mannens kontakt med sitt barns mor

[Gjest Gjest]

Dere stemødre, på hvilket nivå syns dere det er greit at deres samboer/kjæreste kommuniserer med sin eks?? Jeg mener at man selvfølgelig må ha kontakt med eksen ifht til alt som har med barnet å gjøre, men at det blir på et minimumsnivå. Dvs kun når det er nødvendig. Mulig jeg er noe trangsynt på dette området, men jeg blir litt lei av min manns eks som må ringe og sende ml både på tlf og facebook hele tiden angående avtaler som f.eks allerede er gjort. Jeg er ikke kjempe glad for sitausjonen, men skjønner at de må ha kontakt, det er jo også noe jeg visste på forhånd. Men da ønsker jeg at det ikke skal være mere enn nødvendig, da dette er noe sårt for meg.

Det er mulig jeg er noe treg til å vende meg til den moderne familien som vi nå er og kanksje vil det aldri ble helt lett for meg.

jeg har sagt til min mann at jeg ønsker at de skal ha klare, greie regler ifht henting, tidspunkt osv, så slipper vi så mye frem og tilbake hele tiden og ting går mere av seg selv. Hvordan er det hos dere??

[Gjest Gjest]

Dere stemødre, på hvilket nivå syns dere det er greit at deres samboer/kjæreste kommuniserer med sin eks?? Jeg mener at man selvfølgelig må ha kontakt med eksen ifht til alt som har med barnet å gjøre, men at det blir på et minimumsnivå. Dvs kun når det er nødvendig. Mulig jeg er noe trangsynt på dette området, men jeg blir litt lei av min manns eks som må ringe og sende ml både på tlf og facebook hele tiden angående avtaler som f.eks allerede er gjort. Jeg er ikke kjempe glad for sitausjonen, men skjønner at de må ha kontakt, det er jo også noe jeg visste på forhånd. Men da ønsker jeg at det ikke skal være mere enn nødvendig, da dette er noe sårt for meg.

Det er mulig jeg er noe treg til å vende meg til den moderne familien som vi nå er og kanksje vil det aldri ble helt lett for meg.

jeg har sagt til min mann at jeg ønsker at de skal ha klare, greie regler ifht henting, tidspunkt osv, så slipper vi så mye frem og tilbake hele tiden og ting går mere av seg selv. Hvordan er det hos dere??

Hos oss går det litt opp og ned. Vi har et greit forhold til mor begge to, så det er ikke noe problem om mannen snakker med henne om ting og tang, også tings om ikke har direkte med gutten å gjøre. jeg har ikke lyst å sette noen begrensning, for her regulerer det seg greit selv. Skal sies at mor og jeg godt kan ta en kaffekopp uten at min mann er med:)

Jeg har heller aldri vært sjalu på henne, så det hjelper nok sikkert mye:)

[Gjest ts]

Hos oss går det litt opp og ned. Vi har et greit forhold til mor begge to, så det er ikke noe problem om mannen snakker med henne om ting og tang, også tings om ikke har direkte med gutten å gjøre. jeg har ikke lyst å sette noen begrensning, for her regulerer det seg greit selv. Skal sies at mor og jeg godt kan ta en kaffekopp uten at min mann er med:)

Jeg har heller aldri vært sjalu på henne, så det hjelper nok sikkert mye:)

Her har forholdet vært noe anspent. Hun var noe vanskelig fra starten og kunne reagere på ting som omhandlet meg og min mann og som hun ikke hadde noe med. Derfor tror jeg vel aldri forholdet mellom oss vil bli så bra som deres. Men det er forsåvidt greit nå, selv om vi aldri prater sammen, det skjer kun i situasjoner hvor vi føler at vi må.

[Gjest Gjest]

Dere stemødre, på hvilket nivå syns dere det er greit at deres samboer/kjæreste kommuniserer med sin eks?? Jeg mener at man selvfølgelig må ha kontakt med eksen ifht til alt som har med barnet å gjøre, men at det blir på et minimumsnivå. Dvs kun når det er nødvendig. Mulig jeg er noe trangsynt på dette området, men jeg blir litt lei av min manns eks som må ringe og sende ml både på tlf og facebook hele tiden angående avtaler som f.eks allerede er gjort. Jeg er ikke kjempe glad for sitausjonen, men skjønner at de må ha kontakt, det er jo også noe jeg visste på forhånd. Men da ønsker jeg at det ikke skal være mere enn nødvendig, da dette er noe sårt for meg.

