Utrolig at menn på 38 ikke har mer erfaring

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg ble kjent med en hyggelig mann fra jobben for et par måneder siden, og vi tok pauser sammen og praten gikk lett. Så tok vi en drink etter jobb og hadde middag sammen et par ganger. Tenkte på ham kun som en venn, ikke noe annet. Utseendemessig er han absolutt ikke min type. Så viser det seg at han vil så mye mer, uten at han har gitt uttrykk for det verbalt. Han har sagt "du er så hyggelig", og med det mener han i ettertid at han har uttrykt at han er forelsket...hallo.

Nå blir det bare teit. Han inviterer ut i hytt og pine, og sender meldinger og blir sur når jeg avslår alle og sier jeg skal noe annet. Hvordan kan en mann på 38 oppføre seg så uerfarent, har ikke møtt på maken. Det blir jo veldig intensivt å treffe ham hver kveld, det er bare klengete.

Nå vil han prate ut, oeg jeg orker ikke å møte ham. En mann bør forstå at når det etter flere treff ikke "skjer noe", så er slaget tapt for hans del. Han er i vennesonen, og forstår tydeligvis ikke det.

Er det ikke opplagt?

[Chakoya]

Desverre er det ikke alle som forstår dette med en gang.

Har du sagt det rett ut/vært tydlig i kommunikasjonen at det ikke er mer å hente?

Om ikke, ville jeg sagt det på en litt okey måte så han får beholde verdigheten sin, sagt at jeg desverre ikke er interessert på den måten, men at det kun er vennskap fra min side osv.

Man skal ikke alltid tenke ut ifra alder heller. Når man blir forelsket selv i en alder av 38 kan man fort bli forvirret, bli blendet av kjærligheten osv.

Alderen tilsier nødvendigvis ikke at man skal ha masse erfaring og forstå alt.

[romantisk mann]

Hm...hvordan kan en kvinne ha så lite erfaring.

Se det fra hans side: Han vil bli kjent med deg, inviterer deg ut på middag, dere har det hyggelig sammen. Er det ikke opplagt da at han legger opp til at en romanse kan skje? Hvis det ikke er noen mulighet for at du er interessert i han, bør du ikke gå ut på middag med en mann alene (med mindre dere er gamle venner). Og du har tydeligvis ikke sagt i fra at du er uinteressert, bare kommet med dårlige unnskyldninger og bortforklaringer. Det beste vil være om du snakker ut med han. Menn er ofte ikke så flinke til å tolke subtile signaler.

[Gjest Gjest_tina_*]

Hm...hvordan kan en kvinne ha så lite erfaring.

Se det fra hans side: Han vil bli kjent med deg, inviterer deg ut på middag, dere har det hyggelig sammen. Er det ikke opplagt da at han legger opp til at en romanse kan skje? Hvis det ikke er noen mulighet for at du er interessert i han, bør du ikke gå ut på middag med en mann alene (med mindre dere er gamle venner). Og du har tydeligvis ikke sagt i fra at du er uinteressert, bare kommet med dårlige unnskyldninger og bortforklaringer. Det beste vil være om du snakker ut med han. Menn er ofte ikke så flinke til å tolke subtile signaler.

Enig i det du sier, men samtidig er det og et bra eksempel på en vanlig misoppfatning blant menn! TS burde kanskje ha erfart at menn ofte tenker sånn, for det har jeg vitterlig fått min dose av bare i en alder av 25. Mange menn kan bare ikke dette med dating, eller å skille en vennskapelig stund fra en date.

Problemet er at menn ofte ser på det å ta en drink sammen eller middag sammen som en date. Det er ofte en romantisk invitasjon. Og nei, de tolker ikke subtile signaler, så man må være veldig klar på at det IKKE er den date. Om man sitter der og har det morsomt sammen, så tror de at de har en fot innenfor.

