Tror dere alle som vil bli gift, blir gift`?

[LykkeAmelia]

Søsteren min da det til meg en gang. Alle som vil bli gift, blir gift. Ja, tenkte jeg...men sikkert ikke med drømmemannen/damen. Tror nok at jeg kan bli gift meg en helt ok fyr, men drømmemannen er slettes ikke sikkert...

Tror du at alle som vil bli gift gifter seg?

[Gjest Maxtor]

Ja..det tror jeg.

Og som du sa, ikke nødvendigvis med drømmedama/mannen.

Men det er deres valg.

[Klematis]

Nei, det tror jeg ikke. Like lite som at alle får alt annet de vil.

[LykkeAmelia]

Ja..det tror jeg.

Og som du sa, ikke nødvendigvis med drømmedama/mannen.

Men det er deres valg.

Ja...jeg vil selvfølgelig bli lykkelig gift, men tror faktisk jeg heller gifter meg meg en helt grei fyr istedenfor...faktisk!

[LykkeAmelia]

Ja...jeg vil selvfølgelig bli lykkelig gift, men tror faktisk jeg heller gifter meg meg en helt grei fyr istedenfor...faktisk!

haha, det ble FEIL! Vil helt klart bli lykkelig gift med drømmemannen, men viss ikke det skjer, så tror jeg faktisk jeg heller gifter meg med en helt grei fyr i frykt for å bli alene...

[Gjest Stjernedryss]

Søsteren min da det til meg en gang. Alle som vil bli gift, blir gift. Ja, tenkte jeg...men sikkert ikke med drømmemannen/damen. Tror nok at jeg kan bli gift meg en helt ok fyr, men drømmemannen er slettes ikke sikkert...

Tror du at alle som vil bli gift gifter seg?

Nei det tror jeg ikke. Ekteskap i seg selv er ikke så viktig for meg, men drømmer jo om familieliv og en jeg kan dele resten av livet med. Om dette skjer er jeg absolutt ikke sikker på. Jeg tror de fleste som ønsker å gifte seg oppnår det, men langt i fra alle.

[*Numi*]

Det finnes jo folk som finner drømmemannen/dama, men så vil ikke denne personen gifte seg av ulike grunner. Da er det nok mange som heller blir uten å gifte seg, heller enn å bryte opp med drømmepartneren bare for at vedkommende ikke vil gifte seg.

Så nei, alle som vil bli gift blir nok ikke gift. Mange som kanskje ikke ville gifte seg i utgangspunktet blir også kanskje gift, fordi de finner en partner som vil.

[kristian82]

Søsteren min da det til meg en gang. Alle som vil bli gift, blir gift. Ja, tenkte jeg...men sikkert ikke med drømmemannen/damen. Tror nok at jeg kan bli gift meg en helt ok fyr, men drømmemannen er slettes ikke sikkert...

Tror du at alle som vil bli gift gifter seg?

Absolutt ikke! Klart Nei fra min side.

[Andrelinoge]

Nope og nope...

Da eg var 20 var eg klar til å gifte meg og få unger, skjerpe meg og droppe mer av gutten i meg for å bli mann. Men...fekk knust hjertet i staden.

Droppa heile dame greia noen år for å pleie hjertet. Og drive med guttegreier. Årene er gått nu og begynner å bli litt gammel. Tida har flydd fra meg so trur ikke eg blir gift og får unger. Dei som er i mi aldersgruppe er vel gift, samboere, skilte, alenemødre, og har samla mye baggage, + kresne osv.

[Gjest brutal_mann]

Søsteren min da det til meg en gang. Alle som vil bli gift, blir gift. Ja, tenkte jeg...men sikkert ikke med drømmemannen/damen. Tror nok at jeg kan bli gift meg en helt ok fyr, men drømmemannen er slettes ikke sikkert...

Tror du at alle som vil bli gift gifter seg?

Veldig få blir gift med noen de virkelig elsker, for å si det enkelt.

[Gjest Gjest_tina_*]

De jeg kjenner som var giftesyke omtrent før de kunne gå er gift nå!

Jeg tenker at terskelen er litt lavere for dem, på en måte.

Ikke nødvendigvis at de gifter seg med "hvem som helst", men at når de først finner seg en fyr så hiver de ekteskap inn på banen fortere enn andre.

Men klart.. alle får ikke det de vil ha i livet!

Men forutsetningene er nok bedre for de som virkelig vil det, enn for slike som meg som ikke helt bryr meg om konseptet ekteskap i det hele tatt

[Gjest Gjest_Tine_*]

Kjenner flere gamle som sier de alltid drømte om mann og barn men aldri ble gift.

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Nei, tror ikke alle blir gift. Det eksiterer nok noen som ingen vil ha, eller som ikke finner en som matcher dem. Eller som faller for en som ikke har lyst til å gifte seg.

[Gjest gjestdeluxe]

Søsteren min da det til meg en gang. Alle som vil bli gift, blir gift. Ja, tenkte jeg...men sikkert ikke med drømmemannen/damen. Tror nok at jeg kan bli gift meg en helt ok fyr, men drømmemannen er slettes ikke sikkert...

Tror du at alle som vil bli gift gifter seg?

Nei, overhodet ikke.

Jeg er et godt eksempel: 35, single, tiltrekker menn ja, og får tilbakemeldinger på hvorfor i all verden er ikke du opptatt (i single-periodene). Har hatt flere relasjoner og et samboerforhold, men ingen vil gifte seg. Da kan enkelte fjerne kolleger tro at en er lesbisk, eller de lurer på hvorfor er ikke hun der gift.

Ofte sier folk:

- Det skjer når du minst venter det

- Single sender ut signal som gjør at andre er forsiktige med å prøve seg, mens de som er gift med ring på fingeren slapper mer av og flørter mer uforpliktende rundt fordi de allerede har sikret seg

Nei, det begynner jeg å bli lei av å høre, tror ikke på det. Bevisste mennesker går rundt og "minst venter det" hele tiden. Så blir de så lei av at det ikke skjer noe, også går de virkelig rundt og minst venter det, og da skjer det kanskje.

Problemet er egentlig ikke å få menn, det er ganske enkelt. Og det er heller ikke vanskelig å bli gift: det er ingen bragd her i verden å bli gift og få barn, synes jeg. Ser man seg rundt, er det lett å se at en verken behøver å være rik, pen, intelligent eller tynn for å bli gift. Om det er det store målet her i verden, skulle ikke det være så vanskelig å få til.

Så om de styggeste av de stygge presterer å bli gift, og en selv faktisk er attraktiv, hyggelig, har noe å bidra med, har en bra jobb, osv. - og ennå ikke er gift eller har barn (selv om en ønsker det), kan det være årsaker å hente i:

- Barndom og oppvekst (sensitive barn og bad match mellom foreldre og barn)

- Selektiv ("kresen") personlighet

- Rastløshet som gjør at enkelte holder ut i forhold i et par år, og så synes de det er nok - forpliktelsesvegrere, som igjen kan ha sammenheng med oppvekst og personlighet

- De som jobber alt for mye, og er i en jobbspiral døgnet rundt

[Gjest Gjest-en]

Nope og nope...

Da eg var 20 var eg klar til å gifte meg og få unger, skjerpe meg og droppe mer av gutten i meg for å bli mann. Men...fekk knust hjertet i staden.

Droppa heile dame greia noen år for å pleie hjertet. Og drive med guttegreier. Årene er gått nu og begynner å bli litt gammel. Tida har flydd fra meg so trur ikke eg blir gift og får unger. Dei som er i mi aldersgruppe er vel gift, samboere, skilte, alenemødre, og har samla mye baggage, + kresne osv.

Spørs jo på hvor gammel du er ja, men alt under førti ville ikke vert et problem vel.

og gutter kan jo bli fedre leeeenge! (Se bare på Arve Tellefsen)

alenemødre er ikke det verste man kan rote seg borti - bare så det er sagt!

Jeg var sammen med en med barn i fem år, og det er ikke et problem, med mindre man ønsker å se på det som et problem.

For meg var det vare en bonus!

MYE som er verre enn det i min bok!

Men noe slår meg at kanskje det er du som er kresen...?

ikke kan du ha skilte damer, ikke de med barn og ikke de med for mye bagasje...?

Åpne deg opp litt mere mannen!

Ha et åpent sinn på kjærligheten! Den dukker opp når du minst venter det!

Når det gjelder tråden her generellt, tror jeg ikke alle som ønsker det blir gifte.

Maaange har samboere som nekter, og så gir en seg for man vil ikke miste den man elsker ved å mase på et giftermål...

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg ser "godbiter" og flotte folk som ikke er gift i en alder av 45. De finner ingen som passer dem, sier de.

Samtidig hører jeg mye om, og har sett, dårlige ekteskap.

Egentlig er det ikke merkelig at det finnes single folk. Samtidig vil de fleste ha noen å leve med over tid, noen som kjenner dem. Enkelte får til å ha slike relasjoner uten å bo med de eller være gift. Andre bor med en partner i perioder og så alene igjen, men de er fortsatt sammen. Ikke alle klarer et standard forhold der man er i samme hus hele tiden.

[CeeCee]

Jeg tror at alle som VIL bli gift, blir det. De finner en fyr de trives med, føler trygghet med, og gifter seg. Lever ut drømmen de har hatt siden de var småjenter.

Jeg har aldri hatt noen prinsessebrudhvitmarengskjolekirkekakehelefamilienfest-drøm. Klarer meg helt fint uten alt det der. Skal jeg gifte meg en gang, blir det bryllup i Vegas - stil. Kjapt, trygt og billig. Hehe! For meg virker hele bryllupsgreiene som et stort ork, mas og slit. Alt det styret for et papir... Dyrt er det også. Ville heller brukt 40-50 laken på en skikkelig fet reise på noen uker, enn enn å bruke de på en dag. Men det er min mening. Jeg forstår jo at andre synes det er stas.