Det er mulig jeg er noe treg til å vende meg til den moderne familien som vi nå er og kanksje vil det aldri ble helt lett for meg.

jeg har sagt til min mann at jeg ønsker at de skal ha klare, greie regler ifht henting, tidspunkt osv, så slipper vi så mye frem og tilbake hele tiden og ting går mere av seg selv. Hvordan er det hos dere??

De jeg kjenner,meg selv inkludert,så var det litt spent i begynnelsen.

Og hvorfor skal det være på minimum? Pga deg? Er det sjalusi som ligger bak?

To som har vert kjæreester,bodd sammen,giftet seg,fått barn sammen,men skilte seg og har et fint forhold,skal de tilfredstille deg?

Vi går gjerne innom en kafe og tar en kaffikopp om vi møtes i byen. Nå er ungene blitt så store at vi treffes i selskaper hos unger osv.

Slik blir det, familien vokser. Det vil komme barnebarn osv.

De vil ha et forhold resten av livet pga barna. Du vil endre syn etterhvert. Og kan du som stemor blande deg i dette? Du er da ikke nødt å ta del i tlf,mld eller hva det måtte være.

Jeg er da på besøk hos min ekssvigermor,og nåværende svigermor. Min xmann stikker innom min mor da han er på de kanter.

Det blir helt unaturlig å kutte ut folk.

Det er vel heller du som må slappe av. Nå har han valgt deg.

[Gjest Gjest]

De jeg kjenner,meg selv inkludert,så var det litt spent i begynnelsen.

Og hvorfor skal det være på minimum? Pga deg? Er det sjalusi som ligger bak?

To som har vert kjæreester,bodd sammen,giftet seg,fått barn sammen,men skilte seg og har et fint forhold,skal de tilfredstille deg?

Vi går gjerne innom en kafe og tar en kaffikopp om vi møtes i byen. Nå er ungene blitt så store at vi treffes i selskaper hos unger osv.

Slik blir det, familien vokser. Det vil komme barnebarn osv.

De vil ha et forhold resten av livet pga barna. Du vil endre syn etterhvert. Og kan du som stemor blande deg i dette? Du er da ikke nødt å ta del i tlf,mld eller hva det måtte være.

Jeg er da på besøk hos min ekssvigermor,og nåværende svigermor. Min xmann stikker innom min mor da han er på de kanter.

Det blir helt unaturlig å kutte ut folk.

Det er vel heller du som må slappe av. Nå har han valgt deg.

Tror nok dette kommer mye an på hvilket forhold man faktisk har til eksen. Det er ikke alle som fungerer så bra som hos din familie.

Og det er ikke snakk om å kutte ut folk i sånne sammenhenger, da det er rett og slett umulig. Jeg tror ikke man kan sammenligne to ulike familier på denne måten, da man er svært ulike i forhold til hvordan man fungerer.

Det som er viktig er at barna har det greit oppi det hele, og man må ikke være så nære venner som å ut å ta en kaffe med ekser for at de skal ha det bra. Slike forhold fungerer rett og slett ikke for alle, og det trenger ikke handle om sjalusi heller

[Gjest mirabelle]

Jeg har et overfladisk men greit forhold til mannens eks. De har stort sett kun kontakt pga barna, men det hender de treffes iblant ellers dersom felles venner av dem er på besøk langveisfra. Noen ganger er jeg med, andre ganger ikke. Det kommer an på hva som passer. Jeg synes det er helt greit, for jeg har ingen grunn til å være sjalu på eksen. Hvorfor skulle jeg det?

[Gjest ts]

De jeg kjenner,meg selv inkludert,så var det litt spent i begynnelsen.

Og hvorfor skal det være på minimum? Pga deg? Er det sjalusi som ligger bak?

To som har vert kjæreester,bodd sammen,giftet seg,fått barn sammen,men skilte seg og har et fint forhold,skal de tilfredstille deg?

Vi går gjerne innom en kafe og tar en kaffikopp om vi møtes i byen. Nå er ungene blitt så store at vi treffes i selskaper hos unger osv.

Slik blir det, familien vokser. Det vil komme barnebarn osv.

De vil ha et forhold resten av livet pga barna. Du vil endre syn etterhvert. Og kan du som stemor blande deg i dette? Du er da ikke nødt å ta del i tlf,mld eller hva det måtte være.

Jeg er da på besøk hos min ekssvigermor,og nåværende svigermor. Min xmann stikker innom min mor da han er på de kanter.

Det blir helt unaturlig å kutte ut folk.

Det er vel heller du som må slappe av. Nå har han valgt deg.