Når du først blir obs på at han tror dere driver og er på vei mot å bli kjærester og avviser han, så føler de at de mistet deg rett ved målstreken. At de hadde en sjanse, du var jo på "dater", du lo av vitsene hans og dere likte samme film, ergo så er dere perfekte sammen og det gjelder bare å kjempe litt til. De innser ikke at de var i vennesonen hele jævla tiden. Dere hadde det jo gøy sammen, dere var i hans hode på flere vellykkede dater og det eneste naturlige når en mann og en kvinne finner tonen er å ha sex.

Jeg takker alltid nei når noe lukter date, eller sier arrogant nok "ok, men bare som venner/dette er ikke en date" når menn ber meg ut på ting og tang. Jeg har maaange guttevenner, og tar gjerne en øl med en fyr bare for å henge ut og ha det kult. Dessverre er det en liten gruppe som bare misoppfatter situasjonen selv om man sender ut relativt klare signaler på at dette ikke er en date, og disse er ikke alltid like lette å plukke ut. Jeg har gått på noen smeller hvor jeg har tatt en øl med en fyr, og så får jeg et helvetes mas i mange måneder etterpå fordi han trodde det var en date - som i tillegg gikk kjempebra - imens jeg trodde jeg tok en øl med en potensiell venn (og kanskje i tillegg syntes det gikk helt på trynet). Som sagt så er sånne ekstra vanskelige å bli kvitt, fordi de faktisk trodde de hadde din seksuelle/romantiske interesse en stund.

[kristian82]

Jeg ble kjent med en hyggelig mann fra jobben for et par måneder siden, og vi tok pauser sammen og praten gikk lett. Så tok vi en drink etter jobb og hadde middag sammen et par ganger. Tenkte på ham kun som en venn, ikke noe annet. Utseendemessig er han absolutt ikke min type. Så viser det seg at han vil så mye mer, uten at han har gitt uttrykk for det verbalt. Han har sagt "du er så hyggelig", og med det mener han i ettertid at han har uttrykt at han er forelsket...hallo.

Nå blir det bare teit. Han inviterer ut i hytt og pine, og sender meldinger og blir sur når jeg avslår alle og sier jeg skal noe annet. Hvordan kan en mann på 38 oppføre seg så uerfarent, har ikke møtt på maken. Det blir jo veldig intensivt å treffe ham hver kveld, det er bare klengete.

Nå vil han prate ut, oeg jeg orker ikke å møte ham. En mann bør forstå at når det etter flere treff ikke "skjer noe", så er slaget tapt for hans del. Han er i vennesonen, og forstår tydeligvis ikke det.

Er det ikke opplagt?

Huff..Livet er trist hehe

[Gjest Gjest]

Jeg ble kjent med en hyggelig mann fra jobben for et par måneder siden, og vi tok pauser sammen og praten gikk lett. Så tok vi en drink etter jobb og hadde middag sammen et par ganger. Tenkte på ham kun som en venn, ikke noe annet. Utseendemessig er han absolutt ikke min type. Så viser det seg at han vil så mye mer, uten at han har gitt uttrykk for det verbalt. Han har sagt "du er så hyggelig", og med det mener han i ettertid at han har uttrykt at han er forelsket...hallo.

Nå blir det bare teit. Han inviterer ut i hytt og pine, og sender meldinger og blir sur når jeg avslår alle og sier jeg skal noe annet. Hvordan kan en mann på 38 oppføre seg så uerfarent, har ikke møtt på maken. Det blir jo veldig intensivt å treffe ham hver kveld, det er bare klengete.

Nå vil han prate ut, oeg jeg orker ikke å møte ham. En mann bør forstå at når det etter flere treff ikke "skjer noe", så er slaget tapt for hans del. Han er i vennesonen, og forstår tydeligvis ikke det.

Er det ikke opplagt?

Lurer på hva den single naboen min tenker når jeg gir han fersk hjemmebakt brød bare fordi han har hjulpet meg i fem minutter med en liten praktisk ting. Jeg må kanskje slutte med det. Han kan jo tro at jeg er interessert. I tillegg drikker vi kaffe sammen noen ganger og vi har ikke vært naboer mer enn i noen uker. Det er ikke naturlig å si at dette ikke er en date.

