MEKELIGE HISTORIER..

[celiasse]

Har du problemer med at folk slenger på telefonrøret?

Eller slenger du kanskje på røret selv innimellom?

En dag jeg satt på kontoret på Telenor kom jeg plutselig på at jeg skulle ringe en dame som hadde lagt igjen en beskjed på telefonsvareren min.

Jeg fant igjen lappen med nummeret jeg hadde notert meg og ringte det. En mann svarte i den andre enden "Hallo?". Høflig svarer jeg at det er Børre Normann Pedersen og lurer på om det er mulig å få snakket med Inger Lise Lunde.

Jeg hadde ikke før stilt ferdig spørsmålet før røret ble slengt på i den andre enden. Jeg ble svært overrasket og trodde egentlig ikke at noen kunne være så uhøflig, men ringte nå opplysningen, 1881, og fikk korrekt nummer til Inger Lise Lunde. Det viste seg at hun hadde byttet om de to siste sifferne da hun la igjen beskjeden til meg.

Etter å ha snakket ferdig med Inger Lise så jeg nummeret jeg først hadde notert og jeg bestemte meg for å ringe en gang til. Når den samme personen svarte i den andre enden skrek jeg: "Du er en drittsekk!" og så slengte jeg på røret. Ved siden av dette telefonnummeret noterte jeg ned ordet "Drittsekk" og la det i skrivebordsskuffen min.

Nå og da når jeg i ettertid hadde betalt noen regninger eller av andre årsaker var i dårlig humør eller hadde en dårlig dag ringte jeg dette nummeret igjen og skrek "DU ER EN DRITTSEKK!" Det gjorde meg alltid i godt humør.

Senere dette året kom "Se hvem som ringer" eller "Caller ID", noe som gjorde at hver og en kunne se telefonnummeret til den som ringte. Det gikk noen uker uten at jeg ringte vedkommende men så kom jeg plutselig på en lys ide. Jeg ringte opp vedkommende og sa: "God dag, det er Egil Kristiansen fra kundeservice i Telenor som ringer. Er du kjent med Telenor sitt "se hvem som ringer" tilbud?"

Han svarte "Nei!" og slengte på røret. Jeg ringte da umiddelbart opp igjen og skrek "Det er fordi du er en drittsekk!" og slengte på røret!

Grunnen til at jeg ønsker å dele dette med dere er fordi at hvis noe eller noen plager dere kan dere gjøre noe med det! Bare ring 22 65 23 14.

En gammel dame i bilen utenfor matvarehuset ULTRA en lørdags ettermiddag, brukte laaaaaaaang tid på å komme seg ut av luken hun hadde parkert i. Jeg trodde aldri hun skulle få satt bilen i revers før jeg med ett så ryggelyset på Escorten, og sakte men sikkert kom hun seg ut av p-plassen og jeg rygget litt tilbake så hun skulle få plass til å komme ut og forbi. Før jeg rakk å sette bilen min i 1. gir igjen kommer det en fyr i en Chevrolet Blazer i mot kjøreretningen og vrenger inn på p-plassen jeg ventet på.

Idet denne mannen går ut av bilen sveiver jeg ned vinduet på bilen min og tutet et par ganger og skriker "Hva holder du på med, så du ikke at jeg stod her og ventet??"

Men til ingen nytte, mannen snur seg ikke en gang og ignorerer meg fullstendig mens han rusler inn i butikken. Jeg tenkte for meg selv hvilken drittsekk dette var, og da jeg oppdager en lapp i bakvinduet på denne bilen: "Til Salgs", stod det, etterfulgt av et telefonnummer.

Jeg noterte meg nummeret og fant til slutt en annen ledig plass. Et par dager senere var jeg på kontoret igjen, jeg hadde akkurat lagt på røret etter å ha ringt 22 65 23 14 og skreket "Din drittsekk". ( Det er nå ingen sak å ringe han fordi jeg har lagt inn nummeret på hurtigtasten på telefonen ), så oppdaget jeg telefonnummeret til mannen med Chevrolet Blazeren, jeg tenkte jeg fikk prøve å ringe han også, og etter et par ring så svarte det i den andre enden.

"Hallo, det er Erik Caspersen som ringer, er det du som skal selge en sort Chevrolet Blazer??"

