mitt utdrikningslag

[lost_bird]

Dette er vel ikke en tråd om råd, men mer et hjertesukk.

Jeg hadde store problemer med å velge forlover, så jeg endte på mine to nærmeste venner; min støster på 16, og en nær venninne som støtter meg i tykt og tynt. Sistnevnte har vært syk en stund, og er fortsatt syk og sliter med å komme seg tilbake til dagliglivet. Og søsteren min er en relativt bortskjemt atpåklatt som ikke har skjønt at det å være forlover (kan) innebære bittelitt ansvar. Sa i forkant, før hun sa ja til dette, at jeg trengte hjelp til planlegging, kjolevalg/kjøp, programlaging osv. Og hun takket likevel (veldig) ja, og ble kjempeglad for at jeg spurte henne. Min andre forlover er som sagt syk, og er til tider vanskelig å få tak i, og orker ikke ta del i eller hjelpe meg med de ting jeg trenger hjelp til (som jeg selvfølgelig skjønner).

Jeg er selv veldig syk, og trenger derfor ganske mye hjelp (langt mer enn man kan forvente seg av en forlover), men dette var de også klar over når jeg spurte dem.

Nå har det blitt sånn at ingen av de svarer på meldinger, sier ja til å hjelpe når jeg ber om hjelp. Har i det siste blitt veldig demotivert ifh. til bryllupet, og har vurdert (og vurderer fortsatt) å kansellere det hele.

I tillegg til dette synes min kjære forlovede at jeg skal ha et utdrikningslag og har overbevist min søster om at hun må lage dette. Jeg har sagt at det ikke er nødvendig for meg, og at jeg har full forståelse og ingen behov for dette. Problemet er nå at min forlovede har blitt en slags mellommann som skal arrangere dette utdrikningslaget (søster viser iflg. ham ingen interesse annet enn at hun "skal" arrangere dette). Min samboer kommer derfor til meg for å få hjelp av meg til å arrangere mitt utdrikningslag. Og de kan heller ikke avlyse det fordi min lillesøster og min forlovede syns dette er viktig for meg.

Kronglete forklart her. Beklager. Har ihvertfall fått lettet hjertet mitt..

[Gjest Gjest]

Om du trenger unormalt mye hjelp, hvorfor i alle dager velger du deg da en forlover som du vet er for syk til å hjelpe deg? Og en 16-åring, som du selv betegner som bortskjemt? Og så klager du over at de ikke stiller opp når du knipser?

Her har du faktisk deg selv å takke. Velg deg nye forlovere. Trenger du hjelp, så må du velge noen som faktisk kan hjelpe. Og en 16-åring er ikke skikket til å arrangere utdrikkningslag. Ihvertfall ikke om det innebærer alkohol.

[onyx]

Ikke for å være slem, men hvis du har så stor behov for hjelp fra forloverene som du her gir uttrykk for, hvorfor har du da valgt en 16-åring og en annen syk person til rollen?

Din søster er langt fra voksen unasett og kan da ikke være den som får hovedansvar for å arrangerer utdrikningslag, ikke kan hun skrive under på forlovererklæringen heller for det må vel gjøres av en myndig person.

[Gjest Gjest]

Må si meg enig med de andre her; om du er avhengig av at forloverene dine stiller opp for deg mer en hva man normalt kan forvente av en forlover virker det merkelig at du har valgt forlovere du vet ikke kan stille opp så mye som du har behov for.

Velg deg nye forlovere eller be andre i familien om hjelp dersom forloverene ikke strekker til!

[lilleGrethe]

Det blir kanskje vanskelig å bytte forlovere, men hva med å spørre noen andre om å hjelpe til?

[Gjest Gjest]

Hva tenkte du da du valge forlovere egentlig? Du skriver at du visste at venninnen din var syk og ikke kunne hjelpe. Du skriver at 16-åringen er borskjemt, og ikke forstår så mye av ansvar. Så du visste jo at de ikke kom til å hjelpe til noe særlig? Da skjønner jeg ikke at du er vonbroten over at de ikke hjelper til - du visste jo dette på forhånd.

Ikke be en 16-åring om å være forlover. Hun kan ikke skrive under på papirer, hun kan ikke arrangere utdrikningslag, og faktisk så er hun bare 16 år. Ikke be syke mennesker være forlover, når du vet at du trenger unormalt mye hjelp, og vet at de ikke vil kunne gi deg denne hjelpen.

Venninnen din tror gjerne at du har fått noen andre til å hjelpe, siden du visste at hun ikke kunne hjelpe. Og det ville jo vært det mest naturlige for deg å gjøre... Din søster er såpass ung at hun gjerne ikke ante hvor mye du faktisk forventet av henne da hun takket ja. Hun så gjerne for seg at det bare var å kjøpe en kjole og et par pakker servietter.

Be noen andre om hjelp. Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke har gjort det i utgangspunktet.

[Gjest D-shol]

Synes i motsetning til de andre at det er fint at du ikke har valgt forlovere av praktiske grunner, men valgt forlovere som står deg nær.

Du burde skaffe (og har sikkert allerede ordnet) en del annen hjelp i tillegg.

Når det gjelder utdrikningslag, går det kanskje an å fortelle forloveden din at du ikke vil. Og hvis jeg var deg, ville jeg minnet søsteren din på hva hun har sagt ja til.

[LilleSiri]

En 16 åring kan vel ikke være forlover? :klø: For å skrive under papirene må du være fyllt 18.

[Gjest D-shol]

En 16 åring kan vel ikke være forlover? :klø: For å skrive under papirene må du være fyllt 18.

Det er vel den andre forloveren som skriver under papirene da, og så er søsteren mer "symbolsk"

[Titti72]

Har du noen andre du kjenner, utenom mannen din, som kan hjelpe til?

Kanskje hans kamerats dame?

Det er sikkert noen andre i nærheten som er villig til å hjelpe deg.

Syns at det ble sånn med dine 2 forlovere, men det er vel litt som ventet. Når de ikke evner og kan bedre, så får du se rundt i omgivelsene dine.

Ikke noe galt i det.

[tingeling]

Hva med å foreslå for mannen din at ditt utdrikkingslag begrenses til en hyggelig middag med venninnene dine? Hvis dere har spekemat/ reker så blir det nesten ikke noe jobb og det kan bli en kjempe koselig kveld.

(du kan jo få mannen din til å fremføre ideen som hans egen og så kan han si at du ikke har lyst på noe standard utdrikkingslag siden du ikke har energi til det)

[Gjest Gjest_Becky_*]

Hva med å foreslå for mannen din at ditt utdrikkingslag begrenses til en hyggelig middag med venninnene dine? Hvis dere har spekemat/ reker så blir det nesten ikke noe jobb og det kan bli en kjempe koselig kveld.

(du kan jo få mannen din til å fremføre ideen som hans egen og så kan han si at du ikke har lyst på noe standard utdrikkingslag siden du ikke har energi til det)

Veldig god idè. Selv er jeg og en "syk" brud og har en "syk" forlover Hørtes fælt ut å si det sånn. Vi er temlig kjørt begge to nå, men blir nok bra til slutt I utdrikningslaget tar min forlover hensyn til min sykdom og alle gjestene er klar over det. Kommer til å bli ganske rolig, men forhåpentligvis gøy likevel. Selv om f.eks ikke har energi til å drikke, betyr ikke at de ikke kan gjøre det

Hadde det ikke blitt koselig og hatt de nærmeste samlet til en rolig sammenkomst?

Tenk deg godt om på bare det, og ikke alle andre omstendigheter. Det er jo gøy å bli gjort litt stas på

I forhold til hjelp fra forlovere må jeg si meg enig i at man ikke kan forvente noe mer, omstendighetene tatt i betrakning. Når det er sagt så forstår jeg frustrasjonen som kan komme når man er midt oppi det og alt står på som verst. Slenger meg på de andre som sier at du bør henvende deg til andre for hjelp. Det er nok fler enn du vet som gjerne vil hjelpe deg med å ordne i stand til den store dagen. Håper du har klart og fått ting litt på avstand nå og sett at det ikke var så ille likevel Og det er lov til å bli sliten og frustrert i blant, men så bør man forsøke å skifte perspektiver etterhvert

Tar forresten det perspektivet at forloveden din er kjempesøt som så gjerne vil arrangere utrikningslag for deg?

Som "syk" brud har jeg følt at jeg er ved å gi opp flere ganger jeg og, men er sikker på at det blir bra til slutt. Sikkert mange friske bruder som har tenkt sånn og Bare to uker igjen nå til mitt bryllup og ting faller mer og mer på plass

Lykke til Ting ordner seg til slutt

[Gjest Gjest_Becky_*]

Ps: enig at valg av forlover kan begrunnes med bånd og ikke for kapable de er til å hjelpe til. Vanskelig dilemma det der egentlig. Kan ville det beste vært om man har en venn som ikke orker så mye, å da velge en forlover nr. 2 som faktisk orker

[Jade]

Man trenger ikke forlovere til å hjelpe til med forberedelsene til bryllupet. Hvem som helst kan hjelpe til. Nå var jeg heldigvis ikke alene. Min mann gjorde masse også. Og vi fikk også utrolig mye hjelp av min mor. Andre i familien trådde også til! Min forlover tilbød seg også å hjelpe mye, men det var fordi hun ønsket å hjelpe, sånn generelt, ikke fordi hun var forlover. Jeg valgte henne som forlover fordi hun er venninnen jeg er gladest i i hele verden, ikke for å få hjelp til forberedelsene til bryllupet