Jeg hadde aldri dratt på besøk hos min ekssvigermor og det hadde aldri min mann godtatt heller. Her ville det blitt svært unaturlig. Men nå har ikke jeg noen barn fra tidligere heller.. I de fleste forhold uten barn antar jeg at ekser er på en måte et tabu område, selv om alle forstår at man har hatt et liv tidligere også. Det betyr bare at ekser er noe man ikke prater noe særlig om, sånn er det i allefall her. Fortid er fortid.

I min manns liv er det to barn fra tidligere og derfor må man selvfølgelig godta at det er en eks der og at det alltid vil være det. Men når forholdet mellom mannen og eksen og deg og eksen er noe mere anspent, så vil det ikke fungere som i ditt tilfelle. Selvfølgelig er det stor sannsylighet at dette går seg til med årene. Men at slike situasjoner er så rosenrødt og lett i alle tilfeller som du beskriver det, er jeg ikke enig i. Det er helt fantastisk at det kan fungere så bra som du beskriver det, men det er ikke virkeligheten hos alle.

Vi har f.eks veldig lett for å bli møtt med motstand hos hans eks, og derfor har min mann en tendens til å gi etter alle hennes ønsker for å unngå en konflikt.

Selvfølgelig skulle man gjerne ønske at det kunne fungert bedre, men sånn er det ikke alltid desverre. Og det er ikke alltid snakk om vanskelige, sjalu stemødre heller. Noen ganger kan det være en vanskelig eks, og da ønsker i allefall jeg kontakten på et minimumsnivå.

[Ulrikke]

Her prater sambo og eksen alt fra en gang i uka til ti ganger om dagen - kommer helt an på hva som skjer.

Ingen av delene plager meg i det hele tatt. Jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis man prøver å regulere hva slags kontakt de skal ha, og hvor ofte osv...

Ungene har godt av å se og høre at mamma og pappa kan snakke sammen om vind og vær (og dem) selvom de ikke bor sammen lenger!

Nei, legg fra deg sjalusien eller usikkerheten eller hva det nå er. La dem ha den kontakten de ønsker. Han har valgt henne vekk, og han har valgt deg. Han kjenner henne godt, og sjansen for at han angrer på den avgjørelsen er vel mikroskopisk! Det eneste du oppnår ved å vise at du vil at han skal begrense kommunikasjonen med henne til et minimum, er vel at han føler seg både kontrollert og "innskrenket", og at han føler at uansett hva han gjør blir det feil for en eller annen. Ingen god følelse, det der!

Vi feirer bursdager sammen, og barnas mor og hennes samboer stikker innom sambos foreldre dersom de er i området. Det gjør de også når vi er der på besøk. Det plager meg med hånden på hjertet overhodet ikke! Svigers derimot, var litt ukomfortable med det i starten, men det var nok fordi de ikke visste helt hvordan de skulle ta det - nå synes de bare det er koselig de også!

Jeg er stemor til tre, og har vært det i sju år! Jeg tør å skrive under på, at det aller, aller beste i denne situasjonen er å se langt forbi sin egen nese, være trygg på egen rolle og situasjon og være romslig og åpen!

Hun er ingen trussel for deg! Det eneste hun er en trussel for, er tankene dine! Og den eneste som kan gjøre noe med dem, det er du! Ikke la tankene gjøre forholdet til mannen din vanskelig!

[Gjest Gjestegjest]

Det siste jeg hørte fra min samboers ex, var da hun ringte meg midt på natten for å fortelle meg at jeg var en xxxxxxx yyyy zzzzz. Så for å si det sånn er forholdet noe anspent.

Samboer og exen har minimalt kontakt nå. I starten var det mas og styr hver gang det skulle være samvær, hun kunne ringe og endre ting 5-10 ganger, nekte å hente, kreve å bli kjørt hit og dit, sette barnet på trappa fordi hun skulle noe annet og alt mulig tull. Det endte med at samboer måtte sette foten ned og være dønn firkantet og aldri fravike avtalen med en millimeter. Ringer hun, svarer han ikke. Kommer hun, ringer han politiet. Samværet er av typen "Per leveres på parkeringsplassen ved Kiwi kl 17:05 fredag og hentes 18:15 på søndag". Det er trist for barnet at det må leve i to verdener. Men ellers blir det bare bråk, og det er ennå verre.

Jeg tror det er masse forskjellige måter å ordne dette på, alt ettersom hvordan situasjonen er. Men det jeg synes høres best ut, er en mellomting. At mor og far klarer å prate til hverandre og ordne det praktiske og ha en grei tone, uten å skulle reise på ferie sammen og spise middag hos hverandre hver helg. Er nå mine tanker om det.