"Ja, det er det" svarte han. "Du, hvor bor du, jeg kunne tenkt meg å kikke litt nærmere på den"

"Jeg bor i Lindbeckveien 62, et stort rødt hus, og bilen står parkert rett innenfor porten" svarte han.

"Hva er navnet ditt" spurte jeg.

"Svein Roger Bjørnerud" sa han.

Så spurte jeg når på døgnet det var lettest å treffe han hjemme.

"På ettermiddagen".

"Kan jeg få si deg noe Bjørnerud?" sa jeg.

"Ja"

"Du er en jævla drittsekk" sa jeg, og la på røret!

Etter at jeg la på røret la jeg også dette nummeret inn på en hurtigtast. En stund så det ut til at alt gikk bedre, humøret mitt var stabilt og jeg moret meg virkelig over disse telefonene, men etter å ha trakassert disse to personene igjennom flere måneder mistet det liksom piffen, det ga meg ikke lenger den store tilfredsstillelsen å ringe disse. Jeg tenkte lenge på dette og til slutt slo det meg :

Først ringte jeg opp han første drittsekken og skrek "Din drittsekk", men jeg slengte ikke på røret. Drittsekken sa "..er du der fortsatt"

"Ja" sier jeg.

"Slutt å ringe meg" sier han.

"Nei" sier jeg.

"Hva heter du" spør han

"Svein Roger Bjørnerud" svarte jeg

"Hvor bor du" spør han

"Jeg bor i Lindbeckveien 62, et stort rødt hus, og bilen, en sort Chevrolet Blazer står parkert rett innenfor porten" svarte jeg.

"Da kommer jeg rett over, og jeg tror du skal forbrede deg på å få så rundbank at du ikke kan gå på jobben på flere dager" sa drittsekken. "Ja nå ble jeg skikkelig redd din jævla drittsekk" svarte jeg og slengte på røret.

Deretter ringte jeg drittsekk nummer to.

"Hallo" svarte han i den andre enden

"Drittsekk" svarte jeg tilbake

"Hvis jeg noen gang finner ut hvem du er så skal jeg...." sa han

"Ja hva skal du gjøre da?" svarte jeg tilbake

"Da skal jeg gi deg så grisebank at du kommer til å angre på at du er født" skrek han til meg.

"Vel, da skal jeg jaggu gi deg sjansen til å stå ved det du sier din jævla møkkamann, jeg kommer med en jævla gang så får vi se hvor tøff du egentlig er" svarte jeg og slang på røret.

Deretter satte jeg meg ned og ventet i ca. 10-15 minutter før jeg ringte politiet og skrek at jeg satt hjemme i Lindbeckveien 62 og ventet på at min homofile elsker skulle komme hjem fra jobben og at jeg skulle drepe han fordi han hadde vært utro. Så la jeg på røret.

Deretter ringte jeg TV2 og fortalte at Blitzere og nynazister hadde braket sammen i Lindbeckveien 62. Så satte jeg meg i bilen og reiste opp dit selv for å ta dette skue nærmere i øyesyn :

To drittsekker som banket gørra ut av hverandre foran 3 politibiler, Radio 1 sitt helikopter, 10 væpnede politimenn, og to kameramenn fra TV2.

Moralen i denne historien er: Vær forsiktig med hvem du slenger på røret til!

[chimp]

Hærlig....

[celiasse]

ja, ikke sant

Her kommer en annen:

Har du tenkt på datateknologien og hvordan den kan bli misbrukt, noen ganger uten intensjon, med alvorlige konsekvenser?

Tenk deg saken med mannen fra Illinois som reiste fra kulde og snø på ferie til varme og solfylte Florida. Hans kone var på forretningsreise og skulle møte ham der neste dag. Når han ankom hotellet bestemte han seg for å sende sin kone en liten email.

Han kunne ikke finne papirlappen hvor han hadde notert ned hennes email adresse, så han prøvde å rekonstruere den fra minnet. Dessverre glemte han en bokstav, hvilket resulterte i at emailen i stedet ble sendt til en gammel prestekone, hvilken husbond hadde avgått med døden dagen før.

