til å gi opp altfor fort og tror gresset er grønnere på den andre siden..Noen vil vel kalle dette et oppbrukt utsagn, men jaggu om det stemmer mange ganger!!

Forstår samtidig fortvilelsen i situasjonen din...men du sier du har det sosiale på det "kalde" stedet dere bor, og at du har mange hobbyer + en mann du hevder at du elsker (gjør d forresten d?)..med andre ord ligger endel ting tilrette for at du skal trives...

hvis du forsøker å tenke hva du får om du flytter til f.eks Spania.

*Barna dine i nærheten? trolig NEI

*Trygghet i et annet mennesker som står deg nær og som du elsker? NEI

*Sol? JA

*Frihet? JA

*Nytt sted? JA -men hvordan kan du vite at du vil trives der?

Kan d være et snev av at "bare vi flytter dit kommer alt til å bli så mye bedre-tankegang"?

[Anaconda]

...og forresten; du skriver at du vil gjøre noe "før det er for sent"?

For sent for hva?? Kommer vel an på hva du er ute etter....

[Gjest Gjest]

Barn er du pliktig til å ofre dine drømmer for. Men også barn blir voksne.

Jooooo..jeg forstår godt tankegangen men så har jeg opplevd kjærlighet så intens at jeg kunne fulgt han halve jorden med ett telt på ryggen:)

[Gjest gjester nå]

vet ikke om jeg har så mye smart å komme med i denne sammenhengen, men jeg vil gjerne bidra til å lufte noen tanker siden du etterspør dette..

Jeg personlig lever for den innstilligen at man skal forsøke så lenge d går.. er nok "farget" av at veldig mange i mine omgivelser har gått fra hverandre av mer og mindre "gode" grunner og mener at folk generelt har en tendens til å gi opp altfor fort og tror gresset er grønnere på den andre siden..Noen vil vel kalle dette et oppbrukt utsagn, men jaggu om det stemmer mange ganger!!

Forstår samtidig fortvilelsen i situasjonen din...men du sier du har det sosiale på det "kalde" stedet dere bor, og at du har mange hobbyer + en mann du hevder at du elsker (gjør d forresten d?)..med andre ord ligger endel ting tilrette for at du skal trives...

hvis du forsøker å tenke hva du får om du flytter til f.eks Spania.

*Barna dine i nærheten? trolig NEI

*Trygghet i et annet mennesker som står deg nær og som du elsker? NEI

*Sol? JA

*Frihet? JA

*Nytt sted? JA -men hvordan kan du vite at du vil trives der?

Kan d være et snev av at "bare vi flytter dit kommer alt til å bli så mye bedre-tankegang"?

Det er akkurat de momentene du nevner jeg sliter med. Joda, jeg elsker ham, men som det er sagt her, så er ikke kjærlighet alltid nok når mye annet mangler. Har det veldig godt sammen med han! Vi har mye til felles på det dype planet, men vi bruker ikke akkurat så mye tid til å være sammen eller gjøre ting sammen.

Etter min erfaring og tro, er ikke forhold livsvarige. Ettersom en ser og leser om, og også har opplevd, så vil en alltid på et eller annet tidspunkt bli såret og skuffet av den andre. Jeg tror ikke vi vil ha nok med hverandre til evig tid....dette også ettersom han allerede har hatt tendenser til søke ut. Flørtet litt på nett.

Samtidig har jeg lyst til å få mer ut av livet. Nå er jeg snart fri til å gjøre det, og da kommer disse tankene. Jeg har i grunnen ofret mye for å kunne være sammen med han i disse årene, men nå må jeg snart begynne å gjøre alvor av andre ting jeg drømmer om. Jeg hadde helst ville hatt ham med, men som sagt så utsetter han stadig flytting.

Jeg tror jeg vil angre hvis jeg ikke utforsker livet, og får mer ut av det enn jeg gjør nå. Opplever livet mitt som veldig begrenset i forhold til hva det kunne vært. Og er heller ikke så avhengig av å ha en mann å støtte meg til. Er veldig selvstendig sånn sett.

