Gjest ts Skrevet 15. juni 2009 #1 Skrevet 15. juni 2009 Vi har vært kjærester i 1 1/2 år. Konkrete planer om å flytte sammen. Barn og foreldre involvert. Vi bor ca. 2 timer fra hverandre, men har hatt tett og nær kontakt og snakket i tlf minst 2x pr. dag. Begge er i begynnelsen av 40 årene. og høyere utdannet i omsorgsyrket. Så ringer han og gjør det slutt pr tlf..... Alt er min skyld....det har ikke vært noen antydning tidligere. Hvordan hadde dere reagert om dere var veldig følelsesmessig engasjert?
Pokahonta Skrevet 15. juni 2009 #2 Skrevet 15. juni 2009 med lettelse over å være kvitt en så feig og umoden mann!!!
kristian82 Skrevet 15. juni 2009 #3 Skrevet 15. juni 2009 Vi har vært kjærester i 1 1/2 år. Konkrete planer om å flytte sammen. Barn og foreldre involvert. Vi bor ca. 2 timer fra hverandre, men har hatt tett og nær kontakt og snakket i tlf minst 2x pr. dag. Begge er i begynnelsen av 40 årene. og høyere utdannet i omsorgsyrket. Så ringer han og gjør det slutt pr tlf..... Alt er min skyld....det har ikke vært noen antydning tidligere. Hvordan hadde dere reagert om dere var veldig følelsesmessig engasjert? Blitt utrolig deppa, og utrolig forbanna på at det "kommer som lyn fra klar himmel", og at han er så umoden og direkte slem ved å gjøre det på en så upersonlig måte som over telefonen...
Kreps Skrevet 15. juni 2009 #4 Skrevet 15. juni 2009 Jeg ville nok dratt ned og snakket med han. Utrolig feigt gjort.
Ethereal Skrevet 15. juni 2009 #5 Skrevet 15. juni 2009 Jeg hadde dratt til han, stilt meg foran døra og fortalt han akkurat hva jeg mener om mennesker som holder på på den måten.
Gjest annemor30 Skrevet 15. juni 2009 #6 Skrevet 15. juni 2009 Vi har vært kjærester i 1 1/2 år. Konkrete planer om å flytte sammen. Barn og foreldre involvert. Vi bor ca. 2 timer fra hverandre, men har hatt tett og nær kontakt og snakket i tlf minst 2x pr. dag. Begge er i begynnelsen av 40 årene. og høyere utdannet i omsorgsyrket. Så ringer han og gjør det slutt pr tlf..... Alt er min skyld....det har ikke vært noen antydning tidligere. Hvordan hadde dere reagert om dere var veldig følelsesmessig engasjert? Noe kan IKKE læres(empati)på skolen! Noe er medfødt.. Utover dette ville jeg vært glad for å være kvitt hele mann!
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #7 Skrevet 15. juni 2009 ts: Godt å høred. Jeg har næmlig insistert ¨på at vi skal ha en prat. (Det er nå godt noen uker) Ikke for å få han tilbake, men for å få brikkene på plass. Jeg sliter med at "alt" er min skyld, uten at han har sagt noe tidligere. Utrolig at mannen er utdannet sykepleier.
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #8 Skrevet 15. juni 2009 ts: Godt å høred. Jeg har næmlig insistert ¨på at vi skal ha en prat. (Det er nå godt noen uker) Ikke for å få han tilbake, men for å få brikkene på plass. Jeg sliter med at "alt" er min skyld, uten at han har sagt noe tidligere. Utrolig at mannen er utdannet sykepleier. ts igjen.... uff se over skrivefeilene:-(
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #9 Skrevet 15. juni 2009 har såvidt datet et par mannelig sykepleier studenter.... mest umodene og feige guttene jeg har vært borte i faktsik...
Kreps Skrevet 15. juni 2009 #10 Skrevet 15. juni 2009 ts igjen.... uff se over skrivefeilene:-( Hva har det med saken å gjøre da? ?
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #11 Skrevet 15. juni 2009 ts: Godt å høred. Jeg har næmlig insistert ¨på at vi skal ha en prat. (Det er nå godt noen uker) Ikke for å få han tilbake, men for å få brikkene på plass. Jeg sliter med at "alt" er min skyld, uten at han har sagt noe tidligere. Utrolig at mannen er utdannet sykepleier. Ja, ta en prat med han. Men ikke vær anklagende, for da blir han nok bare defensiv. Si at du gjerne vil gå videre, men at du ønsker å vite hva som var feil for at du skal kunne bearbeide bruddet.
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #12 Skrevet 15. juni 2009 Jeg tror ikke det trenger å være spesielt feigt å gjøre det slutt pr telefon, men det er feigt å legge skylda på den andre, og å ikke ta opp konflikter og problemer underveis i forholdet. Synes også det er synd å ikke kunne enten møtes eller i hvert fall ta seg tid til en lengre samtale (pr telefon) for å få brikkene på plass, men det er heller ikke noen god idé å forvente svar på alt (mange ekskjærestepar som sirkler rundt hverandre i lang tid for å "forstå" hva som egentlig skjedde). Men det er jo vanskelig å bli ferdig med det om den andre beskylder en for ting som en ikke forstår - et kort og rent brudd inneholder vel ikke sånt...
MissStiles Skrevet 15. juni 2009 #13 Skrevet 15. juni 2009 Jeg ville også dratt til han for å snakke om det. Utrolig feigt gjort, synes jeg.
Gjest ts Skrevet 15. juni 2009 #14 Skrevet 15. juni 2009 ts:Har fått han med på å treffes til uka nå. Han slo beina rett vekk under meg, måtte ha samtale med psyk.sykepleier + medisiner. også var det rett før en viktig eksamen som jeg heldigvis kom meg gjennom. Alt vi hadde bestilt av ferier og betalt dep. for+ div andre ting vi hadde betalt for ble kanserlert.....
Kreps Skrevet 15. juni 2009 #15 Skrevet 15. juni 2009 Lykke til, og håper du får de svarene du ønsker.
Gjest strykebrett Skrevet 15. juni 2009 #16 Skrevet 15. juni 2009 Jeg syns at når man har vært sammen så har man "krav" på å møtes ansikt til ansikt og snakke om ting. Du fortjener en forklaring!
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #17 Skrevet 15. juni 2009 Jeg hadde blitt lei meg og skikkelig forbannet tror jeg. Det er for feigt å slå opp på den måten der, man må kunne snakke sammen og klare å face personen når en skal fortelle sånt. Så jeg hadde nok vært på døra hans ja for å si mitt jeg også. Vil ikke bare få høre over tlf at plutselig er alt min feil og det er slutt. (Vil bare tilføye at ikke alle mannlige syjepleiere er like,at yrket her i denne sammenhengen er vel egentlig irrelevant)
Luckyme Skrevet 15. juni 2009 #18 Skrevet 15. juni 2009 Makan til tulling Når man er voksne mennesker, og har lagt planer i forholdet, er det vanvittig feigt å gjøre det slutt over telefon. Den mannen kan ikke ha mye baller Hadde det vært ett kortvarig forhold og man hade vært i tenårene, kan nok slike feige hendelser skje, men når man har vært sammen i over ett år, kan man forvente mer av ett mannfolk. Jeg hadde nok blitt utrolig skuffa, kjælighetssorg etc etc, men når det første sjokket hadde lagt seg, hadde jeg nok vært inderlig glad for at man ikke inngår ett samboerskap med en så lite mandig kar. Tenk deg om han hadde valgt en lignende løsning etter at dere hadde flyttet sammen Like greit å vite nå hva slags mann du du var på vei å flytte sammen med, og være sjeleglad at du ikke brukte flere år på en ubrukelig mann, som ikke har vett på å avslutte ett forhold på en skikkelig måte. Han fortjener uansett ikke din kjærlighet, og så håper jeg han sitter med flau smak i kjeften av å behandle deg på den måten. Det fortjente du ikke
Gjest Gjest Skrevet 15. juni 2009 #19 Skrevet 15. juni 2009 Utrolig umodent gjort. Det finnes tenåringer som tør å ta det ansikt til ansikt, så han der skal du være glad du er kvitt...
Gjest No wonder women Skrevet 15. juni 2009 #20 Skrevet 15. juni 2009 Litt på siden. Jeg skjønner ikke hvorfor vi jenter på liv og død skal spørre andre hvordan de reagerer på div. problemstillinger. Hva med å reagere på den måten som føles riktig for deg og drit i alle andre. Jenter må begynne å stole på sine egene føleleser. Det mener nå jeg. Slik reagerte jeg nå... :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå