Jeg har ikke en eneste singel venninne. Er 20 år :(

[DaYdReAm]

Jeg er 26, har vært singel i 5 år. å være singel er gøy i perioder. ca et halvt eller et år?

nå er jeg lei av å være singel. har også vært den eneste single jenta i noen år, nå har heldigvis en av mine nærmeste veninner blitt single:)

jeg studerte i fra jeg var 23 til jeg var 25, Gud hvor gla jeg var for å rase fra meg litt da - som singel! Ts: Å flytte på seg høres ut som en god plan. hvis du kan det i forbindelse med jobb osv. evt. være spontan å slutte i jobben? hehe. hvis du ikke har planer om å bli student, så kansje du kan søke etter andre single noen steder på nettet eller noe? det gjelder å være kreativ når en skal skaffe seg nye venner. og det er ikke lett, jeg er i samme situasjon selv! ingen veninner eller bekjente av veninnene dine som er single da? så du kan komme i kontakt med?

det værste jeg vet er forresten å være der hvor det går i par-prat som nytt kjøleskap, hagearbeid, hvilke pulverkaffe som er best og at pålegg er best i de gode gamle orginalembalasjene? i slike stunder er jeg faktisk glad for at jeg er singel!

jeg er forøvrig en slik person som må ha frihet i mitt forhold, det vil si at jeg har tid til meg selv og mine venner også.

lykke til!

[Gjest Gjest_LykkeAmelia_*]

Jeg er 26, har vært singel i 5 år. å være singel er gøy i perioder. ca et halvt eller et år?

nå er jeg lei av å være singel. har også vært den eneste single jenta i noen år, nå har heldigvis en av mine nærmeste veninner blitt single:)

jeg studerte i fra jeg var 23 til jeg var 25, Gud hvor gla jeg var for å rase fra meg litt da - som singel! Ts: Å flytte på seg høres ut som en god plan. hvis du kan det i forbindelse med jobb osv. evt. være spontan å slutte i jobben? hehe. hvis du ikke har planer om å bli student, så kansje du kan søke etter andre single noen steder på nettet eller noe? det gjelder å være kreativ når en skal skaffe seg nye venner. og det er ikke lett, jeg er i samme situasjon selv! ingen veninner eller bekjente av veninnene dine som er single da? så du kan komme i kontakt med?

det værste jeg vet er forresten å være der hvor det går i par-prat som nytt kjøleskap, hagearbeid, hvilke pulverkaffe som er best og at pålegg er best i de gode gamle orginalembalasjene? i slike stunder er jeg faktisk glad for at jeg er singel!

jeg er forøvrig en slik person som må ha frihet i mitt forhold, det vil si at jeg har tid til meg selv og mine venner også.

lykke til!

Det er ikke lett dette her...Skjønner ikke hvor jeg kan finne meg nye venner heller :/

Jeg vil ikke slutte i jobben, trives godt..skal videreutdanne meg fra jul av, som jeg får betalt av jobben.

Jeg får vel smøre meg med tålmodighet og tenke at jeg får meg en kjæreste en gang jeg også...I dag har jeg faktisk en ganske bra dag, det er deilig, for jeg må ærlig innrømme at det er flest ensomme.

Øsnker deg en fin fredagskveld! :D

[Gjest Gjest]

Vet hvordan du har det...

Er ikke den eneste single i vennegjengen, men av oss som bruker å dra ut, og blant mine aller beste venninner er jeg den eneste single. Har alltid vært det, og de gangen jeg har hatt noe på gang med noen har det ikke fungert. Og det er kjedelig det. Får stadig høre "skal ikke du også få deg type snart?", eller "hvorfor er egentlig du singel?"...

Er liksom ikke singel av valg, det er vanskelig å møte noen. Spesielt hvis man har dårlig selvtillit. Det som er kjedelig er jo også når man går glipp av alle par begivenheter, for hvem gidder vel å være den eneste single hver gang alle parene møtes og sitter opp på hverandre?

I tillegg er ikke ensomheten noe koselig. Dessuten synes ikke jeg det er så morsomt å være singel, er ikke typen som drar ut på byen og flørter, er mer den jenta som passer i et forhold.

[Gjest Gjest_tine_*]

Oioioi.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt i noe som helst her. Er det jeg som er unormal?

Da jeg var 20 var de fleste av vennene mine single som meg, nå 6 år senere så er en del av dem etablerte. Men det betyr bare at det har blitt flere venner på meg! Noen av guttekompisene mine er litt dårlige på å involvere kjæresten sin i ting vi gjør sammen (jeg tror ofte de liker å holde kjærester og (jente)venner separert), men typene til samtlige av mine nære venninner har blitt veldig nære venner av meg og. Har til og med bodd med noen av dem, og reist på ferie sammen med dem som den eneste single.

Ikke prater de noe særlig om babyer eller bryllup, og i så fall så er jo jeg med i samtalen og fordi jeg er interessert i deres liv. Sitter aldri alene om kveldene heller, de fleste parene jeg kjenner går ut mer enn meg og inviterer meg alltid med enten de bare skal sprette en vin hjemme, ha fest eller ta noen øl ute.

Jeg trodde dette var normalen.. hva skal man med single venninner når det er enda bedre å ha en venninne med en ekstra kamerat på kjøpet?

[Gjest Gjest]

Altså, selv om noen av venninnene mine er opptatt, så blir jeg jo alltid invitert med på ting selv om typene skal være med, er jo bare koselig. Og jeg er selvfølgelig interessert i å høre venninnene mine prate om forholdet sitt. MEN å blir med en helgetur der det bare er par er uaktuelt. Og det er kjedelig å være singel når man er ute og de opptatte venninnene får mest oppmerksomhet. I tillegg til at man selv vil ha noen å dele "det" med, som de opptatte har.

[Gjest Kavring]

Syns det er så rart å være utrolig kresen og samtidig ha ufattelig dårlig selvtillit..Er ikke det litt selvmotsigende? De jeg kjenner med super dårlig selvtillit er jo mennesker som bare blir sjeleglad om en gutt/jente viser de oppmerksomhet og heller krever alt for lite av partneren enn alt for mye...Ikke ment som kritikk altså...bare lurer...må jo såklart være en som faller i smak da, å har du en "kresen" smak er jo det en ærlig sak hehe...

Det er forskjell på det å ha dårlig selvbilde og det å ha dårlig selvtillit da.

Jeg også kjenner meg så altfor godt igjen i det TS beskriver. Jeg er den eneste single, mens de andre har barn og/eller samboer.

Føler jeg har blitt "dumpa" av bestevenninna mi, for nå har hun endelig fått seg kjæreste. Dette var noe vi pratet om masse på forhånd, at vi skulle holde sammen uansett, men slik ble det neimen ikke...

Jeg er glad jeg har familie og jobb. Og så får jeg bare håpe på bedre tider

[Gjest Stjernedryss]

Oioioi.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt i noe som helst her. Er det jeg som er unormal?

Da jeg var 20 var de fleste av vennene mine single som meg, nå 6 år senere så er en del av dem etablerte. Men det betyr bare at det har blitt flere venner på meg! Noen av guttekompisene mine er litt dårlige på å involvere kjæresten sin i ting vi gjør sammen (jeg tror ofte de liker å holde kjærester og (jente)venner separert), men typene til samtlige av mine nære venninner har blitt veldig nære venner av meg og. Har til og med bodd med noen av dem, og reist på ferie sammen med dem som den eneste single.

Ikke prater de noe særlig om babyer eller bryllup, og i så fall så er jo jeg med i samtalen og fordi jeg er interessert i deres liv. Sitter aldri alene om kveldene heller, de fleste parene jeg kjenner går ut mer enn meg og inviterer meg alltid med enten de bare skal sprette en vin hjemme, ha fest eller ta noen øl ute.

Jeg trodde dette var normalen.. hva skal man med single venninner når det er enda bedre å ha en venninne med en ekstra kamerat på kjøpet?

Du er nok ikke unormal, men uvanlig heldig er du jo. Det er slettes ikke alle par som er like flinke til å be med seg single venner.