Jeg svinger i tankene mine fra dag til dag, men jeg har jo egentlig god tid til å tenke meg om.

[Anaconda]

Det er akkurat de momentene du nevner jeg sliter med. Joda, jeg elsker ham, men som det er sagt her, så er ikke kjærlighet alltid nok når mye annet mangler. Har det veldig godt sammen med han! Vi har mye til felles på det dype planet, men vi bruker ikke akkurat så mye tid til å være sammen eller gjøre ting sammen.

Etter min erfaring og tro, er ikke forhold livsvarige. Ettersom en ser og leser om, og også har opplevd, så vil en alltid på et eller annet tidspunkt bli såret og skuffet av den andre. Jeg tror ikke vi vil ha nok med hverandre til evig tid....dette også ettersom han allerede har hatt tendenser til søke ut. Flørtet litt på nett.

Samtidig har jeg lyst til å få mer ut av livet. Nå er jeg snart fri til å gjøre det, og da kommer disse tankene. Jeg har i grunnen ofret mye for å kunne være sammen med han i disse årene, men nå må jeg snart begynne å gjøre alvor av andre ting jeg drømmer om. Jeg hadde helst ville hatt ham med, men som sagt så utsetter han stadig flytting.

Jeg tror jeg vil angre hvis jeg ikke utforsker livet, og får mer ut av det enn jeg gjør nå. Opplever livet mitt som veldig begrenset i forhold til hva det kunne vært. Og er heller ikke så avhengig av å ha en mann å støtte meg til. Er veldig selvstendig sånn sett.

Jeg svinger i tankene mine fra dag til dag, men jeg har jo egentlig god tid til å tenke meg om.

[Anaconda]

Jeg ser absolutt mange av poengene dine!

Beklager forresten at jeg nærmest "overså" helseplagene din i forrige innlegg...d er jo klart at d må være ekstra belastende når det lite trivelige stedet i tillegg forverrer plagene! D er jo direkte demotiverende i seg selv. Du sier ingenting om hvilke plager dette dreier seg om - og det respekterer jeg at du heller ikke vil komme til å gjøre mtp diskresjon, men kan det være at du "skylder" litt helsa for å komme deg vekk - eller er d reelt? Tenk litt på d..

Du sier ellers at du og mannen din kan være "dype" sammen, men at dere har lite tid til dette - i tillegg har dere forskjellige tidsfordriv/hobbyer..og han flørter på nettet... Hvorfor kan dere ikke forsøke å få til mer kvalitetstid sammen? Du sier at følelsene dine rundt det hele svinger fra dag til dag..Kanskje du burde forsøke å gi det hele litt tid og prøve å sette inn noen tiltak først - forsøke å se hva mer dere har å bygge på? D er klart at dersom dere lever på to forskjellige planeter i den lille bygda over tid, så er det kanskje ikke så dumt å tenke i litt nye baner.. At du sier du er selvstendig er positivt! Men hva gjør du hvis du kommer til et nytt sted og føler det samme til tross for at du også finner en form for tidsfordriv der? Noen spesiell grunn til at ting kræsjer i den lille bygda mtp trivsel? Har d noe med innstilling og gjøre??

Slenger ut noen spm her for å sette i gang litt tankevirksomhet.. håper du ikke opplever det som "krasst" - d er ikke meningen!

[Gjest gjester nå]

Jeg ser absolutt mange av poengene dine!

Beklager forresten at jeg nærmest "overså" helseplagene din i forrige innlegg...d er jo klart at d må være ekstra belastende når det lite trivelige stedet i tillegg forverrer plagene! D er jo direkte demotiverende i seg selv. Du sier ingenting om hvilke plager dette dreier seg om - og det respekterer jeg at du heller ikke vil komme til å gjøre mtp diskresjon, men kan det være at du "skylder" litt helsa for å komme deg vekk - eller er d reelt? Tenk litt på d..

