forhold til samboer-gifte menn

[Gjest xxxx xxx xxxxxxx]

Dere som har innledet forhold til samboere eller gifte menn som hadde barn fra før,hvordan gikk det da hverdagen kom?

Ok,at mannen sitter med ansvar for hva han gjør,men kvinner vet hva de går til.

Hvordan taklet dere å være kvinnen som ødela ? Det ble brudd med mor og far,unger og heim delt.

Hvordan var det å møte svigerfamilie og vennene hans etterpå?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har lest her inne mange som har problemer med manns x (uten at det var slike ting som skyldes dette)

Kjenner noen som har vert oi en sli situasjon selv. Den nye blir jo godtatt,me temaet er jo aldri oppe heller. Det har tatt lang tid før hans x blir "medgjørlig" Kansje det er noen av disse damene som skriver her inne om disse xene?

Jeg selv ble bedradd i lang tid. Vel, var det anstrengt mellom min mann og meg,men begge tok til fornuft etterhvert. Nå var vi gift lenge, og jeg var som en datter i svigerfam. Jeg har gode forhold til de alle. Uten at noen har sagt det, så er den nye svigerdatteren lite på besøk.

Jeg ble bedt i konfirmasjon til sønn til min manns bror. Jeg og min mann er fadder. Da ga hun beskjed om at hun ikke ville møte i selskapet pga meg. Til venner uttaler hun at hun og mann har et anstregt forhold til meg.

JA, ER DET DA MAN MØTER SEG SELV I DØREN?

Sannheten er at jeg og min x har et bra forhold. Ingen bitterhet eller sjalusi.

Min xsvigerfam er så storsinnet at di ber min nye mann også om det er noe.

Det hender de ber på middag,og de utelukker ikke min mann. Han tar seg mye av deres barnebarn osv. Selfølgelig ber de ikke sønn og svigerdatter samtidig.

Min mann syns dette er bare fint.

[Gjest Gjest_Merete_*]

Ok,at mannen sitter med ansvar for hva han gjør,men kvinner vet hva de går til.

Hvordan taklet dere å være kvinnen som ødela ? Det ble brudd med mor og far,unger og heim delt.

Uten å svare direkte på spørsmålet ditt (er spent på hvilke svar du får), så lurer jeg på hvorfor du skriver at kvinnene vet hva de går til? Her tror jeg du tar feil. Man blir forelsket i MANNEN og ikke barna. Og det MANNEN sin feil som innleder et forhold - ikke kvinnen utenfor. Allikevel må jeg helt klart si meg enig at disse kvinnene burde spørre seg selv hundre ganger om de virkelig gjør rett i "å byte opp et forhold" som du skriver.

Og det er ikke kvinnen utenfor som ødelegger. Det MANNEN selv som gjør dette!

[Gjest Gjest]

Uten å svare direkte på spørsmålet ditt (er spent på hvilke svar du får), så lurer jeg på hvorfor du skriver at kvinnene vet hva de går til? Her tror jeg du tar feil. Man blir forelsket i MANNEN og ikke barna. Og det MANNEN sin feil som innleder et forhold - ikke kvinnen utenfor. Allikevel må jeg helt klart si meg enig at disse kvinnene burde spørre seg selv hundre ganger om de virkelig gjør rett i "å byte opp et forhold" som du skriver.

Og det er ikke kvinnen utenfor som ødelegger. Det MANNEN selv som gjør dette!

Helt enig med deg, man kan umulig vite hva man går til.. Man blir forelsket i mannen og i kjærleikens rus tror jeg de fleste har blitt noe blåøyd..

Selv traff jeg mannen min etter at det hadde vært slutt lenge mellom han og hans barns mor. Allikevel visstje jeg overhodet ikke hva jeg gikk til før jeg satt der som stemor en stund etterpå (en litt annerledes situasjon da, men)

[Gjest Gjest]

Det tar erfaring for å vite hva man går til, og de fleste har ingen aning.

Er egentlig til stadighet forbauset over hvor naive de fleste er, spesielt når det kommer til " kjærligheten"

De fleste får jo sjokk når hverdagen kommer å tar de, tror at da må noe være fryktelig feil med " kjærligheten".

Og i forelskelsen forholder de seg kun til mannen uten å fatte at det er ikke bare han de involverer seg med, men en hel familie i framtiden.

Synes det er fint å høre at du fortsatt har et godt forhold til din tidligere svigerfamilie, slik det skal å bør være etter så mange år..man kan faktisk ikke bare slette historie med mennesker ut av livet slik, slik mange av de selvsentrerte naive tror og tenker.

For den nye som kommer inn får de bare forholde seg til at familien er allerede skapt og tilstede, barn vil alltid knytte familiemedlemmer sammen, og så kan de bli ett tillegg om de ønsker det.

Man endrer ikke gode stabile relasjoner for å beskytte noens usikkerhet.

[Nigo-san]

Hvordan man blir mottatt av venner og svigerfamilie som en YTB kone nummer to, avhenger da av veldig mange faktorer, og selvsagt er eks-kona en av dem.

For noen blir det som å hoppe etter Wirkola.

For andre blir det som å hoppe etter Eddie the Eagle.

[Gjest imli]

Uten å svare direkte på spørsmålet ditt (er spent på hvilke svar du får), så lurer jeg på hvorfor du skriver at kvinnene vet hva de går til? Her tror jeg du tar feil. Man blir forelsket i MANNEN og ikke barna. Og det MANNEN sin feil som innleder et forhold - ikke kvinnen utenfor. Allikevel må jeg helt klart si meg enig at disse kvinnene burde spørre seg selv hundre ganger om de virkelig gjør rett i "å byte opp et forhold" som du skriver.

Og det er ikke kvinnen utenfor som ødelegger. Det MANNEN selv som gjør dette!

Reagerte også på TS' påstand om at det var den andre kvinnen som ødela familien. Det er det da minst like mye mannen som gjør! Er jo han som velger elskerinnen fremfor å fortsette familielivet med kona. Synes TS høres litt bitter ut...

[Gjest Gjest]

Synes også at TS hadde noen rare formuleringer.

Er selv stemor, ville aldri anbefalt noen andre å innlede et forhold med en mann som har vært etablert med kone og barn tidligere.

Når det er sagt, så ville jeg aldri byttet heller. Etter mange år med mye konflikter i forhold til samvær og kommunikasjon med biomor, er nå livet falt på plass. Vi er en stor-familie annenhver uke, og en liten småbarnsfamilie hver uke. Biomor har stresset ned og er blitt hyggelig og behagelig å omgås, vi går sammen på skoletilstelninger og deler på å arrangere bursdager etc.

Ingen problemer med besteforeldregenerasjon/svigers, de har hele tiden holdt seg litt i bakgrunnen og ikke blandet seg.

Ingen problemer med økonomien, vi har klart å kombinere familieliv med karriere, konflikter i privatlivet er lagt til side mellom 08 - 17.

Mitt råd til alle ferske stemødre: trapp for all del ikke ned jobb/karriere/eget liv, sørg for å ha en solid plattform og gode avtaler som sikrer deg og fellesbarn økonomisk, ikke overta foreldrerollen for stebarna, men del av de ressurser du måtte ha i hverdagen, for min del betyr det at jeg har blitt leksehjelper og skolekontakt, og det synes jeg bare er spennende:) Faren tar seg av oppfølging med trening, anskaffelse av utstyr osv.

Det tar noen år å bli trygg på sin plass i familien, i mellomtiden trenger man ikke lide, men kan overlate konflikter til far og biomor og heller bruke tiden sin på konstruktive ting for egen del, og gradvis bli kjent med og trygg på stebarna.

[Gjest Gjest]

Dersom begge to vet at mannen er i et forhold, så har dem samme moral begge to. Det trengs to stk for å såre den tredje. Det er greit så lenge man ikke kjenner kona liksom??

Den andre parten slipper for lett unna. Man må da klare å vente til mannen har forlatt kona? Et annet spørsmål er hvorfor noen vil stjele en slik mann..

Til TS så vil jeg si at jeg synes ikke det er rart at hun reagerer på at han skal omgås deg og din familie. Ikke annet enn gjennom barna. Konfirmasjonen burde hun tåle da du er fadder. LITT må hun tåle, jeg er enig at hun burde skjønt at hun valgte en mann med en eks hun ikke kan bli HELT kvitt.

[Gjest Gjest_Sigrid_*]

Jeg er sammen med min mann som jeg møtte før han flyttet fra sin daværende samboer. Jeg synes selvfølgelig det er synd for den tredje parten - men slike ting skjer fortere enn man aner. Før jeg møtte han var jeg helt klar på at utroskap og bedrag var uaktuelt for min del, men når man møter noen og oppdager den store kjærligheten blir dette overskygget. Vi har det fortsatt flott sammen selv om hverdagen har innhentet oss. Han har små barn som jeg har blitt godt kjent med - og når det kommer til svigerfamilie og venner er det tross alt mannen selv det er opp til, i den forstand at han tar sine egne valg og hans familie og venner respekterer dette uten problemer. Jeg har blitt tatt godt i mot av alle og har en fin tilværelse.

Jeg kan forstå TS frustrasjon og "bitterhet" - jeg ser også at det ville vært unaturlig hvis barnas mor plutselig skal "stenges" ute fra hans famile. Slikt går ikke - men det finnes en fin linje for hva som er sunt og ikke.

Hvordan det føles å være den som bryter opp en familie? Alt ansvar ligger ikke på mine skuldre. Jeg er delaktig, for all del, men slik jeg ser det har både mann, barn og mor det nå bedre uten konstant krangling og uoverensstemmelser i hjemmet..

[Gjest Gjest]

Og det MANNEN sin feil som innleder et forhold - ikke kvinnen utenfor. Allikevel må jeg helt klart si meg enig at disse kvinnene burde spørre seg selv hundre ganger om de virkelig gjør rett i "å byte opp et forhold" som du skriver.

Enig i at det er mannens feil!

Som regel er det et ulykkelig ekteskap når mannen ser på andre.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke at disse damen som forelsker seg i gifte menn tørr å satse på det forholdet om han går ifra kone, barn og hjem.

Da vet en jo hva han er i stand til for å si det sån.

Må vel være slitsom som kone nr 2 å være redd for at han skal være utro på ny?

[Gjest Gjest_lisa_*]

- Det er vel store variasjoner innenfor hvert enkelt tilfelle her, og man kan neppe sammenligne eller legge blåkopi. Likevel er det noe som må takles enten man vil eller ikke.

I mitt tilfelle har jeg opplevd at mine barn har fått ny stemor, vips, så var hun der fra første helg, liksom. Ungene mine har vært den uskyldige part oppi dette, sjølsagt, og jeg må si at jeg er sjokka over hvordan denne stemoren har oppført seg.

Mulig at jeg ikke har fått hele sannheten, men tror neppe mine barn lyver når de gjentar enkelte nedlatende ting sagt av stemoren. Det har helst gått på utseendet og prestasjoner på skolen. (ingen grunn til å si noe negativt på noe av dette, tvertimot- slanke, flotte barn som har gjort det bra på skolen).

Istedetfor å legge godviljen til, så har hun også bevisst sabotert besøk fra barna. Med den samme setningen hver gang: "Det passer ikke". Ingen forklaring om hvorfor. Det har ofte vist seg at det var ingen spesiell grunn.

Dette er etterat de ble voksne, slik at de bestemmer selv når de har lyst å besøke faren og stemora.

Barna er nå som sagt voksne, men kan ENDA oppleve å bli avvist i viktige helger som feks julen. Uten at det er noen spesiell grunn.

Et hjem skal vel stå åpent for barna, uansett? Trodde jeg.

Men tydelig at mange ikke vet hva de går til i forelskelsens rosa tåkeskyer. Og så lar man sin egen frustrasjon gå utover uskyldige barn.

Jeg har også fulgt venninner på sidelinja, og så godt som alle får problemer med hans barn av forskjellige årsaker.