Da den sørgende enken sjekket sin email, så hun forferdet bort på monitoren, satte i et forferdelig hyl og besvimte slik at hun falt på gulvet. Familien hørte det forferdelige hylet og løp inn på rommet, hvor de så følgende melding på dataskjermen :

Min Elskede Kone,

Jeg har akkurat sjekket inn.

Alt er klart for din ankomst i morgen.

Din Kjære Mann

PS. Det er sannelig varmt her nede.

[celiasse]

hehe...trodde jeg skulle le meg skakk av denne her

En ung mann ville kjøpe en gave til sin nye kjæreste. Da de ikke hadde kjent hverandre spesielt lenge, bestemte han seg for ett par hansker. Han mente at det ville være passende romantisk, men ikke for personlig.

I selskap med kjærestens søster gikk han til et varehus og kjøpte et par hvite hansker. Søsteren kjøpte et par hvite truser til seg selv. Da ekspeditrisen pakket inn pakkene greide hun å forveksle pakkene.

Uten å kontrollere pakken sendte den unge mannen gaven til sin nye kjæreste sammen med følgende tekst :

Jeg valgte disse da du vanligvis ikke har noen på når vi går ut sammen. Hadde det ikke vært for din søster hadde jeg valgt en lengre modell med knapper, men hun bruker korte, som er lettere å ta av.

Disse du får er i en lys farge, men damen som solgte dem til meg viste meg sine egne som hun hadde brukt i 3 uker. De var kun ubetydelig skitne. Jeg fikk henne til å prøve dine og de passet henne utmerket.

Jeg skulle ønske at jeg kunne være der å sette dem på deg for første gang. Da det er høyst sannsynlig at mange andre kommer til å ta på dem før vi sees igjen! Husk å blåse luft i dem før du legger dem vekk, da de sannsynligvis kommer til å bli fuktige ved bruk.

Tenk på hvor ofte jeg vil kysse dem gjennom året, og jeg håper du vil ha dem på for meg på fredag kveld.

PS! Den siste mote er å ha dem nedrullet, med litt pels synlig…

[chimp]

Tørker lattertårer her.....

[celiasse]

Under en flytur fra Trondheim til Bergen var det en kar som slet fryktelig. Han hadde et sterkt behov for å komme seg inn på herretoalettet, men det var opptatt hele tiden.

Flyvertinnen la merke til at han gikk noe forknytt og tydelig plaget rundt i midtgangen.

"Unnskyld", sa hun.

"Dametoalettet er ledig. Du må gjerne bruke det, dersom du lover å ikke røre noen av knappene på veggen." Det var like før demningen brast, så mannen var villig til å love hva som helst bare han fikk tilgang på et toalett. Han gikk med på betingelsene og styrtet inn på dametoalettet. Lettelsen etter et par minutter var ubeskrivelig, og mens han satt der fikk han øye på knappene han lovte å ikke røre. Tre av dem var hvite og merket "VV", "VL" og "PD." Den siste var rød, og merket "ATF".

Mannen ble nysgjerrig og hvem ville vel noen sinne få greie på det om han skulle røre noen av dem? Til slutt klarte han ikke å holde seg, og dyttet forsiktig på knappen merket "VV". Varmt vann sprutet forsiktig opp i baken hans, og vasket ham ren. Maken til deilig følelse..... En slik genial innretning hadde han aldri sett på noe herretoalett.

Forventningsfull trykket han på knappen merket "VL", klar for en opplevelse like behagelig som den forrige. Varm luft kom som en mild vårbris opp fra toalettskålen og tørket baken hans forsiktig etter den lille vasken.

Mannen lukket øynene og nøt vinden, og så snart det sluttet å blåse, trykket han på knappen merket "PD" uten å nøle. En velduftende pudderdusj strøk over skinkene hans.

Dametoalettet var mer enn et toalett, det var et sted for velvære og myk kroppspleie tenkte han. Han kunne knapt vente til pudderdusjen var over før han lente seg over og trykket på knappen han hadde gjettet ville utløse den største nytelsen av dem alle.

Da han åpnet øynene, så han til sin store forskrekkelse at han befant seg på et sykehus. En sykepleierske sto over han med et flir om munnen.

"Hva skjedde, hvordan havnet jeg her?" spurte mannen omtåket.