[Gjest Gjest]

I de fleste forhold uten barn antar jeg at ekser er på en måte et tabu område, selv om alle forstår at man har hatt et liv tidligere også. Det betyr bare at ekser er noe man ikke prater noe særlig om, sånn er det i allefall her. Fortid er fortid.

Jeg opplever det ikke på samme måte som deg. Min samboer har barn med eksen, der er det selvsagt naturlig at de har kontakt. Men han har også kontakt med en annen eks, som også er blitt min venninne gjennom han. Og en annen eks har han ikke jevnlig kontakt med, men vi snakker om henne iblant, fordi hun betydde mye for samboeren min i en vanskelig periode i livet hans.

Jeg vet om mange andre som også har kontakt med ekser som venner. For meg er det helt naturlig.

[MAcy]

Vi har også hatt et itt anstrengt forhold til min manns eks kjæreste. Hun tok ikke brudde noen fint og etter 5 år har hun enda ikke klart å gå videre.

Min mann orker ikke leke lykkelig familie med henne på ting i barnehage/skole +++ så han vil ikke gjøre ting med henne av den slagen uten meg. Og hun klarer ikke dele på aktivitetene ++ og blir sur om jeg er med. Vi har derfor et veldig anstrengt forhold. Hun syker oss ned og truer med rettsak, advokater osv når ikke ting går som hun hadde tenkt. har vært så ille at mannen ikke orket å se henne når hun hentet barnet, men det går bedre nå. Jeg merker at jeg blir i dårlig humør av å se henne. Jeg synes ikke det ville vært naturlig for familien om hun gikk å besøkte min manns foreldre/besteforeldre/ søsken. Men hun har besøkt søstra hans og bestefaren og det er ikke greit for han. Min mann kunne aldre vurdert å gå på besøk til noen av hennes familie, da dette er noe barnet gjør når h*n er sammen med moren.

dersom ikke forholdet er helt rosenrødt synes jeg det er greit med faste regler og ikke mer kontakt enn man må. Det er ikke greit for barnet heller om mor /far er sammen og stemningen er dårlig. Da et det bedre md korte hei hallo... som man klarer å¨ta seg litt i sammen på.

[CeeCee]

Når det er barn med i bildet går ikke alltid alt etter planen. Ting må endres, ungen ville være lenger med vennene sine, fotballtreningen ble forsinket, tante Magda kom på besøk, h*n har glemt igjen ditt og datt hos bestemor som må hentes, h*n slo seg vrang... Mye uforutsett kan skje, ting kan dukke opp/ komme i veien for planer. Du skal være glad for at de har så god kommunikasjon. Dersom de ikke hadde vært på talefot kunne det blitt mange konflikter, irritasjon og misforståelser. Ser ikke helt hvorfor du går rundt og irriterer deg over at de har godt samarbeid om barna, og en god tone seg imellom.

Det er DEG han bor med og DEG han vil ha! Det kan virke som om du ikke stoler helt på han. Har han gjort noe som gjør at du bør ha mistanke om at det er noe som truer deres forhold?

[Gjest ts]

Når det er barn med i bildet går ikke alltid alt etter planen. Ting må endres, ungen ville være lenger med vennene sine, fotballtreningen ble forsinket, tante Magda kom på besøk, h*n har glemt igjen ditt og datt hos bestemor som må hentes, h*n slo seg vrang... Mye uforutsett kan skje, ting kan dukke opp/ komme i veien for planer. Du skal være glad for at de har så god kommunikasjon. Dersom de ikke hadde vært på talefot kunne det blitt mange konflikter, irritasjon og misforståelser. Ser ikke helt hvorfor du går rundt og irriterer deg over at de har godt samarbeid om barna, og en god tone seg imellom.

Det er DEG han bor med og DEG han vil ha! Det kan virke som om du ikke stoler helt på han. Har han gjort noe som gjør at du bør ha mistanke om at det er noe som truer deres forhold?

Er helt enig i at det er fint at man er på talefot og at de har et godt samarbeid. Saken er den at i dette tilfellet, så er det mye enveiskjøring. Så samarbeidet fungerer ofte pga at min mann gir seg og lar henne få det stort sett som hun ønsker.

Nei, jeg er ikke sjalu. Er nok sikker på at både min mann og hans eks har det bedre som de har det nå. HUn har også fått seg en ny mann som det virker som hun har det fint sammen med.

Men både jeg og min mann har et noe anstrengt forhold til henne pga at hun har vært noe vanskelig og blandet seg i ting hun ikke har noe med. Jeg har flere ganger observert at hun har kjeftet på min mann uten grunn og da blir automatisk dette ikke en person man ønsker å ha i livet sitt.

Situasjonen er nå en gang som den er, så derfor må hun allikevel være der.

Vi forsøker vel nå alle tre å oppføre oss fint vær gang vi skulle møtes og tonen er helt grei, dog noe anspent kanskje.

Syns det er kjempe fint å høre at det fungerer så fint som det gjør hos så mange, men alle situasjoner er ikke like. Men Man forsøker selvfølgelig å gjøre det beste ut av det.

Kontakt må de uansett ha, men forhold som er såpass anspent som her, er greit å holde på et minimumsnivå syns jeg. Det er i allefall da jeg syns det fungerer best hos oss. Ellers går samarbeidet nokså fint, i allefall så lenge hun får det litt som hun vil.

[CeeCee]

Jeg forstår at du mener de bør holde det på et minimumsnvå. Kanskje mannen din synes det er greit, og ikke gidder å starte noen krangel med henne. Kanskje han kjenner henne såpass godt at det beste er å jatte med, og at hvis han blir taus som i graven blir det bare ennå mer mas? Mulig at han tenker at det er til det beste for barna å ikke legge seg ut med henne?

[Gjest ts]

Jeg forstår at du mener de bør holde det på et minimumsnvå. Kanskje mannen din synes det er greit, og ikke gidder å starte noen krangel med henne. Kanskje han kjenner henne såpass godt at det beste er å jatte med, og at hvis han blir taus som i graven blir det bare ennå mer mas? Mulig at han tenker at det er til det beste for barna å ikke legge seg ut med henne?

Han gjør nok det. MIn mann er egentlig nokså sta og vet hvordan han vil ha det, men når det gjelder henne orker han ikke en evig lang diskusjon.

Det har ofte vært mye frem og tilbake ifht tidspunkt når det gjelder henting og levering, og det har som regel endt opp med at tiden vi har sammen med gutten har blitt kortet ned på. Dvs han kommer hit på kvelden og blir hentet igjen på formiddagen. Dette syns jeg har vært dumt, og derfor mener jeg det hadde fungert bedre med helt klare tidspunkt å forholde seg til, samtidig som det ville bli mindre tlf, forandring i planene osv.

Jeg gleder meg vel litt til gutten er såpass stor at han kan komme og gå litt som det passer seg og ikke er så avhengig av sin mor lengre

[CeeCee]

Skal jeg være helt ærlig, så tror jeg ikke faste tidspunkt hadde vært noen god ide... Det vil alltid dukke opp uforutsette ting. Dersom de da hadde hatt faste tider, ville irritasjonen bare blitt større om disse ikke hadde blitt holdt. Dere får bare smøre dere med tålmodighet. Ting blir bedre med tiden!

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke en ting de dytter fram og tilbake, og kun skal ha kontakt av praktiske årsaker...det er ett levende barns utvikling som de begge deler ansvaret for.

Du ønsker at det skal være minimalt og forutsigbart..slik er det ikke å ha barn..

Dette er det du føler at du trenger for å trygge din hverdag...hva med hva barnet trenger? Når man får barn så er faktisk barna viktigst.

Du er en del av en barnefamilie, og barn bringer det uforutsigare inn i livet, det er hektisk..og slik skal det være.

Barnløse har vært vant med å styre hverdagen sin selv uten å være så fleksibel til andre utenom partnere..men du blir nok vant til det med tiden og ansvaret ditt også vil vokse.

Med årene er det svært mange stemødre som inntar rollen som omsorgsperson for også stebarna.

[Gjest ts]

Det er faktisk ikke en ting de dytter fram og tilbake, og kun skal ha kontakt av praktiske årsaker...det er ett levende barns utvikling som de begge deler ansvaret for.

Du ønsker at det skal være minimalt og forutsigbart..slik er det ikke å ha barn..

Dette er det du føler at du trenger for å trygge din hverdag...hva med hva barnet trenger? Når man får barn så er faktisk barna viktigst.

Du er en del av en barnefamilie, og barn bringer det uforutsigare inn i livet, det er hektisk..og slik skal det være.

Barnløse har vært vant med å styre hverdagen sin selv uten å være så fleksibel til andre utenom partnere..men du blir nok vant til det med tiden og ansvaret ditt også vil vokse.

Med årene er det svært mange stemødre som inntar rollen som omsorgsperson for også stebarna.

Har aldri sagt at de ikke skal ha kontakt når det oppstår uforutsette ting eller ting som krever at far el mor må kontaktes. Har heller aldri sagt at jeg ikke ønsker de skal ha kontakt eller gjøre noe som ikke er til det beste for barnet!!!