nå er jeg skikkelig frustrert!

[Gjest Anonymous]

nå er jeg skikkelig lei meg.... kjempe deppa, jeg har hatt et fast forhold lenge nå g jeg elsker han over alt på denne jord, men i går kom vi i duskusjon om barneoppdragelse, uten at vi har tenkt å få noe barn på de nærmeste årene. men diskusjonen gikk ut på at han mener at det er vanskeligere å oppdra en jente enn en gutt, dette fordi en må ha strengere regler på jenter i og med at de fort kan få et dårlig rykte dersom de havnert i seng med ulike gutter føere ganger, dersom dette skjer med gutter blir han bare populær.. det er forsovidt sant, og jeg vil selv ha regler på dattera mi slik at jeg vet hva hun gjør. men han menner også at begge kjønn ikke skal få lov å ha kjæreste før dem er 18,da kan de gjøre som de vil, han vil helst ikke ha det motsatte kjønn inn i huset dersom han ikke er tilstede.. gjelder både sønn og datter.. jeg mener da at de må da få lov å ha venner. i dagens samf er det jo noe som heter nettverksgrupper osv i barneskolen,skal ikke barna mine få være med på det da? og han vil ikke at noen av dem skal få dra på skoleturer da det skjer så mye som sex osv der..da skal han være med... dette irriterer meg,jeg vil heller ikke at slikt skal skje, og jeg vet at jeg kommer til å være streng,men ¨nekte dem slik vil jeg ikke.... men å være med og ha oppsyn er noe annet.

med en slik holdning blir jeg litt i tivl om en fremtid med han er det lureste jeg begir meg ut på, eller tror dere at meningene forandrer seg ettersom man får barn og man kommer til enighet om hvordan man skal oppdra det?

[Gjest Anonymous]

Sorry meg, men hvorfor gidde i hele tatt ha en slik diskusjon før en får barn og vet litt om barn. Man lærer av erfaringer og diskutere barneoppdragelse av sine framtidige barn er relativt teit synes jeg.

Det er så lett å komme med konkrete meninger om barneoppdragelse når man ikke har barn fra før. Vent til de er her, så kan man begynne.

[Gjest Vega]

Når han er så bastant - virker det ganske sært, og temmelig håpløst. Tipper at han ikke er norsk? Vet om utlendinger som heller sender barna til slektninger i hjemlandet fremfor å oppdra de i Norge. Kjenner en utenlandsk dame, som har barna sine i Nord-Afrika - hun sendte de avgårde straks de var tre, fire år. Selv bor hun i Norge med sin norske mann, men er ofte i hjemlandet.

Jeg kan ikke gi deg råd - dette må du avgjøre selv. Selv ville jeg ikke tolerert en slik holdning, dersom det gjaldt mine barn. Uansett om han er norsk eller ikke. Det virker håpløst forutinntatt og gammeldags.

[Gjest Mzfire]

Jeg er uenig med deg Merete. Jeg mener at man faktisk kan uttale seg om barneoppdragelse før man får barn. Jeg syns du virker veldig fornuftig gjest som tar opp viktige temaer som dette allerede nå. Når dere diskuterer dette på forhånd vet du hvor dere står og hvilke mål dere har for å oppdra deres eventuelle barn. Jeg må si at jeg syns det virker litt for sent å komme med at når man først har fått felles barn så tar man problemene og det å oppdra da. Min mening er at det å ha samme mål for livet og oppdragelse legger grunnlaget for deres samliv og familieliv. Klart problemer og slikt vil komme opp og det er ikke mulig å ta opp alle fremtidige problemer. Men jeg syns du skal se alvorlig på det om ditt eget syn på barneoppdragelse kræsjer veldig med din kjæres.