Du sier ellers at du og mannen din kan være "dype" sammen, men at dere har lite tid til dette - i tillegg har dere forskjellige tidsfordriv/hobbyer..og han flørter på nettet... Hvorfor kan dere ikke forsøke å få til mer kvalitetstid sammen? Du sier at følelsene dine rundt det hele svinger fra dag til dag..Kanskje du burde forsøke å gi det hele litt tid og prøve å sette inn noen tiltak først - forsøke å se hva mer dere har å bygge på? D er klart at dersom dere lever på to forskjellige planeter i den lille bygda over tid, så er det kanskje ikke så dumt å tenke i litt nye baner.. At du sier du er selvstendig er positivt! Men hva gjør du hvis du kommer til et nytt sted og føler det samme til tross for at du også finner en form for tidsfordriv der? Noen spesiell grunn til at ting kræsjer i den lille bygda mtp trivsel? Har d noe med innstilling og gjøre??

Slenger ut noen spm her for å sette i gang litt tankevirksomhet.. håper du ikke opplever det som "krasst" - d er ikke meningen!

Neida, opplever dem ikke som krasse Setter pris på innspill og spørsmål, det var jo derfor jeg la ut dette.

Jeg har gjort alt for å trives her, og jeg har vel klart det til en viss grad. Selvsagt har jeg gode dager her!

Men jeg reagerer veldig på klimaet, det går på humør, men også helt klart på helse. Ennå går det ikke så mye på helsa, men den vil trolig forverres med tiden. Men jeg er jo såpass plaget at jeg ikke jobber. Og bare det i seg selv er begrensende i et lite samfunn, en mister jo en sosial arena når en ikke er i jobb. Dessuten er stedet lite, egentlig altfor lite for meg som er byjente.

Mannen min flørter ikke på nettet nå, men han gjorde det i en periode hvor vi slet litt i forholdet (typisk menn å søke støtte og trøst andre steder, forresten). Han mener han har lært etter min kraftige reaksjon på det, men jeg har nok ikke helt tilliten på plass. Det har skjedd, og det kan skje igjen, er mine tanker rundt det.

Vi har jo kvalitetstid når vi er hjemme, men vi gjør lite sammen utover det. Han er opptatt flere dager i uken, inkludert de fleste helgene også. Jeg er ikke fullt så opptatt. Bare et par timer 1-2 ganger i uka. Sier seg selv at jeg har mye tid alene.

Jeg tror ikke jeg kommer til å føle det samme som jeg gjør her hvis jeg kommer til et nytt sted. Det tror jeg går fint. Og hobbyen min er veldig kontaktskapende, så jeg blir nok fort kjent med folk. Flytter jeg til hjembyen min, har jeg jo mange gamle venner der også, i tillegg til familien min. Barna mine vil også trolig bosette seg der. Sånn sett blir det ensomt å bo her kun med mannen som står meg nær, og begge ungene borte.

MEN! Jeg kommer til å savne mannen min hvis jeg gjør dette! Han betyr veldig mye for meg, og jeg tror ikke jeg vil slippe en annen mann like nært innpå meg som han er. Har ikke lyst på noen ny mann, eller et nytt seriøst forhold.

Jeg vil bare ha mer ut av livet, for dette er i minste laget.

[Anaconda]

først må jeg nesten kommentere dette med flørting når forhold er i en dårlig periode. de fleste har vel behov for bekreftelse på en el annen måte, og da er jo flørting gjerne et resultat av d (uten at man da nødvendigvis har gjort noe "galt".. Vell - d kommer an på øyet som ser self.)

Kan ikke du vente på "gubben" da - gi han LITT mer tid - la han skjønne at du er seriøs med d du sier om at du ønsker deg et annet sted..og kan ikke han pendle til jobb hvis han ikke kan jobbe I selve hjembyen.. så har hvertfall du dine kjent og kjære rundt deg :gjeiper: hehe...fikk d til å høres veldig enkelt ut jeg nå, merker jeg. skjønner jo at d ikke er d!

synes forresten dere burde prioritere mer tid sammen hvis du bestemmer deg for å prøve litt mer.. d som ikke får gro, d dør vettu! skremmende...

tvi tvi