[Nynaeve]

Jeg tror det som virkelig vil gifte seg, blir gift. Altså de som har det som et mål i livet. Hvis det å gifte seg er viktigere enn det å finne en livspartner. Da jobber man ikke for mye, og har ikke for høye krav til en partner. De andre som gjerne vil, men ikke for en hver pris, blir kanskje ikke alltid gift. Men da er det å finne den rette som er det viktige, ikke det å bli gift.

[Andrelinoge]

Spørs jo på hvor gammel du er ja, men alt under førti ville ikke vert et problem vel.

og gutter kan jo bli fedre leeeenge! (Se bare på Arve Tellefsen)

Er 35

alenemødre er ikke det verste man kan rote seg borti - bare så det er sagt!

Jeg var sammen med en med barn i fem år, og det er ikke et problem, med mindre man ønsker å se på det som et problem.

For meg var det vare en bonus!

MYE som er verre enn det i min bok!

Barnet vil ikke være mitt, det vil være hennes. Eg er bare ein mann i livet hun trenger. Er hun ei god mor vil hun bry seg mer om barnet enn meg, eg vil kome som nr 2 kanskje 3 i livet hennes. Om situasjonen skulle oppstå om eg skulle disiplinere barnet hennes, er faren at hun vil ta barnets side (siden det ikke er mitt).

Hun er skilt (not no-fault), klart mannen kan være død, men det kan og bety at han var voldlig mot henne. Men uansett hun tok ikke det hun sa under bryllaupet alvorlig. Ære og elske deg til evig bla bla vet ikke åssen det går.

Alenemor av valg. Kunstig insiminasjon, gjekk bevisst inn for å bli gravid på byen. Betyr at hun treng ikke ein mann anna enn for sæd, om hun velger meg. Vil eg tenke hun utnytter meg.

Men noe slår meg at kanskje det er du som er kresen...?

Du har sikkert rett, eg er nok kresen. Med eit steinhardt hjerte. Prøver å bruke hodet når eg leter. Siden eg ikke liker ONS. Forkaster eg nok mange bra damer eg kunne truffet den veien. Er romantikker. Mener sex er mellom 2 personer som er glad i kvarandre og ikke med fremmede. Føler eg ikke er kresen på utseendet da, greit om hun er fin da. Vil heller at personligheten og at hun er ordentlig og loyal er viktigere. Hjelper ikke om ei dame er pen om hun er ein sviker og flyfille.

ikke kan du ha skilte damer, ikke de med barn og ikke de med for mye bagasje...?

Åpne deg opp litt mere mannen!

Ha et åpent sinn på kjærligheten! Den dukker opp når du minst venter det!

Når det gjelder tråden her generellt, tror jeg ikke alle som ønsker det blir gifte.

Maaange har samboere som nekter, og så gir en seg for man vil ikke miste den man elsker ved å mase på et giftermål...

Har åpnet meg opp, men da har hjertet blitt rævet ut. Har funne ut at å bruke hodet er tryggest. Har eit åpent sinn når det gjelder kjærlighet, blir eg forelsket. Kveler eg følelsen fordi...det hjelper ikke eit fnugg om hun ikke er forelsket i meg. Da blir bare heile greia trist.

Bagasje? alle har det. Min baggasje er at eg har vært singel nesten heile livet. Hadde puppy love, og ungdoms kjærester. Men aldri etablerings kjæreste (om det er noe som heter det)

Kjenner noen damer eg liker godt, men dei er alltid samen med noen,,,blir det slutt finn dei seg ein ny. 2-3 måneder pause. Eller dei finn seg ein fuck buddy. Rekker ikke å få med seg at dei er singel før dei er tilbake i spelet. Finnes ikke noe mer uappetitttlig enn å bli lagt ann på av ei venninde som har ein fuck buddy. Ja det har skjedd. Har 2-3 venninder som er veldig flørtete med meg. Og eg hører rykter om fuck buddies, eller mistenker det. Er turnoff for meg.

Er nok for sær, og kresen. + for ordentlig for sjekkemarkedet. Beklager greier ikke å opne meg opp. Er ikke bitter har lært å leve med hobbyer, interesser og underholdning. Samliv og giftemål er ikke for alle. Det er ikke det at eg er ikke villig til å gå inn i forholdet 100%. For det er eg, har bare ikke truffet ei ordentlig jente ennå. Og dei som er ordentlige er vel hmm litt unge for meg nu. Eller dei som er ordentlige på min alder og ledige, vel er som å finne ei nål i ein høystakk.

[Gjest Gjest]

Nei det vet jeg at man ikke blir...

Har noen venninner som prøver og prøver.. nå har de kommet over 40 år og prøver så alt for hardt.

Kjenner til eldre som sitter alene og som prøvde absolutt alt.

Har en venninne som var fast bestemt på drømmebryllupet siden hun var 10 år...eneste hun ville. Meget romantisk jente.

Hun prøvde alt stakkars. Til slutt så tok hun bare en fordi han ville ha henne. Men om hun fikk drømmebryllupet? nei det fikk hun heller ikke ... han vil nemlig ikke gifte seg. Så nå bor de sammen da - etter mange år og har det ikke særlig godt. Hun har vel aldri hatt det godt. Tragisk.