hva sier dere når folk spør?

[MAcy]

Vi har vært sammen i 5 år, jeg ble ferdig utdannet og gift for litt over 2 år siden. folk spør stadig om vi skal ha små snart, om ikke det er på tid, når skal dere ha barn. Vil dere ikke ha unge dere?? Eller noen barne gratulerer med at vi er gravide, da jeg er litt run på magen, noe jeg har vært i 15 år, minst!!!!

DEt jeg synes er vanskligst er hva jeg skal svare. For de som sprø meg om slikt er jo ikke mine nærmeste, for de vet at vi sliter og/ evt at jeg har pco. Og de som spør har jeg ofte ikke lyst til å fortelle om dette til. Hva er deres erfaringer med dette???

[Gjest Fisk73]

Vi har valgt å være ganske åpne om at vi ønsker oss barn, og at vi prøver, uten å legge ut for mange detaljer til "gud og hvermann".

Det har kanskje litt med at vi er såpass gamle, 36 og 41, at det ville være helt naturlig at man prøver å få barn i den alderen. Så jeg er åpen om at vi prøver å få barn, og opplever sjelden å få noen nærgående spørsmål. Sist for eksempel var da jeg burde ha fått noe betennelsesdempende medisiner men ikke kan ta det da det ikke er forenelig med å få barn. Vel, når folk spør da, så sier jeg det bare slik det er. Får sjelden flere spørsmål da.

Et tips er kanskje å spørre tilbake, "Hvorfor lurer du på det?", men da i en blid og vennlig tone.

Personlig tror jeg mange spør fordi de ikke tenker seg om, og mange skjønner ikke at slike spørsmål kan oppleves som støtende.

Jeg opplever hvertfall ikke så mange spørsmål, men mulig det er fordi folk flest vet at vi prøver og ikke ønsker å spørre for mye?

Uansett, noen folk vil alltid være nysgjerrige, og det eneste du kan gjøre er å gjøre noe med hvordan du takler det, å endre "alle andre" vil være en umulig jobb.

Men lett alltid, nei så langt derifra.

Lykke til!!

[Gjest rartt]

man kan kanskje svare ¨"jeg håper vi får barn"? eller "det er det vi håper på/ønsker?" - og kanskje legge til at man desverre ikke kan bestemme selv når det skal skje eller ikke?

da sier man jo ingenting konkret, men man gir inntrykk av at man i næmeste fremtid har lyst, men legger inn et forbehold om at ikke absolutt alle klarer å få barn på egenhånd?

noen kan jo misforstå "vi prøver" og mase enda mer.

hvis man kommer i en skikkelig tung periode pga dette så er det jo lov å si at man ikke har så lyst å snakke om det.

[mimifin72]

vi prøvde å bli gravide i 6 år, og mange av vennene og kollegene våre var klare over det. Jeg fikk mange spørsmål, noen spurte forsiktig og på en hyggelig måte, andre dytta meg på magen og brølte "Er det noen barn der???"

Jeg svarte pent til de første, og forklarte at jeg går på mediciner som gjør meg oppblåst osv. Til de som dytta på magen og maste, svarte jeg masse rart, men på en sånn måte at de ble flau og aldri turte å grave mer

Husker spesielt et svar. Vi var i et bursdagselskap, og da spurte en dame (og dytta meg på magen samtidig), og jeg svarte: NEI, JEG ER BARE FEIT JEG.

En av de verste var en kollega som kom og banka på magen min etter hver prøverørsforsøk, og spurte om det var noen der. Jeg pleide å være ganske øm, og likte det ikke, fordi man vet jo ikke om de eggene de setter inn har festet seg eller ikke.

[Kreps]

Jeg hatet å få det spørsmålet, men jeg valgte å være ærlig, jeg sa ofte at ja jeg skulle gjerne hatt : men desverre er ikke det noe man får kjøpt i butikken.

[Gjest Jennie]

Mannen min og jeg har vært sammen i 7 år nå, så det spm har kommet ganske ofte. Jeg svarer bare at vi gjør så godt vi kan eller at vi jobber med saken eller at vi prøver hver dag...hehe..en del som blir litt flaue da, og så spør de ikke mer

Et annet standard svar er 'det kommer når det kommer' eller noe lignende.

[Gjest D-shol]

Vennina mi har vært gift to-tre år, og begynt å oppleve "masingen". Når folk spør "blir det noe barn snart?" eller "skal dere ikke ha barn dere da" er hun ærlig og sier "Jo, vi vil nok ha barn etterhvert, men er ikke helt klar for det enda."

Når folk spør "er du gravid eller?" er vel det ærligste og enkleste svaret "nei". Hvis du er lei av masinga og det kanskje er samme personen som spør for x'te gang (og du tør) kan du si "nei, desverre".