[Gjest Gjest]

uskyldige barn.

De er gjerne voksne med egne liv...og kjærester.

La nå den gifte mannen få oppleve lykken på ny ved å skille seg fra røya der hjemme!

[ViljaH]

Jeg ble bedt i konfirmasjon til sønn til min manns bror. Jeg og min mann er fadder. Da ga hun beskjed om at hun ikke ville møte i selskapet pga meg.

Dette er en typisk kamel en dame må svelge når hun finner seg en mann som var etablert med familie. Uansett om hun bidro til bruddet eller ikke, selv om det nok blir ekkelt først hvis hun bidro til bruddet. Her må den nye kona bare sette nevøen først på hans konfirmasjonsdag, og finne seg i at gutten inviterer alle sine faddere. Uansett hvilket forhold fadderne har hatt seg imellom før og nå.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nå alle slike ting går seg til med tiden, kjenner mange flotte, selvbevisste stemødre som har kommet gjennom startvanskene med eleganse og stil.

Kjærligheten bringer fram det beste i kvinnen

[Gjest Gjest]

Dere som har innledet forhold til samboere eller gifte menn som hadde barn fra før,hvordan gikk det da hverdagen kom?

Ok,at mannen sitter med ansvar for hva han gjør,men kvinner vet hva de går til.

Hvordan taklet dere å være kvinnen som ødela ? Det ble brudd med mor og far,unger og heim delt.

Hvordan var det å møte svigerfamilie og vennene hans etterpå?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har lest her inne mange som har problemer med manns x (uten at det var slike ting som skyldes dette)

Kjenner noen som har vert oi en sli situasjon selv. Den nye blir jo godtatt,me temaet er jo aldri oppe heller. Det har tatt lang tid før hans x blir "medgjørlig" Kansje det er noen av disse damene som skriver her inne om disse xene?

Jeg selv ble bedradd i lang tid. Vel, var det anstrengt mellom min mann og meg,men begge tok til fornuft etterhvert. Nå var vi gift lenge, og jeg var som en datter i svigerfam. Jeg har gode forhold til de alle. Uten at noen har sagt det, så er den nye svigerdatteren lite på besøk.

Jeg ble bedt i konfirmasjon til sønn til min manns bror. Jeg og min mann er fadder. Da ga hun beskjed om at hun ikke ville møte i selskapet pga meg. Til venner uttaler hun at hun og mann har et anstregt forhold til meg.

JA, ER DET DA MAN MØTER SEG SELV I DØREN?

Sannheten er at jeg og min x har et bra forhold. Ingen bitterhet eller sjalusi.

Min xsvigerfam er så storsinnet at di ber min nye mann også om det er noe.

Det hender de ber på middag,og de utelukker ikke min mann. Han tar seg mye av deres barnebarn osv. Selfølgelig ber de ikke sønn og svigerdatter samtidig.

Min mann syns dette er bare fint.

Det finnes "voksne" kvinner som forstår hva det innebærer,mens andre svever på en rød sky, og tror alt ordner seg. De er jo så forelsket og lykkelige.

Vi har to barn, hun nye samboeren hans hadde to.

Når vi fikk i orden samværet, så mente hun at hennes frihelger var hellige. Hun orket ikke barn i huset da. Problemet var at hun hadde to barn med to fedre,så det passet aldri inn med våres barn. Det var da min mann skjønte han hadde gjort en tabbe.....etterhvert flyttet han ut.

senere etablerte han seg på nytt . De fikk sin førstefødte for tre år siden. Den nye samboeren mente at ungene var så store nå at de ikke trengte å komme i helgene. De bor i samme by, så det var nok å møte de i byen på kafe osv....

de ble aldri bedt dit på noe,ikke jul, bursdager. hun ble bedt hjem til ungene tittog ofte om det er noe,men dukket aldri opp. Hun var kun intr. i mannen og ikke familien hans. Mulig han har vert uheldig......forholdet tk slutt i vår.

At han er uheldig tror jeg ikke, høre og leser stadig om stemødre som helst ser at de slipper ungene hans.