Skjerpings, dere menn!

[Gjest gjestdeluxe]

As it is, jeg burde kanskje ha visst at mange menn er slik - men føler at det tilhører de yngre menn. Tenker liksom at når de nærmer seg de 40, da kan de litt om kvinner.

Det er jo noen grunnregler (i min bok i alle fall) jeg trodde menn visste om: når det ikke er klining og det er flere treff, så blir det ikke noe. Gjør man bare venneting og er vanlig hyggelig mot alle, så greit, forstår at man kan legge noe mer i det.

Jeg er mest vant til menn som handler raskt og vet hva de vil. Han er er nærmere 40 og så uerfaren, at det nå har snudd seg: å svare på sms eller snakke med ham nå blir helt feil, på bakgrunn at det jeg nå vet. Håper virkelig at han møter en hyggelig jente som er like uerfaren, som ikke behøver fremstøt opg komplimenter og som godtar at "du er så hyggelig" betyr "nå kan vi gifte oss".

Han fyren her ramset liksom opp det vi hadde gjort sammen: tatt en drink, spist middag, grillet i hagen: det skal da bety at man er interessert.

Menn må finne ut av det tidlig: ved å prøve seg fysisk, ellers har det ingen hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt irritert på meg selv for å ha glemt at man ikke kan ha guttevenner.

[Gjest Gjest_tina_*]

As it is, jeg burde kanskje ha visst at mange menn er slik - men føler at det tilhører de yngre menn. Tenker liksom at når de nærmer seg de 40, da kan de litt om kvinner.

Det er jo noen grunnregler (i min bok i alle fall) jeg trodde menn visste om: når det ikke er klining og det er flere treff, så blir det ikke noe. Gjør man bare venneting og er vanlig hyggelig mot alle, så greit, forstår at man kan legge noe mer i det.

Jeg er mest vant til menn som handler raskt og vet hva de vil. Han er er nærmere 40 og så uerfaren, at det nå har snudd seg: å svare på sms eller snakke med ham nå blir helt feil, på bakgrunn at det jeg nå vet. Håper virkelig at han møter en hyggelig jente som er like uerfaren, som ikke behøver fremstøt opg komplimenter og som godtar at "du er så hyggelig" betyr "nå kan vi gifte oss".

Han fyren her ramset liksom opp det vi hadde gjort sammen: tatt en drink, spist middag, grillet i hagen: det skal da bety at man er interessert.

Menn må finne ut av det tidlig: ved å prøve seg fysisk, ellers har det ingen hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt irritert på meg selv for å ha glemt at man ikke kan ha guttevenner.

Man kan ha guttevenner, men det er ikke alltid så lett gitt

Men jeg er enig i det du sier, man forventer jo faktisk at det skal gå an å sende ut noen helt standard "vi er bare venner"-signaler og at han skal oppfatte disse. Spesielt når han er kommet litt opp i årene.

For i flere tilfeller går det veldig bra å bare være venn med mannfolk. Greit nok at mange kanskje har en tanke langt bak i hodet om at de gjerne vil komme ned i buksene dine, men de vet at det er vennskap det går i og ikke dating og de aksepterer det og setter til og med pris på vennskapet. Det er bare noen som bare tenker koffert og romantikk hele tiden, de har gjerne ikke noen jentevenner og forholder seg utelukkende til jenter som potensielle partnere.

Evt så er de bare skikkelig, skikkelig dårlige på å lese situasjoner og har en del rusk i de sosiale antennene.

[Max Motstand]

Også jeg mener man kan snu på det og spørre hvorfor kvinner som treffer menn på 38 ikke har mer erfaring? Her er det åpenbart ikke bare mannen som er sosialt handikappet.

Endret 14. juni 2009 av Max Motstand

[Gjest Gjest]

eller å skille en vennskapelig stund fra en date

For (de fleste?) menn er det ingen forskjell, og dette har dere kvinner fått inn med tåteflaske de siste 50 årene, så ikke skyld på uvitenhet eller "dumme" menn.

Alle menn vurderer en kvinne seksuellt fra han ser henne for første gang. Sånn er det bare. Det er ikke ekkelt, det er flott. Det er naturens gang.

Og dere som har "guttevenner". Jeg skal love dere at de hadde dratt ned buksene og forsynt seg av godsakene om dere så mye som hadde hintet noe i den retningen. Dere er kvinner, deilige seksuelle kvinner...

Hvis dere ikke er stygge som gamle troll, tenker de sitt...

Jeg tror faktisk at dere innerst inne, ikke vil ha en guttevenn, men en nøytral mannlig beundrer. En mann som bare ved sitt nærvær, beundrer og lar seg fasinere av deres feminitet og seksualitet. Dere kan nyte denne beundringen, uten og gi noe tilbake, og bare føle hvor deilig det er å være begjært og beundret. Egoet blomster og dere vet har både situasjonen og mannen under fullstendig kontroll - inntil dere selv velger noe annet...

[Gjest brutal_mann]

Er det ikke opplagt?

Jo det er det. Men for sikkerhetsskyld så får du være knallhard og si niks, nein, njet til han og avvise høflig menn kontant alle forsøk på tilnærming.

Og, til alle kvinner som tror at en er bare venner, en hver mann som gjør ting for deg er villig til å ligge med deg. Og ofte søker han noe mer. Hvor uerfaren må en kvinne være for å ikke ta konsekvensen av dette?

[Gjest brutal_mann]

Lurer på hva den single naboen min tenker når jeg gir han fersk hjemmebakt brød bare fordi han har hjulpet meg i fem minutter med en liten praktisk ting. Jeg må kanskje slutte med det. Han kan jo tro at jeg er interessert. I tillegg drikker vi kaffe sammen noen ganger og vi har ikke vært naboer mer enn i noen uker. Det er ikke naturlig å si at dette ikke er en date.

Skjerpings, dere menn!

Herregud du er naiv om du ikke tror at ahn legger noe mer i dette. Skjerpings kvinne!

[Gjest brutal_mann]

Menn må finne ut av det tidlig: ved å prøve seg fysisk, ellers har det ingen hensikt. Jeg kjenner jeg blir litt irritert på meg selv for å ha glemt at man ikke kan ha guttevenner.

Så det er helt opp til mannen å finne ut om det kan bli noe? Så om du vil, og han er høflig og tilbakeholden (for vi har jo lært at kvinner skal behandles med respekt) så driter du i å møte han igjen?

[MRN]

Hvorfor i huleste sier ikke du (ts) klart ifra? Hva er galt med det? Du vil ha han på pinebenken så lenge du kan?

Vennesone er nevnt.

"Du er så hyggelig" = vennesone.

Menn tenker sitt, og gutter og jenter kan ikke være venner. Unntak finnes, og det er blitt beskrevet i et par innlegg over på en helt fortreffelig måte. "La oss ta en øl, men fordi vi er venner". Da har jenta, *trommevirvel*, sagt ifra. Jøss, det var vanskelig.

[Gjest brutal_mann]

Også jeg mener man kan snu på det og spørre hvorfor kvinner som treffer menn på 38 ikke har mer erfaring? Her er det åpenbart ikke bare mannen som er sosialt handikappet.

Hysj! Du må ikke finne på å påpeke åpenbare svakeheter hos kvinner. Da er du furten ser du...

[Gjest gjestdeluxe]

Så det er helt opp til mannen å finne ut om det kan bli noe? Så om du vil, og han er høflig og tilbakeholden (for vi har jo lært at kvinner skal behandles med respekt) så driter du i å møte han igjen?

Av og til, om kvinnen er veldig forelsket, da vil jo hun også veldig gjerne finne ut av om det kan bli noe.

Men i mange tilfeller er jeg for at mannen styrer litt, mens kvinnen får ham til å gjøre det, om han ikke helt forstår det selv.

Om jeg vil, og han er høflig og tilbakeholden, så blir jeg selvsagt, og forsøker å få til noe.

Men om en ikke vil, får en nesten bare stikke av. Da er det bare sløsing med tiden.

[Gjest bambi_25]

Også jeg mener man kan snu på det og spørre hvorfor kvinner som treffer menn på 38 ikke har mer erfaring? Her er det åpenbart ikke bare mannen som er sosialt handikappet.

Det var et godt spørsmål, men her handlet tråden om menn.

Du kan jo starte en tråd om kvinner så ikke tråden her blir kuppet om du virkelig interesserer deg i å ta en diskusjon på det?

[Gjest gjestdeluxe]

Hvorfor i huleste sier ikke du (ts) klart ifra? Hva er galt med det? Du vil ha han på pinebenken så lenge du kan?

Vennesone er nevnt.

"Du er så hyggelig" = vennesone.

Menn tenker sitt, og gutter og jenter kan ikke være venner. Unntak finnes, og det er blitt beskrevet i et par innlegg over på en helt fortreffelig måte. "La oss ta en øl, men fordi vi er venner". Da har jenta, *trommevirvel*, sagt ifra. Jøss, det var vanskelig.

Ja hallo, jeg har jo sagt det da..."vi kan gå på kino som venner", "det er hyggelig å spise middag med en venn" og "Jeg ser mer på deg som en venn".

Visse menn får det sikkert bare ikke inn. Ble bare så overrasket, da det er mange år siden jeg var borte i en slik. Trodde ikke de skulle poppe opp nå igjen. Men det kan de altså.

Nå synes jeg plutselig litt synd på ham. Da var det vennskapet ødelagt.

[Gjest Gjest]

For (de fleste?) menn er det ingen forskjell, og dette har dere kvinner fått inn med tåteflaske de siste 50 årene, så ikke skyld på uvitenhet eller "dumme" menn.

Alle menn vurderer en kvinne seksuellt fra han ser henne for første gang. Sånn er det bare. Det er ikke ekkelt, det er flott. Det er naturens gang.

Og dere som har "guttevenner". Jeg skal love dere at de hadde dratt ned buksene og forsynt seg av godsakene om dere så mye som hadde hintet noe i den retningen. Dere er kvinner, deilige seksuelle kvinner...

Hvis dere ikke er stygge som gamle troll, tenker de sitt...

Jeg tror faktisk at dere innerst inne, ikke vil ha en guttevenn, men en nøytral mannlig beundrer. En mann som bare ved sitt nærvær, beundrer og lar seg fasinere av deres feminitet og seksualitet. Dere kan nyte denne beundringen, uten og gi noe tilbake, og bare føle hvor deilig det er å være begjært og beundret. Egoet blomster og dere vet har både situasjonen og mannen under fullstendig kontroll - inntil dere selv velger noe annet...

Dette er antaglig som å banne i kjerka og jeg risikerer å bli hudfletta...

men... jeg tror du har MYE rett i akkurat dette. Jeg er hunkjønn selv og har nok tenkt denne tanken noen ganger (og har mannlige venner selv)

[Gjest Gjest_Mann 40_*]

Huff dette var en sørgelig diskusjon! nå er jeg blitt 40 og jeg har så langt i livet aldri opplevd at kvinner og menn er i stand til å føre et vennskap på linje med det man kan ovenfor personer av samme kjønn. Jeg kjenner ikke til at ett eneste såkalt unntak før eller siden ikke har endt med pinsel heller. Den eneste kvinne jeg noen sinne kan si å ha hatt et vennskapelig forhold til er min eks-kone!

Dere har feil begge 2, han er åpenbart vettskremt for å vise hva han mener og du har åpenbart prøvd noe du ikke skjønner er veldig vanskelig om ikke umulig.

Tydelighet og kommunikasjon er alfa og omega, sist jeg var på first date kysset jeg damen uten at noen andre så i løpet av de første 5 minuttene, det var en sjanse å ta, men det var tydelig! Det gikk veldig bra for begge det!

Lær på det du har opplevd ellers blir det flere likedanne misærer, hvis du absolutt må ha mannlige venner så er det kun en mulighet "Faghag" Wikipedia om du ikke vet hva det betyr.