[pusilus]

Hva jeg svarer kommer helt an på hvem som spør

Det svaret som blir brukt mest er; "har lyst på barn en gang, men jeg vet ikke om vi kan få " (Kjenner så alt for mange som som har slitt, og nå har det vist seg at det ikke går så lett for oss heller. Er veldig glad for at jeg har svart slik i flere år nå )

Har ei venninne som har fått den hele og fulle sannheten etter at hun har spurt jevnlig.

Endret 14. juni 2009 av pusilus

[LukaFrost]

Til de som dytta på magen og maste, svarte jeg masse rart, men på en sånn måte at de ble flau og aldri turte å grave mer

Husker spesielt et svar. Vi var i et bursdagselskap, og da spurte en dame (og dytta meg på magen samtidig),...

En av de verste var en kollega som kom og banka på magen min etter hver prøverørsforsøk, og spurte om det var noen der.

Hvis jeg blir gravid noen gang, vil da magen min bli offentlig eiendom ettersom om det virker som om mange har en inderlig trang til å ta på (potensielt) gravide mager?

[Makin' it big]

Hvis jeg blir gravid noen gang, vil da magen min bli offentlig eiendom ettersom om det virker som om mange har en inderlig trang til å ta på (potensielt) gravide mager?

Som gravid med 8 dager igjen til termin; JA ALLE (og ja, jeg mener alle - og folk du ikke aner hvem er) føler en magisk tiltrekning til deg straks du får kul på magen.

[Gjest D-shol]

Hvis jeg blir gravid noen gang, vil da magen min bli offentlig eiendom ettersom om det virker som om mange har en inderlig trang til å ta på (potensielt) gravide mager?

Jepp. Ei vennine av meg synes det burde bli egen russeknute på skolen til forloveden å ta på magen hennes, siden alle klassevennene hans gjorde det uansett

[Gjest Invicta]

Jepp. Ei dame jeg såvidt kjenner kom bort til meg, tok på magen min og sa: Skal du ha baby?? (på en skikkelig sukkersøt ååå-baby-er-nusselig-måte)

Nei, svarte jeg, jeg er bare tjukk.

Det var kanskje litt stygt å svare sånn, hun vet jo ikke at jeg sliter med både vekta og å bli gravid...

Endret 15. juni 2009 av Invicta

[Gjest LC]

Vi får ofte spørsmål fra familien. Jeg er 23 og han er 27, så for min del er jeg ikke såppass "gammel" at venner og andre synes det er på tide med smått.

Til svigers bruker vi å svare at "det blir når det blir" , siden samboeren min ikke har lyst at de skal vite at jeg prøver.

Min familie vet veldig godt at vi prøver, så der er det ingen som maser.

[Gjest Gjest]

Det er helt utrolig uforskammet og ufølsomt å spørre og mase om man skal ha barn. Og det har jeg ingen problemer med å si klart og tydelig ifra om.

"OM jeg vil ha barn eller ikke er mitt personlige valg, og alt for personlig til at jeg har lyst til å diskutere det med bekjente". Sagt med isnende stemme, og en god dose av Blikket Som Dreper.

Til venner og familie sier jeg også klart ifra at jeg ikke liker at de spør.

Om dere ikke gjør det klart at dette liker dere faktisk ikke, det er uhøflig og ikke ok i det hele tatt, så vil ikke folk slutte å spørre.

[MAcy]

Jeg svarte pent til de første, og forklarte at jeg går på mediciner som gjør meg oppblåst osv. Til de som dytta på magen og maste, svarte jeg masse rart, men på en sånn måte at de ble flau og aldri turte å grave mer

Husker spesielt et svar. Vi var i et bursdagselskap, og da spurte en dame (og dytta meg på magen samtidig), og jeg svarte: NEI, JEG ER BARE FEIT JEG.

Jeg svarte det samme selv ei gang til moren av en gammel klasse kommerat. Det er vel 3 år siden og vi var just nyforlovet. jeg husker så godt at jeg var bare så fornøyd med klær, hår ja alt da jeg gikk på butikken. Var sommer og jeg hadde på meg skjørt, genser og singlet. kommer inn på butikke og det første som skjer er at jeg møter vedkommende, og omtrent noe av det første hun sier er å er du gravid. Og jeg svarte NEI, JEG ER BARE FEIT JEG.

Hun ble helt lyse rosa og viste ikke helt hva hun skulle si. Nå i ettertid har det vært veldig flaut å møte henne igjen. og jeg følte det litt ekkelt også når jeg hadde sagt det. Men med det samme var det litt deilig.

[Marikke]

Hvis jeg blir gravid noen gang, vil da magen min bli offentlig eiendom ettersom om det virker som om mange har en inderlig trang til å ta på (potensielt) gravide mager?

Ja, det virker sånn. Og det gruer jeg meg veldig til, for magen min er en veldig privat sone for meg.

Jeg har aldri fått spørsmål om jeg er gravid, men spørsmålet om jeg ikke vil ha barn har jo dukket opp. Jeg løser det som regel med å prate det bort. (Jeg er mester i å prate bort temaer jeg ikke liker )