Gjest christine23 Skrevet 13. juni 2009 #1 Skrevet 13. juni 2009 Ja, så var det dette spørsmålet igjen.. Hvordan vet man at man elsker en person? Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt år, og han har sagt han elsker meg. Jeg ble satt ut og det datt ut av meg "hvordan vet du det?" han svarte: "jeg bare vet det". Hvordan bare vet man det? Igår når vi lå ved siden av hverandre i sofaen og han tok armen rundt meg fikk jeg en varm følelse i hele kroppen hvor jeg virkelig følte at "ååh jeg elsker han" men turte ikke å si det.. Hvor store er egentlig de ordene? Å elske? Blir aldri riktlig klok på det.. Men ønsker jo gjerne å si det til han også.. MEN ikke før jeg virkelig mener det!
Gjest Gjest Skrevet 13. juni 2009 #2 Skrevet 13. juni 2009 Ja, så var det dette spørsmålet igjen.. Hvordan vet man at man elsker en person? Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt år, og han har sagt han elsker meg. Jeg ble satt ut og det datt ut av meg "hvordan vet du det?" han svarte: "jeg bare vet det". Hvordan bare vet man det? Igår når vi lå ved siden av hverandre i sofaen og han tok armen rundt meg fikk jeg en varm følelse i hele kroppen hvor jeg virkelig følte at "ååh jeg elsker han" men turte ikke å si det.. Hvor store er egentlig de ordene? Å elske? Blir aldri riktlig klok på det.. Men ønsker jo gjerne å si det til han også.. MEN ikke før jeg virkelig mener det! jeg merket jeg elsket mannen min da jeg kjente jeg ikke kunne leve uten han, fikk en følelse i kroppen som jeg aldri hadde hatt før og så for meg et liv med han foraltid..
Gjest Maxtor Skrevet 13. juni 2009 #3 Skrevet 13. juni 2009 Når du vet det, så er det ikke noe å lure på engang.
Gjest TS Skrevet 13. juni 2009 #4 Skrevet 13. juni 2009 Men må man ville dele hele livet sitt med den personen, og se for seg giftemål og barn og alt med den personen? .. Er det noe av det "jeg elsker deg" innebærer?
Gjest brutal_mann Skrevet 13. juni 2009 #5 Skrevet 13. juni 2009 Når du dør innvendig bare av å tenke tanken på et liv uten vedkommende, da elsker du.
Gjest Maxtor Skrevet 14. juni 2009 #6 Skrevet 14. juni 2009 Men må man ville dele hele livet sitt med den personen, og se for seg giftemål og barn og alt med den personen? .. Er det noe av det "jeg elsker deg" innebærer? Nei, det tror jeg ikke. Jeg ønsker ikke barn, eller giftemål. Det gjør ikke han heller. Men jeg elsker mannen uansett.
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2009 #7 Skrevet 14. juni 2009 jeg merket jeg elsket mannen min da jeg kjente jeg ikke kunne leve uten han, fikk en følelse i kroppen som jeg aldri hadde hatt før og så for meg et liv med han foraltid.. Er du klar over hvor mange skilte mennesker som har følt det samme ? Svaret er vel alle sammen
Pingting Skrevet 14. juni 2009 #8 Skrevet 14. juni 2009 Sheesh så mye klisjeer. Jeg vil påstå at jeg elsker kjæresten min. Ikke fordi jeg "bare vet det" eller "dør innvendig bare av å tenke tanken på et liv uten vedkommende" (det tyder vel heller på ukritisk forelskelse?), men fordi - jeg godt kunne tenke meg å dele livet mitt med ham, fordi jeg syns han beriker det - jeg godtar ham som han er og vet hvem han er; med de feil og mangler han har synes jeg fortsatt et forhold er verdt det - jeg synes vi har det veldig fint sammen - jeg forstår ham, hvordan han tenker og hans syn på livet - jeg er klar over at vi kommer til å få problemer i forholdet (i større eller mindre grad), men jeg er villig til å jobbe for at vi skal holde sammen - jeg har noen jeg vil dele hverdagen med - forholdet har allerede møtt på noen problemer (bittesmå eller store), men vi har klart å komme oss gjennom det sammen For å oppsummere: at den verste forelskelsen har gitt seg, og jeg fortsatt tenker at han er verdt å bruke et helt liv på.