"Det siste jeg husker er at jeg satt på dametoalett på et fly mellom Trondheim og Bergen!."

"Du trykket på en knapp for mye, svarte sykepleieren og smilte."

"Den siste knappen merket "ATF" er en Automatisk Tampong Fjerner."

[chimp]

Herregud da.......

[Væren]

Det var dagens latter! Takk!

[celiasse]

bh

Det å glede en annen er den eneste glede...eller...

Ha en fortsatt fin dag.

[Maxine Grey]

Liver mitt er forlenget med minst tre timer!

[celiasse]

hihi....bra d da...så er du lenger blant oss...

Det eneste jeg er sikker på er at vi nærmer oss...

[Joplaya]

PS! Den siste mote er å ha dem nedrullet, med litt pels synlig…

[celiasse]

Skarp student

Oppgaven til studentene lød slik: - «Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer.»

En av studentene svarte: «Man kan binde et barometer til en snor og heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lengden av snora pluss høyden på barometret.»

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket på eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor han skulle vise sine generelle fysikkunnskaper. I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, foreslo studenten følgende:

Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.

Hvis det er solskinn, kan man måle høyden av barometeret, og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, det er en enkel sak ved proporsjonsregning.

Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometeret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).

Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i «barometerlengder» for senere å legge dem sammen.

Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometeret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differensen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.

Studenten forklarte videre: «Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at han skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.»

Studenten bestod eksamen. Han het Niels Bohr; den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.

[Jusy me]

[Gjest lurven]

hørt den før

den er gammel da

[*Lavendel*]

...nå er denne dagen reddet i allefall....

[celiasse]

Flott....har ikke du noen gode historier da, Lavendel??

Eller andre her for den sakens skyld...

[*Lavendel*]

Kan bare vandrehistorier jeg og her er en av dem:

Det er hotline-telefonen hod datafirmaet Novell. Telefonen ringer, og serviceteknikeren svarer beredvillig:

"Novellhotline. Hva kan jeg hjelpe deg med?"

"Jo," sier personen i den andre enden, "det er kaffekoppholderen på PCen, den er knekt."

"Kaffekoppholderen?"

"Ja, den som sitter på datamaskinen," forklarer kunden.

"Eh....har du fått den kaffekoppholderen med som en gave, eller?"

"Nei," sier kunden, "den hører til PCen. Det står 4x på den."

Nå knekker serviceteknikeren sammen av latter og må avbryte samtalen. Kunden har åpenbart funnet en helt ny måte og bruke CD-rom-spilleren på.

[celiasse]

Lille Håkon var 11 år, og som andre gutter på sin alder, veldig nysgjerrig. Han hadde hørt ganske mye om dette med sex av de andre gutta, og lurte på hvordan det egentlig foregikk. En dag spurte han mammaen sin om hva sex egentlig var. Hun ble ganske sjenert, og i stedet for å fortelle han det, anbefalte hun at han skulle gjemme seg bak gardinene og se på sin eldre søster og kjæresten hennes om kvelden. Dette gjorde han, og dagen etter forklarte han hva han hadde sett:

Søster og kjæresten satt og pratet en stund, så slukket han nesten alle lampene og begynte og klemme og kysse henne. Jeg tror hun holdt på å bli syk for ansiktet hennes ble så rart. Han syntes visst det også, for han tok hånden under blusen hennes for å kjenne på hjertet, slik doktoren gjør, men han var nok ikke like flink som en doktor. Det så ut som om han hadde problemer med å finne hjertet. Jeg tror han holdt på å bli syk han også, for begge satt urolig og var helt andpusten.

Den andre hånden hans må ha vært kald, for han tok den under kjolen hennes. Søster ble bare verre av det. Hun begynte å stønne og sukke, og vred seg så hun nesten falt ned av sofaen. Det var da feberen kom. Jeg vet det var feberen, for søster sa at hun følte seg heit. Til slutt fikk jeg vite hva som gjorde dem så syke. Det var en stor ål som hadde kommet seg ned i buksene hans, og så bykset den fram. Den var minst 17 cm. Jeg sverger. Han holdt den fast for at den ikke skulle stikke av . Søster ble så redd da hun så den at hun begynte å rope på gud. Og så sa hun at det var den største hun hadde sett, men jeg kunne fortalt om de store ålene i sjøen.

Søster ble med ett modig og prøvde å drepe den ved å bite hodet av den. Plutselig gurglet hun og slapp taket jeg tror den må ha bitt henne. Etterpå tok hun tak i den med begge hender og holdt den stødig, mens gutten tok opp en munnkurv som han trådde ned over ålen. Han hjalp til ved å ligge oppå ålen, som basket som bare det. Søster begynte å stønne og vri seg, og de veltet sofaen. Jeg tror de ville drepe den ved å holde den mellom seg. Etter en stund sluttet ålen å baske, og søster og kjæresten hennes sukket lenge. Gutten reiste seg og jeg så at de hadde drept den. Jeg vet at den var død, for den bare hang der, og noe av innmaten var utenfor. Søster og gutten var begge trette etter kampen, men de kom snart til liv igjen, for han begynte å klemme og kysse henne igjen.

Jeg antar at ålen er som katten, den har flere liv. Denne gangen prøvde de å drepe ålen ved at søsteren min satte seg oppå den, og etter nesten 25 minutters kamp, var ålen ordentlig død. Jeg vet den var ordentlig død denne gangen, for jeg så gutten flådde den og skylte skinnet ned i do etterpå.

[celiasse]

Et dristig veddemål

En dag kom en eldre dame inn i Den Norske Bank med håndvesken full av penger. Ved skranken gjorde hun den bankansatte oppmerksom på at hun kun ville snakke med bankens direktør, fordi hun ville åpne en bankkonto:

- «De forstår, det dreier seg om en masse penger».

De diskuterte frem og tilbake, men som det stort sett ender - kunden fikk rett. Direktøren spurte hvor mange penger det dreide seg om. Hun sa til ham at det var omkring 350 millioner kroner, og tømte sin veske foran øynene på ham. Direktøren var nysgjerrig og ville gjerne vite hvor pengene kom fra.

- «Kjære frue, jeg er overrasket over at De har så mange penger. Hvor har De fått dem fra?»

- «Ganske enkelt, jeg vedder meg til dem.»

- «Vedder!? Om hva da!?»

- «Alt mulig. For eksempel vedder jeg 200.000 kroner på at Deres baller er firkantede.»

- «Det er jo latterlig! På denne måten kan De da umulig tjene så mange penger!»

- «Det er jo det jeg sier. Jeg tjener mange penger på veddemål. Men De er kanskje ikke parat til å vedde med meg? Jeg vedder med Dem om at Deres baller er firkantede!»

- «Selvfølgelig er jeg parat, det dreier seg jo om en masse penger. Altså vedder vi om 200.000 kroner på at mine baller er firkantede?!»

- «Den er grei. Men siden det dreier seg om så mange penger, så vil jeg be om en tid i morgen klokken 10, slik at jeg kan ta med min advokat, så vi har et vitne på vårt veddemål.»

- «I orden!»

Direktøren klarte ikke å sove den natten, og tilbrakte mye av tiden til å studere sine baller nøye. Han ble til slutt enig med seg selv om at de ikke var firkantede, men ganske normale og at han ville vinne dette veddemålet.

Neste morgen klokken 10 kom den eldre damen og hennes advokat i banken. Hun presenterte de to herrene for hverandre, og gjentok bankdirektørens og hennes veddemål. Så ba den eldre damen bankdirektøren om å kle av seg sine bukser, så hun kunne se nøyere på sakene. Han tok buksene av, og den eldre damen gikk nærmere og betraktet dem nøye. Hun spurte om hun kunne røre veddem.

- «Husk», sa hun, «det er mange penger som står på spill her.»

- «Okay, så pytt da, det er jo 200.000 kroner vi snakker om her, så jeg kan godt forstå at De vil være sikker i Deres sak.»

Hun tok hans baller i hånden og vugget dem med et lystent blikk. Direktøren så på advokaten, som hadde begynt å slå hodet inn i veggen.

- «Hva er det som er galt med Deres advokat?»

- «Ingenting, jeg har kun inngått et veddemål med ham på 750.000 kroner om at jeg i dag ved 10-tiden ville holde ballene til bankdirektøren i Den Norske Bank i min hånd!!»