Humanistiske seremonier

[Gjest ts]

Hei. Jeg har noen spørsmål angående humanistiske seremonier.

Først og fremst konfirmasjon: Jeg har forstått det slik at konfirmantene går på møter der det undervises og diskuteres om menneskesyn, verdisyn, filosofi o.l. - og at det på en måte skal styrke konfirmantens evne til selvstendig tenking og etisk handling. Stemmer dette? Og hvordan foregår egentlig selve seremonien, altså den dagen man faktisk blir konfirmert?

I tillegg så lurer jeg litt på dette med ekteskap og gravferd. Hva er forskjellene mellom en humanistisk og en kristen seremoni, sånn bortsett fra det religiøse selvsagt. Hvordan gjennomføres det?

Hilsen en som er litt nysgjerrig

[Gjest Dutta]

Jeg kan ikke svare deg på det med gravferd, annet enn at vedkommende vil bli gravlagt på en vanlig gravlund (som er eid av kommunene).

Når det gjelder konfirmasjon er det litt ulikt etter som hvor du bor i landet, men i Oslo skal konfirmantene gjennomgå et kurs (10 kvelder), som tar opp temaer som Livssyn og humanisme, menneskerettigheter, toleranse, samliv og seksualitet, media og påvirkning, identitet, etc. Gjennom kurset er fokuset på evnen til å tenke og mene selv, og stå for det, samt "den gyldne regel".

Etter fullført kurs er det seremoni i rådhuset. Konfirmantene kommer masjerende ned trappen mens det blir spilt en festmasj, før de tar plassene sine. Deretter ønsker gjerne en representant for Human-Etisk Forbund (feks) velkommen. Det er ulike innslag i løpet av seremonien, som sang, dans og musikkstykker, og det blir holdt en tale til konfirmantene av en ekstern taler. I tillegg holder en av konfirmantene tale, og en annen konfirmant leser dikt. Mot slutten av seremonien kommer alle konfirmantene opp på podiet en etter en, for å motta sitt kursbevis (samt en rose) fra den personen som var deres kursleder. Så er det gjerne et musikalsk innslag til, før "Din tanke er fri" (allsang), det hele avsluttes med at konfirmantene masjerer ut av salen til musikk.

Etter det drar de respektive til sine private feiringer.

Når det gjelder bryllup i regi av feks Human-Etisk Forbund eller Sosialhumanistene, kan brudeparet i stor grad utforme seremonien selv. Brudeparet velger lokale (eller ute), mange velger en seremoni som minner om kirkens. Altså: gjestene sitter/står på hver sin side av en "midtgang", brudeparet (eller brud og far evt) kommer inn. Vigsler (eller noen annen) holder en velkomsttale, det er gjerne en del musikalske innslag som solist, allsang, eller feks diktlesing. Vigsler leser vigslerteksten (se feks her), brudeparet svarer "ja" på de rette stedene (forhåpentligvis), og noen utveksler også ringer.

Men - det eneste som er obligatorisk er vigselsteksten (og at dokumenter/vitner er i orden selvfølgelig), ellers kan man gjøre det akkurat som man selv vil.

[Gjest ts]

Tusen takk for et langt og utfyllende svar!

[Gjest antigartner]

Svaret over beskriver humanistisk konfirmasjon på samme måte som jeg har opplevd den andre steder enn i Oslo, så den delen kan jeg bekrefte.

Når det gjelder de andre seremoniene har jeg ikke deltatt i noen av dem selv, men det står en del om dem på Human-etisk forbunds hjemmesider, her: http://www.human.no/templates/Page____170.aspx

Håper det kan være til nytte!

[Kvist]

Dutta beskrev vår vielse ganske godt. Vi beholdt mye av den tradisjonelle rammen rundt seremonien, men i et helt annet lokale enn kirken selvfølgelig. Men talen til vigsleren, sangene og ikke minst løftene var uten religiøst innhold. Vi lovet heller ikke "til døden skiller dere ad", men derimot "å leve i et ekteskap basert på kjærlighet, tillit og respekt". Vi synes det var et viktigere og ikke minst koseligere løfte å gi hverandre.

Vi hadde også signering av ekteskapspapirene som en del av seremonien, både brudepar, forlover og vigsler signerte.

Vår seremoni var den første ikke-kristne bryllupsseremonien både vi og gjestene våre hadde opplevd, og alle gjestene kom bort etterpå og snakket om hvor flott, høytidelig og vakkert det var.

Det jeg har vært med på av humanistisk konfirmasjon var også veldig likt det som ble beskrevet.

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i humanistisk begravelse og bryllup.

Bryllupet: Han som erstattet presten (vet ikke hva man skal kalle han) snakket varmt om paret som skulle gifte seg. Han fortalte om hvordan de møttes, hvordan kjærligheten mellom de to vokste seg sterk osv. Han snakket også om hva ekteskap er, om glede, samhold, frustrasjoner, uenigheter osv. Han la særlig vekt på det positive, det å ha en å støtte seg til, en å dele alt med. Det var en nydelig seremoni!

Begravelsen: Denne handlet utelukkende om den avdøde. Om hvem han var som person, hva han likte å gjøre, hans gode humør og omsorg for alle rundt seg. Jeg syntes det var godt å fokusere på den avdøde, uten å blande inn religion. Seremonien fant sted i et kapell, av mangel på annet egnet lokale. Men vi som var der var både kristne og ateister, og sikkert andre også. Så det å skrelle bort religionen (som vi sikkert kunne være uenige om) og heller fokusere på den personen som vi alle sørget over (der var alle på samme side), følte jeg var en helt riktig ting å gjøre. Det er den vakreste og mest rørende begravelsesseremonien jeg noensinne har tatt del i.