Anglofil Skrevet 14. juni 2009 #9 Skrevet 14. juni 2009 Ja, jeg bare vet det, altså jeg er usikker på hvorfor. Derimot kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten min kjære, og det er vel på den måten at jeg vet. Dette fant jeg ut rimelig tidlig i forholdet. Mvh Yvonne
Gjest gjestdeluxe Skrevet 14. juni 2009 #10 Skrevet 14. juni 2009 Å "elske" er et begrep som kan ha ulikt innhold for forskjelllige mennesker. Folk elsker på ulike måter og i ulik grad - og følelsen kan variere. Jeg synes ikke andre kan svare deg på om du elsker noen.
kristian82 Skrevet 14. juni 2009 #11 Skrevet 14. juni 2009 Ja, så var det dette spørsmålet igjen.. Hvordan vet man at man elsker en person? Jeg og kjæresten har vært sammen i et halvt år, og han har sagt han elsker meg. Jeg ble satt ut og det datt ut av meg "hvordan vet du det?" han svarte: "jeg bare vet det". Hvordan bare vet man det? Igår når vi lå ved siden av hverandre i sofaen og han tok armen rundt meg fikk jeg en varm følelse i hele kroppen hvor jeg virkelig følte at "ååh jeg elsker han" men turte ikke å si det.. Hvor store er egentlig de ordene? Å elske? Blir aldri riktlig klok på det.. Men ønsker jo gjerne å si det til han også.. MEN ikke før jeg virkelig mener det! Man bare vet det! Så føler du ikke for å si det enda, elsker du han nok heller ikke...Eller er jo noen som ikke tør å si sånt selv om de elsker en person da, det er klart...
Gjest Gjest_sylvia_* Skrevet 14. juni 2009 #12 Skrevet 14. juni 2009 Jeg sier til kjæresten min at jeg elsker han når jeg kjenner en boblende, kriblende følelse inni meg og blir varm av å se på han, og liksom bare må bort til han og kose. Ellers er jeg sparsommelig med å bruke de ordene, svarer det selvsagt tilbake når han sier det, men at jeg sier det først kan godt være med en månedsmellomrom. Sier at jeg er glad i han innimellom og da, og mange andre lignende ting.. Kjæresten min sa at han elsket meg etter veldig kort tid, da var han nok bare forelsket og blandet sammen, men jeg sa at jeg gjorde det også, bare for å ikke skape unødvendig dramatikk, det er jo bare ord... Når jeg skjønte at jeg virkelig elsket han sa jeg "nå gikk det opp for meg at jeg elsker deg PÅ ORDENTLIG"
Gjest Gjest Skrevet 14. juni 2009 #13 Skrevet 14. juni 2009 Man slutter ikke å være forelsket fordi om man elsker noen. Jeg elsker kjæresten/samboeren min, men jeg er fortsatt forelsket i han (men ikke sterkt konstant som tidligere). Det er to parallelle følelser som ikke avløser hverandre. Elske gjør man når man blir kjent med et menneske. Man blir forelsket i et menneske man i utgangspunktet ikke kjenner men forelskelsen blir en grunn til å bli kjent med dem. Det er heller ikke sånn at man elsker like sterkt i begynnelsen som etter mange år sammen. Det er en følelse som vokser (eller dør) avhengig av samlivet. Hvor fort man utvikler slike følelser varierer også fra person til person. Noen elsker fort, noen bruker tid. Du vet alltid at du IKKE elsker noen, men du vet ikke alltid at du elsker noen. Etterhvert blir det opplagt, men i begynnelsen (dersom du aldri har kjent følelsen på kroppen før) er det ikke alltid lett å skjelne den fra forelskelsen. Slik er det i hvertfall for meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå