Hvordan fortelle en 4åring at h*n skal bli storesøsken?

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Hei!

Min samboer har et fire år gammelt barn, som han har helgesamvær med (ons-man annenhver helg).

Nå venter jeg og min samboer vårt første barn. skal ikke fortelle enda at h*n skal bli storesøsken, men lurer på hvordan vi skal gjøre det når tiden er moden for det. h*n er verdens herligste og liker godt å være hos sin far (og meg da ). Jeg har to tantebarn som er yngre enn h*n, og når de er på besøk, så er h*n veldig opptatt av disse. Så det er helt tydelig at h*n liker godt småbarn.

Det jeg tenker spesielt på, er at h*n skal bli storesøsken. men tenker at det kan være vanskelig å forstå at hun skal få en lillesøster/bror, når det ikke er mamma som har barnet i magen. h'n har ingen søsken fra før.

Jeg og barnet har eg godt forhold, og h*n henvender seg like gjerne til meg som sin far. ingen sjalusi innad i vår lille familie (bare så alle skulle skjønne at det ikke er noen vonde følelser i dette med nyfamilien). Tror kanskje det er jeg som er mest opptatt av at barnet skal føle at h*n er en like stor del av familien, selv om vi får en baby (min første).

[leirbål]

Jeg ville fortalt det som en biologisk mor hadde sagt det. Enkelt og rett frem.

Vent så lenge som mulig, så det ikke blir uendelig lenge for 4 åringen å vente, men før sjansen for at barnehagen el. forteller det.

Jeg tror ikke en 4 åring tenker over at det ikke er mamma som har babyen i magen.

Jeg tror nok at du bekymrer deg unødig, selv om det er flott at du bryr deg om bonusbarnet ditt.

[Gjest Gjest]

Her fikk vi en advarsel fra hans biologiske mor fordi hun mente at dette med et nytt søsken ikke var så lett for han. HUn hadde visstnok pratet med han om det før vi gjorde det, og da sa hun til oss at han ikke hadde vist noe særlig begiestring for det. Mens da vi pratet med han om det var det ikke noe problem i hele tatt. Han kan prate om babyen og være nysgjerrig og spørre om ting.

Så jeg tror det er lurt å være åpen om det og involvere ungen så mye som mulig

[Nigo-san]

Her fikk vi en advarsel fra hans biologiske mor fordi hun mente at dette med et nytt søsken ikke var så lett for han.

Det skulle vel aldri være at det ikke er så lett for henne...?

Neida, stygt av meg å antyde noe slikt. Men ut fra egen erfaring med fireåringer, vil jeg anta at det er fullstendig uproblematisk når barnet allerede er vant til at pappa bor sammen med en annen dame enn mamma. Virker litt som voksen-problematisering, rett og slett.

[Gjest Gjest]

Det skulle vel aldri være at det ikke er så lett for henne...?

Jo, det tenkte jeg også

Og er enig i det du sier. vi voksne lager ofte problemer unødvendig, mens barn er svært flinke til å godta og akseptere. Og de forstår mere enn vi tror

[Gjest Gjest]

Vi er i nesten akkurat samme situasjon. Min samboer har en 4-åring fra tidligere, og vi venter nå vårt første barn. Vi ventet en god stund med å fortelle det, men halvveis i svangerskapet var det så mange andre som visste, at vi da valgte å si det, slik at h*n fikk vite det av oss. Vi fortalte rett frem at jeg hadde en baby i magen, og passet godt på å forklare og svare på alle spørsmål som da kom. Barnet ble helt yr og glad - veldig koselig opplevelse Nå spør det stadig vekk om babyen, og vil ofte kjenne på magen.

Når vi fortalte det, prøvde vi også å gi barnet en måte å måle ventetiden på. Barnet skal få nytt og større rom, og babyen kommer ikke før dette rommet er klart. Vi skal også på ferie først, barnet skal selv ha bursdag, og en del andre ting som skal skje. Så barnet har mange andre ting å glede seg til som ligger nært i tid, og vet at når alt dette har skjedd, så er det tid for babyen å komme.

[La Guapa]

Vi fikk også denne problemstillingen med min manns datter. Mammaen hennes mente det kunne bli vanskelig for datteren ( vi har et godt forhold til mammaen altså)

Men innerst inne slet hun nok litt med at min mann stiftet familie igjen....for datteren ble veldig glad hun. Før fødselen sa hun også til min mann at han ikke måtte "glemme barnet han hadde".....noe som selvfølgelig ikke var aktuellt.

Men.....vi voksne bærer vel ofte på følelser som vi tillegger barna.

[Kvelerslangen]

Mine to stebarn var 6 og 7 da vi fikk vårt første felles barn sammen. Vi ventet også så lenge som mulig med å fortelle det, men det visste seg at de hadde skjønt det for lenge siden, så vi ble ganske lange i maska!!! Det har gått veldig bra alt sammen. Nå kommer det straks enda en baby, og denne gangen fortalte vi det mye tidligere, + at biomor også er mye mer positiv, hun ser vel at det ikke har blitt noe problem at det har kommet småbarn hos far/stemor.