"Slå opp med" venner

[Gjest Gjest_Knut_*]

Hei!

Hvordan skal man gå frem hvis man skal kvitte seg med venner man har kjent siden man var liten og som jeg føler jeg er vokst fra.

Vil helst ikke ha noe kontakt med dem, men de vil ha kontakt med meg, skal jeg si noe til dem eller skal jeg bare komme med unnskyldninger når de vil treffe med?

[Gjest Gjest_hei_*]

Hei!

Hvordan skal man gå frem hvis man skal kvitte seg med venner man har kjent siden man var liten og som jeg føler jeg er vokst fra.

Vil helst ikke ha noe kontakt med dem, men de vil ha kontakt med meg, skal jeg si noe til dem eller skal jeg bare komme med unnskyldninger når de vil treffe med?

Du bør ikke si noe tror jeg. Jeg gikk i alle fall på den smellen en gang og fikk virkelig høre det. Men da var vi 16 vel og merke. Kanskje du kan si at du føler dere har vokst fra hverandre?

Du kan jo eventuelt prøve å kutte kontakten helt, eller i alle fall trappe ned. Sare kort og presist om de spør om noe. il de finne på noe kan du si at du ikke orker, er sliten eller skal noe annet slik at de tar hintet. Men i og med at dere har kjent hverandre såppass lenge er det kanskje litt respektløst.

Prøv å snakke med dem, hinte litt, og se om de føler det samme? Eller ta en liten pause, ikke svare så ofte, trappe ned, og se om du føler det samme likevel?

Om du forteller dem det direkte og du skulle angre senere kan du svi veldig for dette sendere.

[Gjest gjest ja]

Jeg hadde nok bare latt være å være den som tar kontakt. Finne noen unnskyldninger innimellom, ikke vær så snar med å svare på sms eller å ta tlf. Er de litt oppegående så tar de sikkert hintet. Gir du det litt tid vil du se at det ordner seg av seg selv, at dere bare glir fra hverandre.

Jeg tror nok ikke jeg ville "tatt et oppgjør" med dem, men det er nå bare meg da

[Gjest brutal_mann]

Jobb ekstremt mye overtid. Da blir du kvitt masehodene og tjener pæng. Vinn vinn!

[Gjest Gjest_tina_*]

Jeg bruker også "trappe ned kontakten"-metoden.

Den glir ikke alltid helt inn, noen må jeg fremdeles ta en kaffe med en gang i blant. Men det overlever man.

Det er naturlig at venner glir litt inn og ut av radaren når man er voksen. Det er ikke sikkert de legger merke til at du sklir litt bort engang om du gjør det over tid.

Jeg ville ikke "slått opp", det holder å være fraværende og bare snike deg relativt ubemerket ut av livet deres.

[Gjest Stjernedryss]

Hva er det som gjør enkelte venner så ille at dere ikke lenger ønsker kontakt med dem?

[Gjest Gjest]

Det går an. Jeg hadde en veninne som begynnte å oppføre seg utrolig respektløst. Hun skjelte meg ut for det meste, kritiserte meg hele tida, og mente jeg hadde forandret meg som person og at jeg måtte forandre meg tilbake igjen, slik at hun kunne like meg bedre. Det var jeg lite interessert i, og sa at dersom hun følte det slik var det kanskje et tegn på at vi hadde vokst fra hverandre og kanskje ikke skulle være venner lenger. Dette syntes hun var en drittdårlig ide, og påsto fortsatt at jeg bare måtte forandre meg. I tillegg til annen oppførsel, fant jeg ut at jeg ikke ønsket å bruke tid og energi mer på dette mennesket, og gjorde alvor av det.

[Gjest Gjest]

Man kan vokse fra hverandre, men i løpet av årene kan man finne ut at man har mye til felles, har erfart mye av det samme og på en måte vokse sammen igjen. Noen blir foreksempel raskt ferdig med utelivet mens andre driver på lenge. Etter noen år er likheten og balansen opprettet. En som er interessert i for deg overfladiske ting, kan utvikle seg og få andre interesser som du ikke kan se for deg den personen ha nå.

[Gjest Gjest]

Hvis det er snakk om teit på måten overflatiske, falske folk - dropp dem.

Er det snakk om noen som i dine øyne er teite fordi de fortsatt bor i hjembygda, er irriterende treige og slikt, så se heller litt på deg selv. Selv om du føler deg på full fart oppover i verden, kan det komme en dag der alt ser annerledes ut. Du trenger ikke være bestevenner med dem, men ingen grunn til å se ned på bra folk selv om de kanskje irriterer deg for tiden.

[Gjest lisamarie]

- Det er naturlig at noen venner beholder man, noen ikke. Det kommer helt an på hvordan man utvikler seg og hvilke perspektiver man får på livet etterhvert. Og ikke minst; hvordan venner utvikler seg.

Selv har jeg droppet flere venner som jeg vil kalle parasittvenner, slike som aldri hadde noe å bidra med, hverken på den ene eller andre måten. Og som i tillegg skulle ha alt på sin måte, manipulerte meg og som jeg følte ikke respekterte meg. Det var overhode ikke snakk om "gjensidig hygge og nytte" som jeg mener et vennskap skal inneholde.

Og jeg har latt det renne ut i sanden, altså latt være å ta telefonen, ikke svart på meldinger osv. Med en prøvde jeg å argumentere saklig, men det falt på steingrunn.

Jeg har beholdt ei barndomsvenninne som jeg traff i forrige uke. Da var det lenge siden vi hadde snakket, flere år faktisk. Og jeg merket at jeg falt tilbake i gamle mønstre og hun dreiv på med det samme som hun alltid har gjort.

Små stikk og kritikk på en innpakket og halvsleip måte.

Vi er voksne og burde kunne snakke sammen på en klok og ordentlig måte nå, synes jeg. Men jeg vet ikke om jeg orker å gå gjennom dette lenger. Det får bli en kaffe en gang i året eller noe.

Dette bare som et eksempel.

[Gjest ~VanDora~]

Hvis det ikke er verre enn at dere har vokst fra hverandre ville jeg ha latt kontakten gå sakte over.

Ikke noe vits å lage drama over noe slikt, da ender du bare opp med uvenner istedenfor bekjente du ikke lenger har kontakt med.

Dessuten kan det hende du møter disse menneskene om fem år og plutselig har dere nye ting til felles.

Ikke ødelegg en slik mulighet

[MissStiles]

Jeg ville også bare tatt mindre og mindre kontakt. Også ikke svare like mye når personen tar kontakt. Så forsvinner nok kontakten og personen etter hvert av seg selv.